Det knyttes stor spenning til den første debatten mellom de to i denne valgkampen, og den første på fire år.
I halvannen time skal de to kamphanene, president Joe Biden for Demokratene og utfordrer Donald Trump for Republikanerne, duellere på direktesendt TV torsdag kveld i Atlanta, Florida (03.00 natt til fredag norsk tid).
Neste gang de står mot hverandre på podiet er i september.
– Et typisk kjennetegn er at sittende president taper første debatt. Årsaken er at de ikke har debattert på fire år, sier professor og USA-ekspert Hilmar Mjelde til Dagsavisen.
– Landet veldig polarisert
Mjelde er professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet og følger amerikansk politikk tett. Han mener samtidig at:
- Sittende president Biden kan ha ett fortrinn.
- Debatten har liten betydning for utfallet av valget som kommer.
- Formatet på den kommende TV-debatten må ses i et historisk perspektiv.
Andre vurderer presidentdebatten som kanskje den viktigste noensinne.
– Det her er muligens den viktigste presidentdebatten noensinne. Landet er veldig delt og polarisert, og derfor er det så mye på spill, sier Aaron Kall, som forsker på presidentdebatter ved University of Michigan, til AP, ifølge dansk TV 2.
Aldri før har den første debatten mellom to presidentkandidater kommet så tidlig, og her er bakgrunnen for det. I tillegg er Biden og Trump som kjent de to eldste presidentkandidatene gjennom historien. Legg til at den ene nå er dømt i en straffesak.
Les også: Spår Trump-nederlag: – Biden vet nøyaktig hva han gjør
Kontroll på Trump og Bidens mikrofoner
Én ting til gjør denne debatten spesiell – særlig når vi husker hvordan Trump til stadighet avbrøt Biden under TV-debatten i 2020, og Biden til slutt ba Trump – presidenten – om å holde kjeft (se You Tube-video under).
Kandidatene har nemlig gått med på å la CNN styre mikrofonene og la den halvannen time lange debatten gå uten publikum. Både kandidatene selv og teamet rundt dem ønsket seg bort fra det gamle formatet, og mer innflytelse over hvordan debattene skulle skje, ifølge Mjelde.
– Det har vært misnøye med debattkommisjonen i begge partiene, om alt fra tidspunktet for debattene til for høy showfaktor. Det har vært klart i noen år at den formen sto for fall. Kommisjonen for presidentdebatter, som den heter, har vært et tverrpolitisk samarbeid. Den har hatt regien på alle presidentdebattene siden 1987. Tanken bak var at en uavhengig kommisjon ville lage bedre debatter til landets beste, forklarer Mjelde.
Trump skal i ettertid av 2020-debatten ha sagt flere ganger at han vet at han avbrøt Biden for mange ganger, ifølge New York Times-journalist Maggie Haberman. I et intervju med Anderson Cooper på CNN i forrige uke, fortalte hun også at Trump denne gangen forbereder seg på å svare ut politiske saker – selv om han ikke liker den type forberedelser. Det melder den Washington-baserte, politiske avisa The Hill.
Det mer dempede debattformatet det nå er lagt opp til, innebærer blant annet at bare den som har ordet vil ha lyd i mikrofonen. Ellers er det også lagt opp til et debattformat i sin reneste form: Valgkampansatte får ikke ha kontakt med sin kandidat før debatten er ferdig, Trump og Biden står på podiet uten forhåndsskrevne notater og bare med penn og papir og en flaske vann, ifølge CNN.
Ved myntkast har Biden valgt å stå på TV-seernes høyre side framfor å få siste ordet. Så kan man bare spekulere i om han håper at Trump skal gjøre seg bort i siste runde eller om han selv ønsker mest oppmerksomhet: Høyre side på skjermen, med to personer i bildet, skal nemlig være den siden øynene dras mest mot. Derfor skal det også være grunnen til at mange talkshow-verter gjerne er plassert slik.
Les også: Ekspert om USA-valget: – Et kart som favoriserer Trump
Kennedy og Nixon banet vei
Rammene for gjennomføringen vil gjøre presidentdebatten mindre showpreget, mener professor Hilmar Mjelde, som peker på valgåret 1960 som sentralt i denne strategien.
– Det nye i år er at kandidatene har skrotet den tradisjonelle debattkomiteen og avtalt egen debatt med CNN. Det har også fristilt formatet. CNN ser til 1960-debatten mellom Kennedy og Nixon. Den var en milepæl i amerikansk TV-historie og startskuddet for moderne valgkamp, påpeker Mjelde og fortsetter:
– 1960-debatten har fått en nesten mytisk status. Det enkle formatet blir sett som forbilledlig og både politikere og media tror debatten avgjorde 1960-valget, selv om den neppe gjorde det, mener Mjelde, og utdyper:
– Republikanerne hadde da sittet i to perioder. Da blir det vanligvis maktskifte fordi velgerne er lystne på forandring. Valgkampens hendelser har også en tendens til å nulle hverandre ut. En dårlig debattopptreden kan nulles ut av et godt regissert landsmøte. Nixon ba om en tredje periode på rad i Det hvite hus for partiet hans. Unge John F. Kennedy var den perfekte kandidaten for Demokratenes «tid for noe nytt»-budskap.
