– Det er helt riktig at vi har vært kritiske til den sittende israelske regjeringens opptreden i Gaza og på Vestbredden. Vi har vært opptatt av å si at vi mener at mye av det de driver med er i strid med internasjonal lov. Jeg mener det må være lov å si, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Dagsavisen.
– Jeg er i prinsippet åpen for dialog med alle. Jeg ønsket å snakke med israelske myndigheter, også deres relativt ferske utenriksminister, fortsetter han.
Tirsdag fikk Nettavisen bekreftet at Israels utenriksminister Israel Katz ikke vil møte Eide under den norske utenriksministerens kommende besøk til regionen.
Eide oppsummerer overfor Dagsavisen hva som har skjedd: Da han nylig møtte Katz i Washington i forbindelse med Nato-toppmøtet, foreslo Eide å reise til Israel for å høre deres perspektiver. Inntrykket var at også Katz ønsket det, og de ble enige om å følge opp med datoer for besøk. Da Norge tok kontakt, fikk de som svar at Israel ikke ønsket et møte mellom de to ministrene. Det er ifølge Eide det eneste offisielle de har hørt, det har ikke vært snakk om at den norske utenriksministeren ikke er velkommen i Israel.
– Jeg tar det til etterretning, men jeg synes at det er dumt. Jeg mener det er viktig å snakke sammen, spesielt hvis man er uenige. Det er lov til å si nei eller ja til møteforslag, sier Eide.
Les også: Eide: – Norge er og har alltid vært en venn av staten Israel
– Det går jeg ikke med på
I israelske medier har det imidlertid blitt en større sak, og David Mencer, som er pressesjef for Israels statsminister Benjamin Netanyahu, sa onsdag til TV 2 at Eide er uønsket.
– Jeg har registrert at Norges utenriksminister vil besøke Israel, og til det må jeg bare si at han ikke er velkommen. Norge er et av landene som, midt i denne krigen etter massakren 7. oktober, har funnet det for godt å feilaktig anerkjenne en palestinsk stat, sa Mencer.
– Så til nordmenn og regjeringen i Norge, spesielt, eller ikke til det norske folk, men til regjeringen i Norge, sier vi dette høyt og tydelig: Norge, vi har nok jødehatere lokalt i Hamas i Gaza, vi trenger ikke importere deres støttespillere fra utlandet, sa han.
Eide sier til Dagsavisen at både han og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har vært tydelige på at pressesjefen har fremmet påstander de mener er svært urimelige og svært sterke.
– Det kan ikke være sånn at å kritisere en stats oppførsel, å mene at det er i strid med både folkeretten og humanitærretten, er uttrykk for antisemittisme. Det går jeg ikke med på, og jeg mener det er uheldig at de sier sånt. Det eksisterer en reell og farlig antisemittisme, som har vokst de siste ni månedene. Det må vi stå sammen mot, og begrepet bør ikke misbrukes når det er snakk om legitim kritikk av staten Israels atferd. Jeg mener den sammenblandingen er feil.
Avviste klart
Støre fordømte angrepet på Israel 7. oktober allerede samme dag. Han konstaterte også etterpå at Hamas må kategoriseres som en terroristorganisasjon, skriver NTB.
– Det er helt feil at Norge ikke har fordømt Hamas. Det er en grov påstand. Israel vet dette er feil, sa Støre til NRK onsdag kveld.
– Hvordan vil du beskrive forholdet mellom Norge og Israel nå?
– Staten Norge og staten Israel har dype relasjoner, og det er fortsatt mye samarbeid. Men det er klart at forholdet til Israels sittende regjering er preget av at vi mener det er de som har endret Israel, og det i en veldig alvorlig retning, sier Eide til Dagsavisen.
Eide understreker at han anser både seg selv og Norge som en venn av Israel, at han ønsker landet vel og anerkjenner deres rett til sikkerhet. Men at han mener av mye av det dagens regjering gjør, er svært bekymringsfullt.
– Det har vi gitt uttrykk for. Vår dør er åpen, vi er alltid åpne for dialog. Vi snakker med mange vi er dypt uenige med. Noen ganger er det derfor vi snakker med dem.
Utenriksministeren minner om at det Norge sier om Israel, er noe stadig flere andre også gjør. Selv innad i Israel. Eide mener at Norge har fått mye kritikk av Israel fordi de var tidlig ute med å blant annet snakke om våpenhvile og være kritiske til framferden i Gaza.
– Vi sa tidlig det mange har sagt seinere. Om det betyr at vi er mer kritiske eller bare tøffere til å si det, er vanskelig å si. Jeg opplever at når jeg snakker med andre europeiske kolleger, så deler de analysen, men av politiske grunner er de mer forsiktige. Men det blir mindre og mindre av det nå. Det har blitt mer mainstream å si det Norge har sagt.
– Vi har gått litt i front. Kanskje det også gjør at den israelske regjeringen, ikke Israel, det er viktig å skille der, er tøffere i tonen mot oss.
Les også: Ødelagte trær og vold – slik er det for bøndene på Vestbredden (+)
Anerkjente Palestina
I mai anerkjente Norge Palestina som en selvstendig stat. Eide sa da at alternativet til en tostatsløsning er en stadig mer blodig og vanskelig situasjon i hele Midtøsten. Kort tid etter nyheten ble kjent, meldte Israel at de ville hente sin ambassadør ut av Oslo. I en uttalelse gjengitt av nyhetsbyrået AFP, sa Israels utenriksminister at de ikke kom til å la dette passere i stillhet.
