– I dette tilfellet er det snakk om så store ødeleggelser at det ikke er noen hus å vende tilbake til. Det sies at 50–60 prosent av alle hus i Gaza er ødelagt. I nord, som omtrent er tømt for folk, er det mye høyere.
Det sier seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (Prio) til Dagsavisen.
Et spørsmål er om palestinerne i Gaza risikerer å miste eiendommene sine når krigen en gang tar slutt. Både forskere og andre har sett tilbake til det som skjedde i området etter to tidligere kriger: Den første arabisk-israelske krigen og 1948, og Seksdagerskrigen i 1967. I begge tidligere konflikter utnyttet Israel situasjonen i ettertid for å omforme de palestinske områdene og samle flere palestinere på mindre geografiske områder, skriver tidsskriftet Foreign Policy.
Jensehaugen mener at palestinerne igjen risikerer å miste eiendommene sine, men det er avhengig av hva Israels plan er for Gaza når krigen en gang tar slutt.
– En av de største utfordringene med å spå framtida her er at det er ganske uklart hva som er Israels mål når krigen er ferdig. Vi kan se alt fra at de vil lage en enorm buffersone, men med mer mur og mer overvåking, eller at palestinerne ikke får vende hjem i det hele tatt. Det er mulig å se for seg israelske bosettinger inne på Gaza, og man skal ikke utelukke det helt, sier Jensehaugen.
Vilje til etnisk rensing
Det er spekulert på hva Israel vil gjøre etter at de har «knust Hamas», som er deres uttalte mål. Høyrenasjonalistiske medlemmer av den israelske regjeringen har tidligere tatt til orde for en de facto tvungen migrasjon av flere hundre tusen mennesker ut av Gaza, ifølge The Washington Post.
Det fikk stor oppmerksomhet da et israelsk arkitektfirma la fram tegninger som viste israelske bosettinger tegnet inn i ruinene i Gaza. USA har vært klare på at de ikke vil tillate at palestinere tvangsforflyttes fra Gaza eller Vestbredden, beleiring av Gaza eller at grensene tegnes igjen, sa visepresident Kamala Harris i desember.
Maktforholdet og relasjonen mellom Israel og det internasjonale samfunnet, vil gi svar på om palestinerne får vende tilbake til eiendommene sine i Gaza, sier Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Det er vilje i den israelske regjeringen til å etnisk rense Gaza. Men når de står overfor folkemord-anklager og økende motstand innad i det demokratiske partiet i USA, er de planene vanskelig å gjennomføre, sier Tuastad til Dagsavisen.
– Israel er nødt til å lytte til USA, for de er så militært avhengige av dem.
Sør-Afrika har klaget Israel inn for Den internasjonale domstolen (ICJ) med anklager om folkemord på palestinere på Gazastripen. Israel har avvist anklagene.
Vanskelig å se for seg gjenoppbygging
Det virkelig store spørsmålet har imidlertid med grensa til Egypt å gjøre, ifølge Prio-forsker Jensehaugen.
– Hvis palestinerne enten blir drevet enda mer på flukt, eller ikke klarer seg mer i Gaza og marsjerer inn i Egypt, hva skjer da? Egypt sier nei, og palestinerne selv sier at de ikke vil dra ut på flukt igjen.
– Ødeleggelsene er så enorme. Det er vanskelig å se for seg en gjenoppbygging, i hvert fall på kort sikt, sier Jensehaugen.
Et historisk antall palestinere er drevet fra hjemmene sine etter at krigen mellom Israel og Hamas brøt ut 7. oktober. Over 100 dager seinere anslås det at 1,9 millioner palestinere, 85 prosent av befolkningen, er fordrevet, ifølge Al Jazeera. Over en million har flyktet fra Nord-Gaza etter beskjed fra Israel. Hele nabolag er lagt i grus og hjelpeorganisasjoner advarer at både sult og sykdommer truer Gazas innbyggere.
Over 24.000 mennesker er drept så langt, ifølge tall fra helsemyndighetene. Over 10.000 av dem er barn.
Hvis Israel tillater palestinerne å vende tilbake til eiendommene sine i Gaza, vil det koste å bygge opp igjen området. I tillegg til ulike anslag om hvor mange prosent av husene på Gazastripen som er ødelagt, Wall Street Journal har anslått 70 prosent, er mange hjem fullstendig jevnet med jorda. Satellittbilder viser store ødeleggelser av jordbruksarealer, ifølge Middle East Monitor. Saudi-Arabia og flere av Gulf-landene har snakket om mulige økonomiske planer for gjenoppbyggingen. Men arabiske land er lite interessert i å gjenoppbygge Gaza hvis det ligger an til at området legges i grus igjen om noen få år, ifølge USAs utenriksminister Anthony Blinken.
