– Hungersnød er sult som dreper

– Det er en veldig klar definisjon på hva hungersnød er. Kortversjonen er at hungersnød er sult som dreper, sier professor Ruth Haug ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til Dagsavisen.

I midten av mars advarte FN at 1,1 millioner palestinere i Gaza sto på randen av hungersnød. I en høring onsdag denne uka sa lederen for den amerikanske bistandsorganisasjonen USAID, Samantha Powers, at palestinerne nord på Gazastripen nå opplever hungersnød.

Bare to ganger de siste 13 årene har FN erklært hungersnød – i Somalia i 2011 og i deler av Sør-Sudan i 2017. For at man kan erklære hungersnød, må tre forhold være til stede, forklarer Haug, som blant annet jobber med matsikkerhet og utvikling rundt i verden. Kriteriene er:

• Minst 20 prosent av befolkningen i et område er i en situasjon med ekstrem mangel på mat.
• Det er en underernæring på minst 30 prosent, målt i vekt i forhold til høyde.
• Dødsraten: Minst 2 personer per 10.000 per dag, dør.

– Utrolig alvorlig

For å snakke om de ulike nivåene av sult brukes såkalte IPC-kriterier og IPC-skalaen. Kriteriene bygger på grundig kartlegging av mat- og helsesituasjonen i området, skriver NTB. IPC-skalaen har fem nivåer, der nivå fem er det øverste og betyr «absolutt utilgjengelighet av mat for en hel befolkning eller undergruppe av en befolkning» noe som «potensielt kan forårsake død på kort sikt.»

Haug sier det trolig er vanskelig å måle nøyaktig hvor mange som dør hver dag i en situasjon som den i Gaza. Enn så lenge har ikke FN erklært hungersnød.

– Det virker helt utrolig alvorlig. Og IPC-systemet sier at de aldri har vurdert en så alvorlig situasjon før. Man kan spørre seg hvorfor det ikke er erklært fase fem hungersnød ennå, men det er kanskje fordi man ikke har tallgrunnlaget for å si det helt med sikkerhet. Men anslaget er hungersnød.

Haug sier at tallene hun har hørt så langt, høres lavere ut enn hva som kreves for å erklære hungersnød. Et spørsmål er om det på et tidspunkt vil bli erklært i hele Gaza, eller i deler av området.

Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)

Behov for hjelp

Selv om det er fem som er det øverste og mest alvorlige nivået på IPC-skalaen, er Haug klar på at både fase fire og fem ofte blir sett som katastrofefaser.

– Når et land eller område er i en av de to fasene vet man at det er et akutt behov for hjelp, sier hun.

I en rapport fra Integrated Food-Security Phase Classification (IPC) fra mars står det at «de siste bevisene bekrefter at hungersnød er nært forestående» i nordlige deler av Gaza. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anslo at hungersnød kom til å være et faktum en eller annen gang mellom midten av mars og mai 2024.

– Dette er det høyeste antall mennesker som står overfor katastrofal sult som er registrert av IPC-systemet, noe sted, noen gang, sa FN-sjef António Guterres.

I en kongresshøring onsdag denne uka ble USAID-sjef Samantha Power spurt av demokratenes Joaquin Castro om en USAID advarsel om at hungersnød alt trolig er et faktum i Gaza. Castro spurte også om det var trolig eller sannsynlig at deler av Gaza, og særlig Nord-Gaza, allerede opplever hungersnød, skriver CNN. Power viste til IPC-rapporten.

– Så hungersnød er alt et faktum der? fulgte Castro opp.

– Det er – ja, svarte Power.

Les også: Norsk lege i Gaza: – Vi har sett de verste av de verste

– Akutt behov for hjelp

Ruth Haug forklarer hva hungersnød betyr for menneskekroppen.

– Det kan være irreversibelt og de kan få varige mén. Særlig gjelder dette for barn.

Haug understreker igjen at hungersnød kalles sult som dreper. Annet enn å dø, kan det føre til hjerneskader når det er så alvorlig som det er nå i Gaza.

– Og det er helt unødvendig. Maten står utenfor grensene og venter på å bli kjørt inn. Verdens matvareprogram (WFP) sier at «vi har mer enn nok mat, vi får bare ikke tilgang». Det er mange andre hjelpeorganisasjoner også.

– Man kan si at sult alltid er menneskeskapt nå i moderne tid. På globalt nivå er det nok mat i verden til alle, men når sult oppstår må noen være villig til å betale for nødhjelp og matvarehjelp til de sultne. Det må være politisk vilje til å forsyne de som sulter.