Han trekker også paralleller mellom dagens situasjon for Biden og hva daværende visepresident Richard Nixon sto overfor mot senator John F. Kennedy i 1960, som førte til at Kennedy ble president. Nixon ledet siden landet i perioden 1969–74.
– En annen likhet mellom 1960 og 2024 er frykten for at Biden skal gjøre en dårlig figur og tape, som Nixon gjorde i 1960. Nixon var ubarbert og svettet, og det blir nå husket som katastrofalt for Nixon, noe det ganske sikkert ikke var, framholder Mjelde.
Han mener det er verdt å merke seg at CNN-sjefen, britiske Mark Thompson, er tidligere BBC-sjef.
– Han tar med seg den europeiske TV-debattkulturen, som er mindre showpreget, poengterer Mjelde.
Les også: Pengene strømmer inn til Trumps valgkamp etter kjennelsen
Mener Trump kan «ta en Reagan»
De TV-sendte presidentdebattene spiller på den ene siden en viktig rolle inn mot valgkampen, men er mindre viktige for valgresultatet, mener den norske professoren.
– Debattene er viktige fordi de tiltrekker seg et stort publikum og enorm mediedekning. De gir informasjon til velgerne og kan skape interesse for valget. De har imidlertid kun en beskjeden effekt på utfallet av valget. Økonomiens tilstand, velgernes partitilhørighet og regjeringsslitasje betyr langt mer.
– Hva forventer du av Trump og Biden, og hva vil de forsøke å ta hverandre på?
– Trump vil angripe Biden på høye priser i butikkene og kaoset på Mexico-grensen. Dette er både Trumps sterkeste saker generelt og de to viktigste sakene for velgerne. Biden vil framstille Trump som radikalisert og minne om kaoset i Trump-årene (Trumps presidentperiode, journ.anm.). Vi vet at det er dette Biden-teamet trener på nå om dagen.
– Hvilke ess har de to i ermet?
– Den som overpresterer kåres vanligvis til vinner. Derfor skrur kandidatene ned forventningene til seg selv og hausser opp motstanderen nå i innspurten. Bidens mulige fortrinn er at han har alltid blitt undervurdert. Det blir han nå også, og da er det lettere å overprestere, påpeker Mjelde.
– Får vi se en annen Trump?
– Trump kan «ta en Reagan» og prøve å framstå som mildere og ikke den farlige mørkemannen Demokratene hevder. Det klarte Reagan i 1980, mener Mjelde.
Les også: Trump truer med Nato-exit. Men det ligger en forklaring bak (+)
– Biden må bare kjøre hardt
Dagsavisen-kommentator Lars West Johnsen oppfordret nylig Biden til å holde kjeft etter Trump-dommen – og ikke la seg friste til å bruke den mot ekspresidenten fordi det vil slå tilbake på Biden.
«Ikke la seg lokke utpå av Trump, motstå fristelsen, ikke hovere, men holde avstand til rettsprosessen og høyde over Trump. Den domfelte ekspresidenten vil bruke enhver offentlig uttalelse fra presidenten om rettssakene og dommen som en bekreftelse på at prosessen mot han er politisert og utfallet avtalt på bakrommet», skrev Johnsen.
Mjelde mener tvert imot at Biden ikke har noe valg.
– Det ville være politisk malpraksis, ikke å angripe Trump for dommen. Det er opplagt Trumps største svakhet og Biden må bare kjøre hardt på det – selv om det åpner for kritikk. Vi ser at Biden-teamet nå gjør nettopp dette. I sin nye valgkampvideo omtaler han Trump som straffedømt, konstaterer Mjelde.
Professoren mener det er logiske argumenter for at det kan være en smart strategi fra Bidens side.
– Biden kan tjene på dette ut fra tanken om at det sømmer seg ikke med en domfelt president. Lederen av den frie verden skal jo være et moralsk forbilde. Dette er jo egentlig helt opplagt for vanlige folk. Det var i alle fall det før Trump, som har blitt folkets antihelt, slutter Mjelde.
Les også: Han spår «alltid» riktig utfall av valget i USA. Her er hemmeligheten (+)
Les også: Ekspert: Jeg tror ikke på «worst case»-scenarioet om Trump (+)
Les også: Spår «konstant kaos» hvis Trump vinner: – Han vil hevne seg
