Konflikten i Midtøsten eskalerte i helgen, da 12 barn og unge ble drept på en fotballbane i de israelskokkuperte Golanhøydene. Israel har lagt ansvaret for angrepet på den libanesiske Hizbollah-militsen. Også USAs utenriksminister Antony Blinken uttalte søndag at alt tyder på at raketten var fra Hizbollah, ifølge NTB.
Natt til søndag gjengjeldte israelske styrker angrepet med en rekke nye angrep mot Hizbollah-mål inne på libanesisk territorium.
Både Hizbollah og libanesiske myndigheter benekter at det er den sjiamuslimske organisasjonen som står bak angrepet. Ifølge The Times of Israel ønsker Libanon nå en internasjonal etterforskning av angrepet, og advarer mot en videre eskalering av konflikten.
De siste månedene har det vært en rekke kamphandlinger langs grensen mellom Israel og Libanon, og flere er drept. Hva er det som skjer?
Les også: Frykt før valget: – Jeg går bare ut når jeg virkelig må (+)
Hvem er Hizbollah?
Hizbollah er en sjiamuslimsk islamistbevegelse, og politisk parti, som har sin opprinnelse i Libanon og Iran. Ifølge Store Norske Leksikon var det i 1982 at gruppen hadde sin framvekst, med opprinnelse i sjiamuslimske tilstrømninger til regionen på 60- og 70-tallet. Nyhetsbyrået Reuters forklarer at Hizbollah, oversatt til «Guds Parti», ble opprettet i Iran i 1982 for å nedkjempe den israelske invasjonen av landet samme år.
Libanesiske Hassan Nasrallah er i dag leder for organisasjonen, og har vært det siden 1992. Gruppen omtales som en av de mest betydningsfulle politiske grupperingene i Libanon, og har flere ganger blitt kalt «en stat i staten». Det skyldes utstrakt politisk og militært nettverk.
Flere land, deriblant USA og Storbritannia, regner Hizbollah som en terrororganisasjon. EU anser også Hizbollahs militære ving for å være en terrororganisasjon.
Les også: – Russere glemmer ikke
Hvem er deres støttespillere?
Hizbollahs mektigste støttespiller er Iran, som støtter flere andre grupper i Midtøsten. En rekke Iran-støttede grupperinger, blant dem Hizbollah, Houthiene i Jemen og Hamas i Palestina, inngår i den såkalte Motstandsaksen. Med støtte fra Iran har de Israel som sin felles militære fiende, forklarer nyhetsbyrået Reuters.
En annen støttespiller er Syria, til tross for at syriske styrker i 1976 invaderte Libanon. De ble værende til 2005.
Les også: Ekspert om angrepene: – Den okkuperte befolkningen blir rammet
Selv om Hizbollahs militære handlinger ikke har umiddelbar støtte fra libanesiske myndigheter, har de innflytelse på en betydelig del av parlamentet i landet. Dessuten er de også i dag, sammen med sine politisk allierte på nasjonalt nivå, en av de største stemmene for den sjiamuslimske delen av den libanesiske befolkningen. Ifølge FN-sambandet utgjør den halvparten av den muslimske befolkningen i landet, som ligger på like over 60 prosent av befolkningen som helhet.
Hva går dagens konflikt ut på?
Ifølge Reuters åpnet Hizbollah ild mot Israel 8. oktober 2023, som var samme dag som den israelske krigføringen startet i Gaza, dagen etter Hamas-angrepene i Israel. Siden den gang har Hizbollah uttalt ved en rekke anledninger at de ikke kommer til å stanse angrepene mot nabolandet i sør før en våpenhvile i Gaza trår i kraft.
Situasjonen mellom Israel og nabolandene har vært spent gjennom nesten 80 år, og situasjonen eskalerte nok en gang da en krig mellom Hizbollah og Israel brøt ut sommeren 2006. FN måtte sende inn nye styrker etter en periode hvor de hadde trukket seg gradvis ut av regionen.
