Norske Mikael kjemper i Ukraina: – Droner er et helvete

Bakhmut er en liten ukrainsk by med om lag 70.000 innbyggere, med andre ord litt større enn Kristiansand. Bybildet var preget av store grøntområder, parker og gangbare traseer langs elven.

I dag ligner Bakhmut mer et sønderbombet likhus.

Det er i dag russerne som hersker over ruinene. BBC skriver at seieren kostet et sted mellom 20–30.000 russiske liv. Hvor mange ukrainere som døde for å forsvare byen er ikke kjent.

Men fronten flytter seg, og den flytter seg vestover.

En halvtimes kjøretur vest for Bakhmut ligger forstadsbyen Chasiv Yar. Der og i de nærliggende områdene raser kampene.

Mikael Dudajev er norsk-tsjetsjener. Han er fra Drammen, og har de siste to årene kjempet for Ukraina.

Mikael kjemper i Separate Special Purpose Battalion, også kjent som OBON. De er underlagt GUR – den ukrainske militære etterretningstjeneste. Bataljonen består av frivillige tsjetsjenske soldater som kjemper mot Russland i Ukraina, forteller han.

Mikael befant seg for bare et par uker siden i Chasiv Yar, men er nå et annet sted i Ukraina.

Dagsavisen snakker med Mikael på telefon mens han sitter i en bil, på et sted i Ukraina vi blir bedt om å ikke nevne. Linjen er dårlig, og flere andre soldater kan høres i bakgrunnen. Samtalen blir stadig brutt av spørsmål fra andre i bakgrunnen.

Mikael sier han kjemper i Ukraina av flere grunner.

– Det er flere årsaker. Men hovedgrunnen er at vi vet hva den russiske krigsmaskinen betyr. Vi trenger å slå tilbake det russiske diktaturet, for å beskytte det samme vi har i Norge, hverdagslivet. Friheten og demokratiet. Hele verden vil bli mer ustabil om russerne vinner, sier han.

På spørsmål om hvordan Chasiv Yar ser ut nå, er Mikael stille to sekunder før han svarer.

– Der... er det vanskelig, sier Mikael.

De har kjempet i området siden det var snø på bakken. I en video fra området i midten av april Mikael har delt med Dagsavisen, kan man se bataljonen Mikael er med i forberede seg til kamp.

De hjelper hverandre med å teipe grønn eller gul teip rundt armen.

Slik kan de skille venn fra fiende. Russerne gjør det samme, med enten hvit, rød eller sort og oransje teip.

Et par videoer datert en uke fram i tid, ser vi en likblek soldat ligge på en plastpresenning på bakken. Neste video er en begravelse.

– Vi mistet en der. To andre ble skadet, og jeg brakk hånda, sier Mikael.

På spørsmål om hva vi i Norge ikke forstår om krigen i Ukraina, ønsker Mikael å understreke hvor stygg den er.

– Man forstår kanskje ikke hvor brutal den er. Altså, du drar ut om morgenen. Du hilser på medsoldater tidlig om morgenen. Når kvelden er omme, vil noen av dem ligge igjen døde på bakken, sier han.

– Vi ser brutaliteten i denne krigen, og hvordan russerne holder på. Det er kanskje bra å ikke kjenne den. Men jeg tror vi må våkne og innse at dette kanskje kan komme til å skje i Norge også.

Les også: Mitt Romney: – I vår interesse at Putin får klar beskjed

Gammeldags brutalitet

Krigen i Ukraina har flere ganger blitt sammenlignet med 1. verdenskrig i dens brutalitet. Skyttergrav mot skyttergrav. Svidde og ihjelbombede åpne sletter. Lik som råtner på slagmarken.

Men til tross for dette, er det en moderne krig. Med droner, automatikk og en tung bakenforliggende industri som forer det hele.

Mikael forteller at russerne tyr til gammeldagse metoder. Han sier russerne ikke engang verdsetter selv sine egne menneskeliv.

– Nei, fy faen altså. Det er ingen russiske liv som er verdt noe for dem. De bryr seg ikke om hverandre engang, sier han og legger til:

– Vi så for eksempel en video av en russer som holdt på med å grave en skyttergrav, et lite hull. Han ble så truffet av en av våre droner. Etter hvert kommer det to russere og setter opp et telt mer eller mindre rett over hullet, og gjemmer seg der. Rett ved de døde, sier Mikael.

Han ser glimt av historien i russernes strategi på slagmarken.

