Framgangen for ytre høyre ved valget til Europaparlamentet på søndag førte til at en skadeskutt fransk president Emmanuel Macron skriver ut nasjonalt nyvalg, og skapte usikkerhet om Europas fremtidige politiske retning.
51 prosent av stemmeberettigede personer i EU stemte i valget, melder Reuters. I Belgia, Frankrike, Portugal, Tyskland og Finland støtter yngre velgere anti-innvandrings- og anti-etablerte partier i like stor grad som, eller til og med i større grad enn, eldre velgere, ifølge analyser av nylige valg og forskning om unges politiske preferanser. Selv om det har vært spekulert i at ytre høyre skulle gjøre et godt valg også i Sverige og Danmark, har de her hatt tilbakegang.
– Vi vet at det over tid har vært vanskelig for de ytterliggående høyrepartiene å samarbeide seg imellom. Det har også vært sterke reaksjoner internt i sentrumspartiene når det åpnes opp for å samarbeide med disse partiene. Det er sannsynlig at man vil se nye samarbeidskonstellasjoner, og at det kan bli mer uforutsigbart for Norge å forholde seg til EU-politikk, sier Guri Rosén.
Hun er førsteamanuensis ved institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Rosén sier det ikke var uventet at partier ytterst til høyre gikk mye fram i årets valg.
– Det er ingen overraskelse at disse partiene nå går godt, eller at unge stemmer på dem. Vi ser samme trend i Norge. Ved forrige valg til Europaparlamentet i 2019 var det en stor mobilisering av unge i forbindelse med klimasaken. Nå er det igjen en mobilisering av unge, men for helt andre saker, sier Rosén.
Unge har endret mening
I enkelte land er stemmerettsalderen senket til 16 år – så mindreårige i Belgia, Tyskland, Østerrike, Hellas og Malta vil kunne avgi sin stemme ved disse valgene, melder BBC.
Skjalg Stokke Hougen, rådgiver i Civita, sier det er flere sammensatte grunner til at unge europeere nå stemmer på de ytterliggående høyrepartiene.
– Det er mange grunner til at man nå ser skiftet mot en mer ytterliggående stemmegivning blant unge. En del av forklaringen er at man har flere unge kandidater som stiller til valg, særlig har dette gjort seg tydelig i Frankrike med Jordan Bardella fra ytre høyrepartiet Nasjonal Samling, sier Hougen.
Han peker på en tydelig generasjonskløft som en årsak til at unge nå velger utradisjonelt.
– Det er nok en ganske stor generasjonskløft, særlig kanskje i Frankrike. Der husker den eldre generasjonen Marie Le Pens far, Jean-Marie Le Pen, en uttalt antisemitt med fascistisk tankegods. Det er interessant å se hvordan den yngre generasjonen ikke forbinder dette med Nasjonal Samling, og at de nås så vellykket gjennom sosiale medier som TikTok, sier Hougen.
Fra grønn bølge til høyrebølge
I de europeiske valgene i 2019 deltok unge mennesker i rekordhøye antall. Stemmer gikk i stor grad til grønne partier som talte sterkt for klimapolitikk. På den tiden ble det feiret som en grønn bølge. Men fem år er lenge i politikken, og et rekordstort antall unge har oppgitt at de ønsker å stemme på partier til høyre og ytterste høyre.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Mange høyreorienterte politikere gjør også en bedre jobb med å fange ungdommens oppmerksomhet på nett. Det perfekte eksempelet er den franske politikeren Jordan Bardella.
Med 1,2 millioner følgere på TikTok gjør han partiet Nasjonal Samling tiltrekkende for Frankrikes ungdom. Ifølge en meningsmåling, støtter hele 36 prosent av franskmennene under 24 år ham, skriver Financial Times.
Macron uttalte at ytre høyres sterke framgang er en fare for Frankrike og Europa.