Konfliktnivået har eskalert ytterligere de siste dagene, og flere frykter nå at nok en større krig skal oppstå i de berørte områdene.
Les også: EUs toppdiplomat boikotter Orban: – Han er barnslig
Hva slags rolle spiller Hizbollah i Libanon?
I utgangspunktet er det den sjiamuslimske befolkningen som har vist sin støtte til Hizbollah, men ifølge nyhetsnettstedet The New Arab er det nå også en økning i støtten fra de andre gruppene – hovedsakelig sunnimuslimer, drusere og kristne i landet. The Guardian skriver at støtten hovedsakelig har basert seg på motstanden rettet mot Israel de siste året.
De siste årene, før 7. oktober, hadde imidlertid støtten fra befolkningen blitt mindre, både på grunn av gruppens støtte til det syriske regimet og president Bashar al-Assad, og den betydelige innflytelsen til Iran. Mange libanesere er kritiske til alliansen mellom de to landene og Hizbollah, da de fremmer udemokratiske regimer.
Fra valget i 2018 hadde Hizbollah og deres allierte partier et flertall på 72 seter i det libanesiske parlamentet, men gikk ned til 62 av 128 plasser etter valget i 2022, meldte BBC. Al Jazeera rapporterte at Hizbollah og de allierte partiene etter valget satt igjen med 58 seter.
Les også: Palestinske teaterstudenter får innvilget visum til Norge
Hva er sammenhengen med Israel-Palestina-konflikten?
Ett av hovedpunktene for både grunnleggelsen av Hizbollah og dages konfliktnivå, er spenningene mellom den islamistiske gruppen og staten Israel. Fram til år 2000 var Sør-Libanon okkupert av Israel. Landet var i tillegg okkupert av Syria fram til 2005.
Tidlig etter den israelske invasjonen av Gaza i oktober 2023, skrev Al Jazeera om libanesere som strømmet til gatene for å vise sin støtte til den palestinske befolkningen. Senere rapporterte nyhetsnettstedet at befolkningen var frustrerte over det internasjonale samfunnets støtte til Israel. Helt siden opprettelsen av staten Israel har Libanon huset hundretusenvis av palestinske flyktninger, som ifølge FN-sambandet var en av årsakene til borgerkrigen som brøt ut i landet i 1975.
– Jeg er ikke palestinsk, men jeg bor blant dem og vet hva de føler og hva de tenker. Framtiden deres er der (i Gaza). Jeg håper de kan dra tilbake til hjemmene sine. Mange av dem har fortsatt nøklene sine i hendene, sa Abu Mohammed fra Beirut til Al Jazeera.
Palestinske Hamas, som utførte terrorangrepene i Israel 7. oktober i fjor, har også en sterk tilstedeværelse i Libanon. Selv om Hamas og Hizbollah er to forskjellige grupper, har de ifølge Politico tette bånd som ligger til grunne for et samarbeid i konflikten mot Israel.
– Vi har veldig sterke relasjoner med Hizbollah. Vi samarbeidet med Hizbollah før og etter angrepet på Israel, og nå er vi i fullt samarbeid, uttalte Ahmed Abdul-Hadi, en av Hamas’ øverste representanter i Beirut, i oktober.
Mediehuset skriver derimot at Abdul-Hadi nektet for at Hamas hadde orientert Hizbollah om angrepene i forkant, og at de ikke var medansvarlige for terroren 7. oktober.
Tidligere har det palestinske partiet Fatah vært mest populært blant palestinere i flyktningleirer i Libanon. The Guardian omtalte derimot i april at støtten til Hamas har økt i Libanon, særlig blant den palestinske befolkningen, i takt med den voksende misnøyen mot Fatah. Til avisen pekte den franske forskeren Marie Kortam likevel på at støtten til Hamas ikke nødvendigvis er synonymt med støtte til terroren mot Israel.
– Folket skiller veldig godt mellom Hamas sin militære fløy og det politiske partiet, sa hun.
Les også: Fant døde katter i en sekk i havet
Les også: Kamalas visepresidenter
