Krigen har rast i over et år mellom regjeringshæren (SAF) under ledelse av Abdel Fattah al-Burhan og Rapid Support Forces (RSF).
RSF-militsen ledes av hærsjefens tidligere nestkommanderende, Mohamed Hamdan Dagalo.
Krigen mellom de to brøt ut i april 2023. Den antas å ha krevd titusenvis av menneskeliv og har ført til en av verdens verste humanitære kriser.
Over 9 millioner mennesker er drevet på flukt, og befolkningen står på randen av hungersnød. Over 25 millioner sivile mangler mat og har akutt behov for hjelp, advarer fire uavhengige menneskerettseksperter oppnevnt av FN.
---
Om krigen i Sudan
- 15. april 2023 brøt det ut kamper i Sudans hovedstad Khartoum mellom regjeringshæren og deres tidligere allierte i RSF-militsen.
- Samme dag brøt det ut kamper i Darfur vest i landet.
- Konflikten står mellom landets to øverste militære ledere, begge medlemmer av militærjuntaen som har ledet landet siden kuppet i 2021: Hærsjef og juntaleder Abdel Fattah al-Burhan og hans nestkommanderende, RSFs leder Mohamed Hamdan Dagalo, som vanligvis omtales som Hemetti.
- Før kampene brøt ut, pågikk det forhandlinger om å innlemme RSF i regjeringshæren.
- RSF ble dannet i 2013 med utgangspunkt i Janjaweed-militsen og har på vegne av regimet i Khartoum kjempet i Darfur-regionen, der de anklages for omfattende krigsforbrytelser.
---
Mangler sidestykke
– Både SAF og RSF bruker mat som et våpen og sulter ut sivile, sier ekspertene, blant dem en spesialrapportør for retten til mat.
En rapport fra Clingendael Institute advarte i mai om at rundt 2,5 millioner mennesker i Sudan risikerer å dø av sult innen utgangen av september. Befolkningen i regionene Darfur og Kordofan kan bli hardest rammet.
– Omfanget av sult og fordrivelse som vi ser i Sudan i dag, mangler sidestykke, sier ekspertene i en pressemelding onsdag.
De er utnevnt av FNs menneskerettighetsråd, men uttaler seg ikke på vegne av FN.
Verken regjeringshæren eller RSF-militsen har besvart nyhetsbyrået APs forsøk på å få en kommentar til saken.
By beleiret tross sikkerhetsrådsvedtak
De uavhengige FN-ekspertene fremhever den pågående beleiringen av El Fasher, den siste byen som fortsatt er i regjeringens hender i Darfur. Hundrevis av mennesker er drept her de siste ukene, og Leger Uten Grenser har rapportert om minst åtte angrep mot sykehus i byen.
FNs sikkerhetsråd krevde tidligere i juni at RSF umiddelbart avslutter beleiringen av El Fasher, som huser anslagsvis 1,8 millioner innbyggere og internflyktninger.
Det er også umulig å få inn nødhjelp, selv om mangelen på mat og vann beskrives som skrekkelig.
Hjelpearbeidere angripes
Ekspertene krever at begge parter slutter å blokkere, plyndre og utnytte nødhjelp.
Innsatsen for å håndtere krisen er ikke bare hemmet av omfattende krigshandlinger, men også av målrettede angrep på hjelpearbeidere, påpeker de.
– De målrettede angrepene på hjelpearbeidere og lokale frivillige har undergravd hjelpeoperasjoner og økt faren for at millioner kan sulte i hjel, heter det fra ekspertene.
Titalls aktivister og lokale frivillige er tatt til fange, truet og forfulgt de siste ukene.
– De risikerer liv og helse og jobber på tvers av stridslinjene, sier ekspertene.
---
Om sult
- FN har faste kriterier for å erklære hungersnød, noe som har skjedd to ganger de siste 13 årene – i Somalia i 2011 og i deler av Sør-Sudan i 2017.
- IPC-kriteriene bygger på grundig kartlegging av mat- og helsesituasjonen i området.
- IPC-skalaen har fem nivåer, der nivå 5 innebærer «absolutt utilgjengelighet av mat for en hel befolkning eller undergruppe av en befolkning», noe som «potensielt kan forårsake død på kort sikt».
- Nivå 5 innebærer at 20 prosent av husholdningene i et område opplever ekstrem matmangel, 30 prosent av barna lider av akutt underernæring og minst to voksne eller fire barn for hver 10.000 innbygger som følge av dette dør daglig.
- «Hungersnød» er derfor ikke et retorisk eller følelsesbasert begrep, det er «en vitenskapelig klassifisering basert på standarder, beviser og teknisk konsensus», understrekes det.
- Nivå 4 defineres som «krise», mens nivå 3 defineres som «nød». FN anslår at nærmere 158 millioner mennesker verden over i dag opplever kritisk matmangel på disse nivåene.
Kilde: FN
---
Støtte fra flere land
Ekspertene framholder at «utenlandske regjeringer gir økonomisk og militær støtte til begge parter i konflikten».
– De medvirker til utsulting, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.
En rekke utenlandske makter har støttet rivaliserende styrker i Sudan. Landet har blant annet utvist diplomater fra De forente arabiske emirater på grunn av beskyldninger om at de støtter RSF, mens Egypt, Tyrkia og Iran støtter regjeringshæren.
Ekspertene navngir ikke hvilke land de anklager for medvirkning til krigsforbrytelser. De ber partene i konflikten om å bli enige om en umiddelbar våpenhvile og starte inkluderende politiske forhandlinger.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Hastverk
De ber også verdenssamfunnet om å få fart på den humanitære innsatsen.
– Det er avgjørende at FN, internasjonale donorer og stater får fart på innsatsen for å lette lidelsene til millioner av sudanere som står overfor hungersnød, sier de.
FN advarte nylig om at over 750.000 mennesker i Sudan risikerer å bli rammet av katastrofal matmangel de neste månedene. Det betyr at faren for å sulte i hjel er overhengende.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