Haug ser til sultkatastrofer i land som Sør-Sudan, nord i Tigray-regionen i Etiopia, Somalia og Jemen.

– Antall kriger og konflikter øker, med alt som følger med det. Det er i land med konflikt vi virkelig ser at sult, ikke nødvendigvis hungersnød som er det alvorligste fasen, men sult er også veldig alvorlig og ille for de menneskene som er berørt. Det er forferdelig både med et mulig dødelig utfall (hungersnød), eller at folk lider mer stille (sult eller matusikkerhet). Så hvorfor klarer vi ikke å gjøre det bedre? spør Haug.

– Mat skal ikke bli brukt som våpen i krig. Det har FNs sikkerhetsråd vedtatt i 2018, og folkeretten slår det fast når det gjelder sivilbefolkningen.

Dette er en fullstendig menneskeskapt katastrofe, sa FN-sjef Guterres om Gaza i mars. IPC-rapporten gjør det tydelig at det kan bli stanset, fortsatte han. Guterres oppfordret israelske myndigheter til å sikre fullstendig og uhindret tilgang for nødhjelp og han ba verdenssamfunnet om å støtte innsatsen.

– Vi må handle nå for å unngå det utenkelige, the uakseptable og det som ikke kan forsvares, sa Guterres.

Les også: Midtøsten-ekspert: Dette må til for at det skal bli fred i Gaza

Avviser kritikk

EUs utenrikssjef Josep Borrell sa i mars at Gaza ikke lenger sto på randen av hungersnød, men at det alt rådet.

– Sult brukes som våpen, Israel framprovoserer hungersnød, sa han.

Power i USAID sa i høringen i Representantenes hus at før Hamas-angrepet på Israel 7. oktober, var nivået på underernæring i Nord-Gaza nesten lik null. Nå er det tilfellet for ett av tre barn.

– Nok mat har ikke kommet inn for å unngå denne nært forestående hungersnøden i sør, og disse forholdene som allerede har bidratt til å øke antall barn som dør i nord, sa hun.

Israel har flere ganger avvist kritikk fra organisasjoner og andre, og har hevdet at det slippes inn tilstrekkelig med mat til Gaza. De har også lagt skylden på det de mener er hjelpeorganisasjonenes mangelfulle operasjoner og på Hamas, som de hevder hamstrer mat, ifølge NTB.

Israel har lenge holdt alle grenseoverganger inn til Nord-Gaza stengt, men nylig lovet de å åpne flere overganger for mat, medisiner og andre livsviktige forsyninger. Mandag hevdet Israel å ha sluppet inn 419 lastebiler, det høyeste antallet siden krigen startet.

Alt et faktum?

Hjelpeorganisasjoner har lenge meldt at hungersnød truer, særlig i det nordlige Gaza, og sykehus i nord har allerede meldt om barn som er døde av underernæring og dehydrering.

– På nabosykehuset har vi sett noen forferdelige ting som jeg ikke ville tro selv. De sier at en tredel av barna som søker dit daglig, har for lav vekt i forhold til alderen. Vi har sett de verste av de verste, med innsunkne kinn. Det er helt forferdelig, sa den norske legen Geir Stray Andreassen til Dagsavisen på telefon fra Nord-Gaza tidligere denne uka.

Hvis det ikke kommer mer mat inn, kommer folk til å få ernæringssykdommer og vitaminmangel, advarte Andreassen. Han sa også at det er en stor fare for at underernæring vil skje i mye større grad.

– Men på en eller annen måte er det mange som klarer seg. De får tak i ris, men det er et veldig ensidig kosthold.

Andre ord som ofte brukes når man snakker om sult, er matusikkerhet. USAs utenriksminister Anthony Blinken advarte i mars at hele Gazas befolkning er rammet av alvorlig, akutt matusikkerhet.

– Også det er veldig alvorlig. Da tenker vi at folk ikke nødvendigvis dør av det. Hungersnød er mye mer alvorlig enn sult, som vi snakker om at er når man får for lite kalorier. Selvfølgelig er det også alvorlig, men det får ikke nødvendigvis dødelig resultat, sier Ruth Haug ved NMBU.

Les også: – Folketraumet over alle folketraumer for palestinerne

Har du sett denne? Han advarer om storkrig i Europa: – Det er ikke lenger en fantasi

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen