– Donald Trump snakker ikke om å trekke USA ut av Nato hvis han blir president igjen. Det har jeg selv fått høre fra flere rådgivere rundt ham. Det er ikke engang en diskusjon, rett og slett.
Det sier Kenneth R. Weinstein til Dagsavisen. Han jobber for den konservative tankesmia Hudson Institute i USAs hovedstad Washington D.C.
Trumps Nato-trussel
Donald Trump har tidligere uttalt at han ikke vil forsvare Nato-allierte dersom de «ikke har betalt regningen». Dette skapte voldsom furore, både i USA, Nato og EU.
Trump, som sikter mot en retur til maktens korridorer i Washington D.C. etter presidentvalget i USA 5. november, sa nemlig at han ville oppfordre Russland til å «gjøre hva faen de vil» mot land som ikke betaler nok.
Men Trump forsøker å legge press på øvrige Nato-land med slike uttalelser, skal man tro Kenneth R. Weinstein.
– Det Trump ønsker, som han også har sagt, er at europeiske Nato-land må gjøre mer for eget forsvar. De må bruke mer penger, spesielt siden USAs oppmerksomhet er delt. USA har også Midtøsten og Asia å tenke på, påpeker USA-ekspert Weinstein.
I 2018 ble Weinstein utnevnt av daværende president Trump til å sitte i rådgivingskomiteen for handelspolitikk og forhandlinger i USA, og i 2020 nominerte Trump ham til USAs ambassadør til Japan.
– Trump har vist deg mye tillit tidligere. Hvordan er han som person, utenfor rampelyset?
– Jeg har ikke selv tilbrakt tid på tomannshånd med Donald Trump, så jeg kan ikke si noe om det. Men i møter er Trump en som stiller vanskelige og krevende spørsmål, også til folk som ikke er spesialister på et område. Han mener spesialister ofte er for fastlåste i oppfatningene de allerede har. Trump liker derfor å hente inn perspektiver utenfra, svarer Weinstein.
– Han stiller også mange spørsmål om sin egen måte å tenke på. «Gjør vi det rette her?». «Gir dette mening?» Jeg syns personlig at det er forfriskende, fortsetter han.
Donald Trumps modus operandi
– Enkelte mener at Trump har et «transaksjonelt» eller forretningsmessig syn på politikk. Er du enig i det?
– Trump liker å forhandle, og å komme fram til avtaler. Slik var han også som forretningsmann. I så måte kan det sikkert kalles transaksjonelt. Men jeg mener det er feil å forstå ham slik hvis man mener at han ikke er forankret i dypere prinsipper eller ideer. Han har en klar oppfatning av hva han mener USA bør være. Han er ikke villig til å forkaste egne prinsipper for å komme fram til en avtale, slik jeg ser det, svarer Weinstein.
Tidligere Trump-rådgiver Fiona Hill er en av dem som har beskrevet Trump som en transaksjonell politiker. Med det mener hun at Trump vil se pengebruk fra Nato-allierte for å være interessert i å tilby beskyttelse.
– Da Donald Trump var president, tenkte han konstant på hvor mye penger Tyskland brukte, hvor mye Japan brukte, hvor mye Sør-Korea brukte, og så videre. Så det er ikke bare USAs allierte i Nato det dreier seg om. Han har et veldig forretningsmessig syn på verden. Han ser på en måte på deler av Europa som et sameie – og på seg selv som huseieren der. «Hvis du ikke betaler, får du ikke beskyttelse». Det er akkurat den måten han tenker på, har Hill sagt til Dagsavisen.
Les også: Han spår «alltid» riktig utfall av valget i USA. Her er hemmeligheten (+)
Tror ikke på Nato-exit fra USA
Nupi-forsker og Nato-ekspert Karsten Friis var også på plass under tirsdagens seminar i Oslo. Han lyttet nøye til det gjesten fra Washington D.C. hadde å si. Når det gjelder Nato-poenget, er han enig med amerikaneren.
– Jeg tenker heller ikke på at Trump vil trekke USA ut av Nato. Det kan han jo heller ikke gjøre, rent formelt sett. Så jeg er ikke bekymret for det, sier Friis til Dagsavisen.