Dagsavisen snakket da med flere eksperter, blant dem Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved UiO og seniorforsker i Peace Research Institute Oslo (Prio). Waage sa at Norge forlot politikken ført de siste 30 årene, under Oslo-avtalene på 90-tallet.
Espen Barth Eide sier at Norge på forhånd informerte Israel om at anerkjennelsen var på vei.
– Og vi visste at de ikke likte det.
Samtidig er det akkurat nå ingen prosess å mekle i, fortsetter Eide. Norge leder giverlandsgruppa for Palestina, men mekling, slik det for eksempel var før Oslo-avtalen kom på plass i 1993, er ikke på gang.
– Helt uavhengig av vår anerkjennelse har jeg ment at det at et vestlig land flyr inn og lager fred, ala 1993, er veldig nittitalls.
Les også: Norge anerkjenner Palestina som stat. Hva innebærer det?
«Eksistensiell fare»
Norge har koblet seg på det som omtales som det arabiske fredsinitiativet. Sentralt er opprettelsen av en palestinsk stat innenfor anerkjente grenser i bytte mot normalisering av forholdet mellom sentrale arabiske stater og Israel, men også demobilisering av Hamas med internasjonal hjelp. Eide går inn for det han omtaler som en «Oslo-prosessen 2.0»; norsk Midtøsten-politikk oppdatert ut fra dagens virkelighet. Han mener en feil som ble gjort sist, var at det ikke var noe tidsperspektiv for når prosessen skulle komme i havn.
– Det ble lagt til grunn at både Israel og palestinerne hadde ledere som ønsket å lykkes, de tok ikke høyde for at det kunne komme en regjering som ikke ville levere. Vi så kanskje ikke at vi dermed bygde inn et slags rom for de som ønsket å sabotere, eller evig utsette, tostatsløsningen. Selv om en palestinsk stat i dag kan virke materielt sett lenger unna, er den politisk nærmere enn på lenge.
Et flertall i den israelske nasjonalforsamlingen, Knesset, stemte onsdag imidlertid for en resolusjon som tar prinsipiell avstand fra opprettelse av en palestinsk stat. I resolusjonsteksten, som ble vedtatt med 68 mot 9 stemmer, omtales en palestinsk stat som en eksistensiell trussel mot Israel, skriver NTB og gjengir avisa Haaretz.
Eide mener det er viktig å trekke fram to ting etter avstemningen. Den første er at Israel er svært preget av den pågående krigen, og at folk fortsatt er i sjokk etter angrepet 7. oktober. Han har forståelse for det, og viser til at mange i Norge ser flere og nærmere bilder av hva som foregår på Gazastripen, enn hva innbyggerne i for eksempel Jerusalem gjør.
På den andre sida var det klart da Israel ble opprettet i 1948, noe blant andre Norge støttet, at det lå en forventning om at det Eide omtaler som «det palestinske spørsmålet», også måtte løses. En palestinsk stat er altså ingen ny idé.
– Akkurat som vår støtte til Israel, vi støtter deres rett til trygghet og til å blomstre innenfor grensene, er det et annet folk der også. De har også rettigheter. Nesten alle andre enn Israel mener det, og det må Israel forholde seg til. Rent juridisk er det å okkupere palestinsk land helt i klart i strid med folkeretten, sier Eide, og fortsetter.
– Israel kan ikke ha evigvarende veto mot det som skjer i området som ikke er tilkjent Israel. De er nabo og har medbestemmelse, men de har ikke veto mot en palestinsk stat. Vi er ekstra tydelige på det.
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
Betydning av ord
Flere anklager om folkemord og etnisk rensing har blitt rettet mot Israel i tida etter Hamas-angrepet. Sør-Afrika har blant annet klaget Israel inn for den internasjonale domstolen i Haag (ICJ). ICJ, som er FNs øverste juridiske organ, sa i januar at domstolen vil fortsette å behandle saken for å vurdere om Israel begår folkemord på Gazastripen. Prosessen kan ta flere år. Israel har avvist alle anklagene.
Fredag var det ventet at domstolen skulle komme med en uttalelse om israelsk okkupasjon.
Krigen i Gaza raserer videre og nesten 39.000 mennesker er drept. På spørsmål om norsk kritikk av Israel, og ordene, egentlig har noe å si, svarer Eide at han i det lange løp tror det.
– Det er en fortvilende situasjon at dette bare pågår, men jeg opplever at en del jeg har kontakt med i Israel er bekymret for Israels omdømme og om det ivaretar landets sikkerhet på sikt. Mange miljøer ser dette. Jeg snakker mye med israelske medier og sier til dem at vi er for Israel og drømmen om at den jødiske stat skal lykkes. Det er ikke det det dreier seg om. De er underlagt de samme plikter som resten av oss. Hvis Israel gjør noe vi ikke ville akseptert av andre, er det fortsatt ikke greit.
– For Israels del er det beste på sikt å tillate en palestinsk stat, basert på de moderate palestinske kreftene. Ikke Hamas, som på mange måter er det motsatte.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