– De bruker jo de samme teknikkene som i 1941–45. De sender grupper på 8–10 mann om igjen og om igjen. Så blir de drept. Så sender de en ny gruppe. Så blir de drept. På nytt og på nytt og på nytt.

Han tror det handler om et tankesett.

– De gjør som hva Russlands største general Zjukov sa under 2. verdenskrig. «Send dem fram i offensiv. Damene kan lage flere barn», sier Mikael.

Mikael og hans familie er ikke fremmed for russisk brutalitet. Hans egen far ble torturert av russerne under en russisk invasjon av Tsjetsjenia.

Det er også tsjetsjenske styrker som kjemper for Russland i Ukraina. De er underlagt Ramzan Kadyrov, lederen for den tsjetsjenske republikken innad i Russland.

– Vi er kanskje vel så sinte på dem. De er jo landsforrædere, sant, sier Mikael.

– En gang tok en av våre soldater en kar til fange. Vi trodde han var tsjetsjener, men det viste seg at han var dagestaner.

Dagestan er en russisk republikk som ligger øst for Tsjetsjenia, rett ved Det kaspiske hav.

Les også: Ukrainas førstedame: – Jeg trodde det var et mareritt

Utstyrsmangel

Da Dagsavisen ringer Mikael, sitter han altså i en nyinnkjøpt sort Volkswagen, betalt for av en innsamlingsaksjon på 4.000 dollar. Mikael sier at mye utstyr av denne typen er finansiert på denne måten.

– Veldig mye av utstyret vårt er faktisk finansiert av frivillige, sier han.

Mikael forteller at det er enkelte ting det er store mangler på, og andre ikke.

– Små våpen, maskingevær, rakettdrevne granater og liknende har det aldri vært mangel på. Når det gjelder artilleri, luftforsvar og langdistansemissiler, så er vi veldig sultne på det. Men hvis du for eksempel tar dronepilotene våre, så er de nødt til å skaffe mesteparten på egen hånd, sier Mikael.

– Den norske organisasjonen Veteran Aid Ukraine har for eksempel vært veldig flinke til å sende droner og slikt. Det er veldig mye hjelp som kommer fra Norge. Medisiner også.

Dronekrig er et relativt nytt fenomen. I Ukraina florerer bruken av droner.

Droner brukes både til overvåking, og som våpen. Typen angrepsdrone det er mulig å finansiere og sende slik som Mikael beskriver, handler i all hovedsak om to typer droner: en såkalt FPV-drone, og en granat-drone.

En FPV-drone har en sprengladning festet til flykroppen, og dronen flys direkte inn i, eller mot målet piloten prøver å angripe. Et direktekamera strømmer hva flykroppen ser direkte til piloten. FPV-droner brukes både mot mennesker og kjøretøy. Det finnes flere varianter av denne dronen, hvor man enten bruker rakettdrevne granater, branngranater eller andre typer granater.

En såkalt granat-drone er en gjenbrukbar drone, hvor en håndgranat holdes på plass av en gripeanordning festet til dronen. Når dronepiloten har funnet målet sitt, slipper den håndgranaten fra luften ned på primært menneskelige mål.

Mens artilleri har blitt brukt i form av kanoner siden 1300-tallet, er dronekrig et helt nytt fenomen.

– Artilleri og droner er krigens konger, sier Mikael.

Mikael forteller at den forrige bilen de hadde ved fronten ble truffet av en FPV-drone.

– Vi var heldige at den bare sneiet oss. Derfor kunne vi levere bilen til reparasjon.

Han sier droner er en av de største utfordringene de har, og at bruken har økt voldsomt siden krigens utbrudd.

– Vi ser tilbake på krigens start i Kherson som «gode gamle dager», nesten. Det var mye lettere å bevege seg. Det kan ikke sammenlignes med nå. Det er veldig ekkelt. Når du opplever et artilleriangrep tenker du at det er det verste, men når du hører summelyden av en FPV- eller granat-drone, så er det veldig vanskelig. Da tenker du fort at det er verre.

Han forteller at FPV-droner er de verste, men at de kan stoppes av GPS-forstyrrende teknologi. Dronene som slipper granater kan ikke stoppes på samme måten, men er til gjengjeld lettere å unnslippe.

Det er ukrainerne som lenge har hatt overtaket i dronekrigen, men russerne har i større og større grad også tatt i bruk droner.

– Droner er et helvete, altså. De holder på 24 timer i døgnet. På natten så bruker de varmekamera, så nå er det faktisk lettere å bevege seg på dagtid enn på nattetid. Det blir umulig å bevege seg på natta, sier Mikael.

