I et utspill til det russiske statlige nyhetsbyrået Tass, hevder Russlands utenriksminister at afrikanske land ser gjennom «russofobien» til Vesten når det gjelder krigen i Ukraina. Russerne og president Vladimir Putin gikk til fullskala invasjon av sitt naboland vinteren 2022.
– Jeg ønsker å uttrykke min takknemlighet overfor våre afrikanske venner, i forbindelse med at de har en ansvarlig holdning til krisen i Ukraina, sier Sergej Lavrov.
– Og dette gjør de til tross for Vestens forsøk på å trekke afrikanske land inn i sitt russofobiske (irrasjonell frykt for Russland og russere, red.anm.) felttog, tordner Russlands utenriksminister.
Les også: Afrikanske land støtter kamp mot «russofobi» – ber om våpenhvile
Russlands strategi
Utenriksministeren peker imidlertid ikke på noen konkrete eksempler på dette, eller på konkrete afrikanske land.
Men det er ikke tilfeldig at Lavrov uttaler seg slik.
– Historisk har Russland hatt en langt mindre rolle i Afrika enn vestlige land, men de siste årene har de intensivert sine diplomatiske og økonomiske aktiviteter på kontinentet. Slike uttalelser illustrerer hvordan Russland utnytter antivestlige holdninger for å posisjonere seg som en alliert for afrikanske land.
Det sier statsviter, forfatter og samfunnsdebattant Sylo Taraku til Dagsavisen. Han jobber i Tankesmien Agenda og kom i høst med boken «Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen».
Les også: Ekspert: – Farlig å gi Putin trumfkortet
Vladimir Putins doble gevinst
Når afrikanske land ikke støtter vestlige sanksjoner mot Russland, så gir det nemlig en dobbel gevinst for Vladimir Putin og Russland, forklarer Taraku.
– Geopolitisk sett har dette verdi for Kreml, som arbeider for å fremme en multipolar verdensorden og svekke Vestens innflytelse, sier han.
Mange leser også: Lavrov-grep neppe tilfeldig: – Vil svekke Vesten
---
Et multipolart internasjonalt system av stater består av tre eller flere stormakter (poler) som ingen har så mye makt at de kan dominere de andre stormaktene.
I et unipolart internasjonalt system av stater dominerer én stat - en supermakt - de andre statene. Maktforholdet mellom statene er især i perioden 2000-2004 (den første perioden til president George W. Bush) blitt betegnet som unipolart, og da med USA ved spakene.
(Kilde: Norsk utenrikspolitisk institutt)
---
Wagner-gruppen et eksempel
Også økonomisk sett betyr det mye når afrikanske land ikke støtter vestlige sanksjoner, sier Sylo Taraku.
– Det gir Russland mulighet til å eksportere alt fra våpen til kritiske råvarer for afrikanske land som hvete og gjødsel, samtidig som de får tilgang til afrikanske ressurser de trenger.
Russland har også militære interesser i Afrika, som handler om både betydelig våpenhandel og mulige militærbaser i afrikanske land. Wagner-gruppens militære aktiviteter i Afrika er et eksempel på hvordan Russland bruker hybridverktøy som en del av sin strategi i Afrika, mener Taraku.
Mange leser også: Krystallklar om Putins krig: – Vi har ingen plan B
– Mens vestlige land prøver å fremme demokrati og godt styresett i afrikanske land, tilbyr Russland et såkalt likeverdig partnerskap basert på respekt for landenes suverenitet. Kreml støtter med andre ord selv de mest autoritære regimene for å fremme sine egne interesser, avslutter forfatteren.
Når det gjelder Russlands påstander om russofobi, sa forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i høst til Dagsavisen at det er et kjent narrativ fra Kreml at Russland «demoniseres» av Vesten.
– Men etter fullskala-invasjonen av Ukraina er det liten tvil hvor ansvaret ligger. Ikke bare for angrepet, men også for krigsforbrytelser, kidnapping av barn og så videre. Slik sett er denne krigen ganske svart-hvitt moralsk sett, forklarte Friis.
– Det er en tradisjon i Russland og Sovjetunionen for å tenke at man er omgitt av fiender som ønsker å ødelegge dem. Og at Ukraina har blitt «manipulert» til å vende seg bort fra Russland som en del av dette, supplerte forfatter John Færseth.
Har du sett denne? Estland-topp til Dagsavisen: – Da er Putin politisk død
Les også: Orban om Natos Putin-frykt: – Det kommer ikke til å skje
Les også: Norske Mikael kjemper i Ukraina: – Et helvete
Les også: Han vil utvide Nato: – Ulven banker på døren vår
---
Hvem er Sergej Lavrov?
- Sergej Lavrov er en russisk diplomat og politiker, Russlands utenriksminister siden 2004. Lavrov er medlem av partiet Forent Russland.
- Som diplomat og forhandler regnes Lavrov som særdeles dyktig. Han er mindre profilert som politiker. Utenrikspolitikken ligger i Russland under president Vladimir Putins ansvarsområde.
- Lavrov er utdannet ved det prestisjetunge Moskvas statlige institutt for internasjonale forhold, MGIMO, hvor han ble uteksaminert i 1972.
- Fra 1992 til 1994 var han russisk viseutenriksminister, deretter fram til 2004 Russlands ambassadør til FN.
- Lavrovs forhold til Vesten har gjennom årene endret seg fra å være nesten vennlig til åpent fiendtlig. Etter invasjonen av Ukraina er det mest av alt snakk om et ikke-forhold.
(Kilde: Store norske leksikon / NTB)
---