[ Dette må du vite om Sør-Afrikas folkemord-anklager mot Israel ]
– Dette er et nasjonalt traume
Bildene av palestinske familier som flyktet, minnet mange om nakbaen, et arabisk ord som betyr «katastrofe». Nakba er navnet på det nasjonale traumet da rundt 750.000 palestinere ble fordrevet under den første arabisk-israelske krigen i 1948.
Uttalelser fra flere israelske tjenestemenn gjør at noen frykter at dagens krise kan bli et nytt nakba, skriver Foreign Policy.
– Nå ruller vi ut Gaza-nakbaen. Gaza-nakba 2023. Det er slik det vil ende, sa Israels landbruksminister Avi Dichter i november i fjor om evakueringen av Nord-Gaza, ifølge den israelske avisa Haaretz.
– I en forstand er dette en befolkningsfordrivelse som kan sammenlignes med nakbaen. Den eneste måten vi kan konkludere om det er det eller ikke, er hva som skjer etterpå, sier Jensehaugen.
Det som skjer akkurat nå omtaler han som etnisk rensing. Det avgjørende spørsmålet er om det er midlertidig og en effekt av krigen, altså at Israel tvinger folk ut mens krigen pågår, for så å gjenoppbygge og la dem vende tilbake. Eller om det er en langvarig strategi om hvordan Israel ønsker at Gaza skal forbli, fortsetter Jensehaugen.
– Nakbaen er uansett utrolig viktig å ha med her. Det som skjedde med Israel og det som skjer med palestinerne, er på hver sin måte en gjenoppvekking av det store nasjonale traumet. For palestinere er dette nakbaen om igjen; det å bli fordrevet er folketraumet over alle folketraumer for palestinerne. For Israel kom holocaust-sammenligningen med en gang. 7. oktober var den verste dagen i jødisk historie siden den gang. Dette er et nasjonalt traume, og retraumatiserer begge.
– Begrepet etnisk rensing er teknisk sett vanskelig, det har med intensjon å gjøre. Er det en målsetting her å fordrive? Dette er et spørsmål om midlertidig eller permanent etnisk rensing, sier Jensehaugen.
[ Verdens største isfjell forfaller: – Hvor lenge kan det overleve? ]
Fare for ny katastrofe
Tuastad ved UiO sier det er en «clear and present danger», altså en tydelig fare, for at det foregår en ny nakba.
– Det at man har ødelagt så mye, og så mange barn og sivile har blitt drept, har gitt israelske ledere en følelse av straffefritak som har gitt de mest ekstreme blod på tann.
Tuastad sier to reaksjoner har bidratt til å sannsynligvis hindre en ny fordrivelse. Det første er Sør-Afrikas klage til FN-domstolen ICJ.
– Det andre er at amerikanerne har i økende grad vært tydelige på at den første blankofullmakten om Israels rett til å forsvare seg, er snudd til mer en grense for hva de kan tillate seg. Dette inkluderer tydelig beskjed fra utenriksminister Blinken på at fordrivelse ut av Gaza er uakseptabelt.
– Mange er fordrevet internt i Gaza. Blir det feil å kalle det en nakba?
– Ja. Nakba betyr katastrofe. Dette vil uansett gå inn i palestinsk historie som nakba to. Men den første nakbaen referer til flyktningkatastrofen der palestinerne ble drevet ut av palestinske territorier. Nå er de internt fordrevet, og gjenoppbyggingen som er skissert skal inkludere nordområdene av Gaza, svarer Tuastad.
[ Dette må du vite om Sør-Afrikas folkemord-anklager mot Israel ]
---
Palestinernes nakba
- FN vedtok i november 1947 å dele opp det tidligere mandatområdet Palestina i en jødisk og en palestinsk del.
- 14. mai 1948 erklærer Israel seg som selvstendig stat.
- Dagen etter går en koalisjon av arabiske land, samt Storbritannia til angrep på den nye staten.
- I krigen som fulgte, drev jødisk milits over 750.000 palestinere på flukt fra sine hjem og la over 400 palestinske landsbyer øde.
- Rundt 80 prosent av den arabiske befolkningen i det som ble Israel, ble jaget på flukt.
- Israel omtaler dette som sin frigjøringskrig, palestinerne omtaler det som nakba, det arabiske ordet for katastrofen.
- Etter krigen endte Israel opp med et område som var betydelig større enn det FNs delingsplan la opp til.
- Etter krigen fikk Israel på plass en lov som regulerte behandlingen av eiendom som tilhørte palestinere som hadde flyktet eller blitt tvangsflyttet under krigen. Loven sikret at israelske myndigheter lovlig kunne ta kontroll over jord og eiendommer til palestinere.
- Myndighetene brukte også loven for å ta kontroll over palestinske eiendommer i Øst-Jerusalem, som Israel har okkupert siden krigen i 1967.
- Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel ytterligere områder fra palestinere.
Kilde: NTB
---
[ – Israel vet utmerket godt hvor Hamas-lederne er, og de er ikke i Gaza ]