– Resultatet av EU-valget er ikke bra for partiene som forsvarer Europa, sa Macron under en tale som søndag kveld ble sendt på fransk TV.
Jordan Bardella, lederen av ytre høyre-partiet som påførte president Emmanuel Macrons allianse et sviende nederlag i valget, er en selvsikker 28-åring hyllet av tilhengerne som en politisk fenomen, men sett av motstandere som en som mangler substans.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Styrker posisjonen i italiensk politikk
Italias statsminister, Giorgia Melonis parti Italias brødre, vant flest stemmer i valget til Europaparlamentet i helgen. Det styrket hennes posisjon både hjemme og i EU. Med 96 prosent av stemmene talt opp, vant Italias brødre 28,8 prosent av stemmene – mer enn fire ganger så mye som ved forrige EU-valg i 2019 – og opp fra de 26 prosentene de sikret ved det nasjonale valget i 2022, da de kom til makten.
– Jeg er stolt over at Italia vil presentere seg for G7 og Europa med den sterkeste regjeringen av alle. Dette er noe som ikke har skjedd tidligere, men som skjer i dag. Det er en tilfredsstillelse, og også et stort ansvar, sa Meloni mandag morgen i en uttalelse.
---
EU-valget
- Det var rundt 360 millioner stemmeberettigede velgere fordelt på EUs 27 medlemsland.
- 720 seter i EU-parlamentet skulle fylles. Det er færre seter enn ved sist valg i 2019 fordi parlamentet krympet da Storbritannia forlot EU i 2020.
- EU-parlamentet holder til både i Brussel i Belgia og Strasbourg i Frankrike. De fleste plenumssamlinger holdes i Strasbourg for å stemme over lovgiving.
- Valget avgjør kun hvem som blir representanter i EU-parlamentet, ikke hvem som sitter i de andre lovgivende organene i EU.
Kilde: NTB
---
Dårligste resultat noensinne
Ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) trosset en rekke skandaler, og tok andreplassen i søndagens EU-valg med særlig fremgang blant de unge, mens forbundskansler Olaf Scholz og sosialdemokratene fikk sitt verste resultat noensinne.
Den venstreorienterte koalisjonens store tap vil sannsynligvis så ny tvil om regjeringens stabilitet.
Selv om det ordinære valget i Tyskland ikke er planlagt før høsten 2025, har vedvarende krangling innad i Scholzs allianse om alt fra Russlands krig mot Ukraina til budsjettet, ført til spekulasjoner om at regjeringen kan kollapse lenge før det.
Norden med uventet resultat
I motsetning til utviklingen i de mest toneangivende landene i EU, har de nordiske medlemslandene, Sverige, Danmark og Finland sett en styrking av de røde og grønne partiene.
Til tross for at de har gjort et historisk dårlig valg, klarer danske Mette Fredriksens Socialdemokratiet å beholde sine tre mandater i Brussel, melder Danmarks Radio.
Høyrepartiet Sverigedemokraterna har en tilbakegang på 2,1 prosentpoeng fra valget i 2019, mens Sannfinnene i Finland halveres, og mister mye oppslutning til Venstrealliansen som økte med 10,4 prosentpoeng fra forrige valg i 2019.
Nederlag for grønne partier
Fem år etter at Brussel satte klimasaken øverst på den politiske agendaen, vendte velgerne seg mot de grønne partiene, og stemte deres representanter ut av parlamentet, melder Politico.
De grønnes største tilbakegang var i delegasjonene som representerer Frankrike og Tyskland, og som har utgjør nesten halvparten av bevegelsen i parlamentet. Til tross for små styrkinger i land som Nederland og Danmark, vil den grønne blokken miste mer enn et dusin folkevalgte, og falle fra å være den fjerde til den sjette største grupperingen i forsamlingen.
Har du sett denne? Ekspert: – Putin er persona non grata. Og det vet han (+)
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
Les også: Hun ga landets overfylte skittentøykurver et ansikt (+)
