Flere politikere og eksperter har advart mot ytterligere aggresjon fra Russland og president Vladimir Putin i Europa når krigen i Ukraina en dag er over.
Men det kommer ikke til å skje, sier Ungarns statsminister Viktor Orban.
– Frykten for et russisk angrep mot et Nato-land er ubegrunnet, sier Orban, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Også Kyiv Independent har omtalt saken.
Vil hindre Ukraina-tap
Men i Vesten er det mange som ikke deler Orbans syn, deriblant Russland-nabo Estland.
– For meg synes det veldig klart at hvis Ukraina taper denne krigen, så kommer ikke Vladimir Putin til å stoppe, sa Estlands utenriksminister Margus Tsahkna i et eksklusivt intervju med Dagsavisen lørdag.
Han mener Vesten må gjøre alt for å hjelpe ukrainerne.
Og Tsahkna er slett ikke alene når det gjelder uro om Russlands videre planer. Dagsavisen har omtalt flere lignende utspill tidligere, fra blant andre USAs forsvarsminister Lloyd Austin, Latvias utenriksminister Krišjānis Kariņš og fra EUs utenrikssjef Josep Borrell.
– Russland truer Europa. Både gjennom sin krig i Ukraina, men også gjennom hybridangrep mot EUs medlemsland, sa veteranen Borrell nylig.
– En høyintensitetskrig i Europa er ikke lenger en fantasi, sa han om det han også kaller faren for «en fullskala-konflikt».
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har selv uttalt at USA, Europa og andre deler av verden «vil bli mer sårbare hvis Putin får det som han vil i Ukraina», ifølge NTB.
Les også: Orban tordner mot «krigshissere»: – Dere har ingen bremser
Bidens Putin-advarsel
USAs president Joe Biden er blant dem som har advart mot ytterligere russisk aggresjon.
– Hvis noen tror Putin vil stoppe med Ukraina, forsikrer jeg dere om at han ikke vil det, sa Biden i sin State of the Union-tale tidligere i år.
Den profilerte Republikanske senatoren Mitt Romney uttalte nylig at han tror Putin vil se mot et Nato-land som Polen hvis russerne lykkes i Ukraina, og at dét da vil føre til at USA må bidra med styrker på bakken gjennom Nato. Det samme har partikollega Mitch McConnell, Republikanernes minoritetsleder i Senatet, advart mot.
Les også: Orbans «farlige» utfordring: – Et forstyrrende element
Viktor Orban peker imidlertid på at det er over to år siden Russland gikk til fullskala invasjon av nabolandet Ukraina.
– Russland kjemper en vanskelig krig mot ukrainerne. Hvis russerne hadde vært sterke nok til å ta ned ukrainerne umiddelbart, så hadde de gjort det allerede, sier statsministeren og tilføyer:
– Natos militære kapasitet er langt større enn Ukrainas. Og det er ikke logisk at Russland, som ikke engang kan nedkjempe ukrainerne, plutselig skulle gå hen og svelge Vesten helt. Sjansene for noe slikt er ekstremt små.
Vladimir Putin har selv kommentert påstander om ytterligere russisk aggresjon etter krigen i Ukraina.
– Hvorfor skulle vi gjøre det? Vi har ingen interesse av å ta verken Polen, Latvia eller noen andre steder. Det er bare trusselspredning, har den russiske presidenten uttalt ifølge NTB, og la til at det «bare vil være aktuelt dersom et land angriper Russland først».
Les også: Han vil utvide Nato: – Ulven banker på døren vår
Les også: Estlands utenriksminister: – Putin spiller på frykten vår
Les også: Lavrov til angrep: – De gjennomskuer «russofobien» deres
---
Hvem er Viktor Orban?
- Ungarsk politiker (60). Statsminister fra 1998 til 2002 og siden 2010. Gjenvalgt for sin fjerde periode i 2022.
- Utdannet jurist ved Eötvös Loránd-universitetet i Budapest.
- Født 31. mai 1963. Gift, fem barn.
- Startet sin politiske karriere som studentleder i de antikommunistiske demonstrasjonene i 1989.
- Grunnla det høyrepopulistiske og nasjonalkonservative partiet Fidesz i 1988 og har ledet partiet siden.
- Ved valget i 2010 fikk Fidesz to tredels flertall i nasjonalforsamlingen, noe som ga partiet makt til å gjennomføre grunnlovsendringer.
- Opposisjonen har anklaget Orban for å undergrave demokratiet gjennom en rekke kontroversielle lovendringer.
- Orbans regjering har også ofte vært i konflikt med EU.
(Kilde: Store norske leksikon / NTB)
---
