Storbritannias forsvarsminister Grant Shapps mener nøytrale land som ikke er Nato-medlemmer, men som nyter godt av det han kaller «Natos beskyttende paraply», er nødt til å bli med i alliansen.
Politico peker på Irland, Malta, Sveits og Østerrike som eksempler, selv om Shapps ikke nevner konkrete land med sitt utspill. Sverige og Finland ble formelt innlemmet i Nato i henholdsvis 2024 og 2023.
– Det finnes europeiske land som nyter godt av friheten Nato sørger for, men uten å være med på den kollektive avskrekkingen, sier briten, som tilføyer at han vil jobbe hardt for at disse landene nå må bli med i alliansen.
Vladimir Putins aggresjon
Grant Shapps peker på krigen i Ukraina og Vladimir Putins aggresjon som hovedårsaken til dette standpunktet.
– Ulven banker på døren vår. Da fins det ikke rom for nøytralitet mer, mener forsvarsministeren.
Forsker og Nato-ekspert Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) har sett uttalelsene fra Shapps. Han tviler imidlertid på at briten får ønsket sitt oppfylt.
– Alle disse landene har sine historiske grunner til at de ikke er allierte. Så er de alle langt fra Russland i tillegg, og føler nok ikke trusselen slik Finland og Sverige gjør det, sier Friis til Dagsavisen.
– Og rent militært betyr det fint lite at ikke disse landene er med i Nato, legger forskeren til.
Har du sett denne? I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Ukraina i Nato?
Robert Dalsjö, forsvars- og sikkerhetspolitisk ekspert ved svenske FOI, er enig med Friis.
– Jeg ser ikke dette som sannsynlig med det første. De som banker mest på Nato-døren er land mot Øst, som for eksempel Ukraina og Moldova. Men av ulike grunner er ikke det mulig nå, sier Dalsjö til Dagsavisen.
Dagsavisen har nylig omtalt at Nato ønsker Ukraina inn i alliansen. Visegeneralsekretær Mircea Geoana mener det er «et spørsmål om når, ikke hvis» at ukrainerne blir med i alliansen. Nato-toppen innrømmer imidlertid at krigstid ikke er den beste tiden å gjøre det på, men at «øyeblikket vil komme».
– Dessverre fortsetter Russland å være aggressivt, uforutsigbart og farlig. Dét kan fortsette i mange år. Så det er tre faktorer som beveger seg i en spesiell retning: Et farlig Russland, et sterkt Ukraina og vår (Nato, journ.anm.) interesse for å sørge for fred og stabilitet i Europa, forklarte rumenske Geoana.
Les stor Nato-sak: Advarer: – Vi må unngå en nordisk «viking-klubb» i Nato (+)
Les også: Om Natos Putin-frykt: – Det kommer ikke til å skje
Har du sett denne? Estland-topp til Dagsavisen: – Dette er Putins plan
Les også: Lavrov tordner: – De gjennomskuer «russofobien» deres
---
Fakta om Nato
- Nato er en forsvarsorganisasjon for land i Europa og Nord-Amerika med grunnlag i Atlanterhavspakten som ble undertegnet 4. april 1949.
- Nato ble opprettet ved starten av den kalde krigen, dette for å sørge for et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen.
- Ved opprettelsen hadde Nato 12 medlemsland, og i dag er 32 land med. Norge var blant stifterne av Nato og er fortsatt medlem. Alliansen har hovedkvarter i Brussel i Belgia, og norske Jens Stoltenberg har vært organisasjonens generalsekretær siden 2014.
- Den sentrale bestemmelsen i Atlanterhavspakten er artikkel 5, som sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemslandene er et angrep mot alle
(Kilde: Store norske leksikon)
---