I desember ble det vedtatt et lovforslag som gjør at en president ikke kan trekke USA ut av Nato uten å gå gjennom Kongressen.
Nato-uttalelsene fra Trump handler mer om at ekspresidenten ønsker å legge et press på de øvrige Nato-landene, slik at de betaler det han ønsker, forklarer Nupi-forskeren.
– Trump har en måte å snakke på som ikke nødvendigvis er ment bokstavelig. Han sier ting i intervjuer og på folkemøter, men uten at han nødvendigvis har tenkt over innholdet i det. Han har en annen tilnærming, sier Karsten Friis.
– Men det er klart, Trump har en transaksjonell stil. Da handler det om at man må ta sin del av byrden, tilføyer Nupi-forskeren.
Les også: Kaos, fiender og hevn. Slik kan en ny Trump-periode se ut (+)
Jens Stoltenberg på Joe Biden-besøk
Og presset fra Trump vil fortsette, skulle ekspresidenten slå Joe Biden i november. For 2 prosent av BNP på forsvar, som er Nato-landenes mål, er ikke nok lenger, mener Friis. For Vladimir Putins og Russlands krig i Ukraina har endret bildet.
– Vi må rett og slett bruke mer penger på forsvar. Det vil være svaret fra alle forsvarsministre og statsministre i Europa nå, sier Nupi-forskeren.
– Så jeg tror presset fra Donald Trump vil fortsette, men jeg tror ikke Trump vil gjøre noe så drastisk som å prøve å gå ut av Nato hvis han vinner. Det ville fått uheldige konsekvenser for USA flere steder, for eksempel i Asia. Blir Trump president og trekker USA ut av Nato, vil det vise svakhet overfor Europa og undergrave sikkerhetsgarantien overfor asiatiske partnere, poengterer Friis.
23 av 32 Nato-land vil bruke minst 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar i år, opplyste Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i et møte med Joe Biden denne uka.
Aldri før har så mange Nato-land sagt at de kommer til å bruke så mye av sitt BNP på forsvarsutgifter. I perioden fra 2014 fram til i fjor var det kun Polen, USA, Hellas, Estland, Litauen, Finland, Latvia, Storbritannia, Ungarn, Slovakia og Danmark som nådde 2 prosentmålet, ifølge en oversikt fra Nato.
Norge er ikke blant landene som har nådd Natos målsetting. Men i mai valgte regjeringen å forsere Stortingets langsiktige behandlingsplan og la til 5 milliarder kroner på forsvarsposten, skriver NTB. Målet er å nå Nato-målet i løpet av 2024.
– Jeg har vært opptatt av at Norge bør komme seg på lista over de som har et mål om å nå 2 prosent. Og gitt den situasjonen vi står i, så er det riktig at Norge tar det skrittet nå, sa statsminister Jonas Gahr Støre til NTB i mai.
Les også: Spår Trump-nederlag: – Biden vet nøyaktig hva han gjør
Les også: – Jeg tror ikke på «worst case»-scenarioet om Trump (+)
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Slik er han bak kulissene (+)
---
Fakta om Donald Trump
- Donald John Trump (77), født 14. juni 1946 i Queens i New York.
- Gift med Melania Trump. Fem barn fra tre ekteskap.
- Studerte økonomi ved Wharton School of the University of Pennsylvania.
- Startet i selskapet til faren, eiendomsmagnaten Fred Trump. Etablerte sin egen eiendomsvirksomhet og overtok etter hvert også farens. Kjøpte opp flyselskaper og kasinoer, og ble etter hvert svært rik.
- Selskapene hans måtte refinansieres etter økonomiske problemer tidlig på 1990-tallet.
- Uttrykte i 1987 interesse for å gå inn i politikken. I 1999 forsøkte han å bli nominert som presidentkandidat for Reformpartiet, men trakk seg. Han vurderte å stille som presidentkandidat i 2004 og 2012.
- I 2015 kastet han seg inn i den republikanske nominasjonskampen. Til manges overraskelse vant han valget i november 2016.
- Tiltrådte 20. januar 2017 som USAs 45. president. Tapte valget i 2020 mot Joe Biden, og har siden hevdet at valget ble «stjålet» fra ham.
- Forsøker å bli president på nytt som Republikanernes kandidat.
(Kilde: NTB)
---