Han forteller om at dronene angrep dem kontinuerlig i Chasiv Yar.

– Vi ble angrepet flere ganger med FPV-droner, men også vanlige droner som slipper granater på deg. En gang var vi veldig heldige i Chasiv Yar da en FPV-drone fløy mot oss men viklet seg inn i noen greiner og ramlet ned på bakken.

Les også: Ekspert: – Nå handler «alt» om Vladimir Putin

Amerikansk og europeisk støtte

Mot slutten av april gikk den lenge ventede amerikanske støttepakken på litt over 60 milliarder dollar gjennom i det amerikanske senatet. I tiden fremover skal det flomme av våpen til Ukraina.

Som Mikael tidligere påpekte er det ikke småvåpen og ammunisjon det er mangel på, det er systemer som luftvern og artilleri.

– Vi skal nok få det vi trenger. Men det beste vi kan tenke oss nå egentlig, er mer artilleri og luftforsvar. Det kan absolutt redde våre og andre soldaters liv.

Men han mener også det har tatt for lang tid å bestemme seg for økt støtte.

– Du vet, før denne hjelpepakken fra USA, og mer hjelp ble lovet fra resten av Europa, så var det slik at både soldater og vanlige folk snakket om at vi ble sviktet her. At ingen ville hjelpe oss lenger. Vi ble bare solgt ut til Russland. Så plutselig kom den store pakken, sier Mikael.

Han sier at nyheten om videre støtte gir dem styrke psykologisk og på slagmarken.

– Det er veldig stort. Spesielt norsk hjelp også – jeg blir stolt når jeg leser nyhetene og sier jeg er norsk.

Likevel mener Mikael at støtten må økes videre.

– Støtten må økes uansett. Men vi ønsker ikke bare å kritisere, vi er virkelig takknemlige for det vi får. En stor takk til norske politikere her også. Men ja, støtten må økes. Hvis ikke, så blir prisen vi må betale på sikt mye høyere.

– Er du redd, når du er der nede?

– Hehe, det går stort sett greit. Selvfølgelig, alle er redde, men vi har kontroll over den frykten.

– Hva ville du sagt til den russiske befolkningen?

– At deres skjebne er i deres egne hender. De må bare, ja. Du vet hvem de må drepe eller sette i fengsel for det hele. Så det er bare det. Eller så må de være forberedt på å begrave enda flere hundre tusen av sine egne.

Les også: Admiral om Putins krig: – Det er to ting vi kan gjøre

Luftvern og artilleri

Og det ser ut til at det blir slik at luftvern, artilleri og missiler er blant det ukrainerne har i vente i amerikanernes støttepakke.

Det mener Palle Ydstebø, oberstløytnant og hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen.

– Blant luftvernsystemene som leveres er for eksempel NASAMs og Patriot, for å kunne ramme både fly og missiler. Det har det blitt en mangel på, som har gjort at en stadig større andel av russiske kryssermissiler og droner har klart å trenge gjennom ukrainsk luftvern og treffe byer, kraftverk og slike ting, sier han.

Ydstebø deler Mikaels forståelse av viktigheten ved droner.

– I tillegg til angrepsdroner brukes det rekognoserings- og overvåkingsdroner. Det gjør at omtrent alt som beveger seg merkes på et eller annet vis. De markerer bevegelse på meters nøyaktighet ved hjelp av GPS og posisjoneringssystemer, og kan følge opp med artilleri på få minutters varsel, sier Ydstebø.

Han understreker også at Ukraina fremdeles er i ferd med å bygge opp en egen produksjonskapasitet på droner, slik at soldater ikke nødvendigvis skal trenge å skaffe dem selv.

Ydstebø mener støtte med materiell er noe av det viktigste for Ukraina akkurat nå.

– Jeg pleier å si at den viktigste kampen nå foregår i fabrikkene. Klarer vesten, med sin overlegne økonomi, industri og teknologi, å få skrudd opp til tilsvarende en krigsproduksjon i fredstid, så vil vi kanskje i løpet av et års tid klare å sette et produksjonsmål som ville gi ukrainerne en så stor kampkraft som skal til for å sette i gang en offensiv med langt bedre muligheter enn det vi så i fjor sommer, sier Ydstebø.

Har du sett denne? Lavrov tordner: – De gjennomskuer «russofobien» deres

Les også: Estland-topp: – Da er Putin politisk død

Les også: Advarer om Putins nye trussel: – «De røde linjene» flytter seg