Verden

Midtøsten-ekspert: Dette må til for at det skal bli fred i Gaza

Det er kun én aktør som kan overtale Israel til å stanse krigføringen, mener forsker.

27. oktober startet Israel en massiv bakkeinvasjon på Gazastripen, med mål om å bekjempe Hamas. Det skjedde etter at Hamas utførte et terrorangrep på Israel den 7. oktober, som førte til tap av 1.139 menneskeliv, ifølge israelske myndigheter.

Til gjengjeld har 32.916 palestinere blitt drept siden Israels bakkeinvasjon, ifølge helsemyndighetene i det palestinske området. De fleste ofrene på begge sider av konflikten er sivile.

Mandag meldte palestinske helsemyndigheter at det ble funnet «dusinvis av lik, flere av dem i oppløsning» i ruinene av Shifa-sykehuset, det største sykehuset på Gazastripen. Det skjedde etter at israelske styrker hadde trukket seg ut av sykehuset, som nå er fullstendig ødelagt, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Dagen etter meldte den USA-baserte hjelpeorganisasjonen World Central Kitchen (WCK) at seks av deres ansatte, pluss en palestinsk sjåfør, hadde blitt drept i et israelsk luftangrep på Gazastripen mens de leverte nødhjelp til palestinere på mandag. Bombeangrepet ble fordømt av en rekke statsoverhoder og israelske myndigheter har sagt at de vil etterforske hvordan det kunne skje.

Israel har fått mye kritikk

Jo lenger Israels bakkeinvasjon har pågått, jo mer motstand har landet fått fra omverdenen. Allerede i desember uttalte Norges statsminister Jonas Gahr Støre at Israel risikerer å miste sin sympati som de har fått etter terrorangrepet, dersom de fortsetter krigføringen på Gazastripen.

– Den måten Israels krigføring rammer helsevesenet og hele det humanitære systemet på er totalt uakseptabelt, og må stoppe, sa han da.

I en uttalelse mandag denne uka gjentok Støre kravet fra Norge om at krigen må stanse.

– Norge stiller seg tydelig bak kravet om umiddelbar våpenhvile, uhindret adgang for humanitær nødhjelp til Gaza og umiddelbar løslatelse av israelske gisler. Norge vil også være rede til å anerkjenne en palestinsk stat på et tidspunkt som kan virke positivt på situasjonen, sa statsministeren.

Humanitarian aid is dropped over the Gaza Strip as seen from Al-Shifa hospital after the Israeli military withdrew from the complex housing the hospital on April 1, 2024, amid the ongoing battles Israel and the Hamas militant group. (Photo by AFP)

Flere andre statsoverhoder har gitt uttrykk for det samme. Under søndagens påskedagsmesse benyttet pave Frans anledningen til å be om fred på Gazastripen.

– Jeg ber nok en gang om at Gaza må få humanitærhjelp, og jeg ber nok en gang om rask løslatelse av gislene som ble tatt 7. oktober og øyeblikkelig våpenhvile på Gazastripen, sa paven, ifølge NTB.

Verdensledere er altså unisone i sitt syn på konflikten og vil at Israel skal stanse bombingen og bakkeinvasjonen på Gazastripen. Likevel har ikke Israel latt seg stoppe. Hvorfor ikke?

For å få svar på det, har vi snakket med Hilde Henriksen Waage. Hun er professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO), tilknyttet fredsforskningsinstituttet PRIO og en av Norges fremste eksperter på konflikten mellom Israel og Hamas.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

Mener valgkampen i USA spiller inn

Waage tror ikke Israel vil stanse krigføringen av egen fri vilje, ei heller etter press fra verdenssamfunnet. I stedet er det én annen stat – og kun denne ene staten – som kan tvinge Israel til gå med på en permanent våpenhvile.

Deres viktigste støttespiller: USA.

– En hel verden, til og med USA, vil at Israel skal slutte med denne krigen. De vil ha våpenhvile og forhandlinger om en tostatsløsning. Men det eneste virkemiddelet som nytter er at USA stanser penge- og våpenoverføringer til Israel. Det har ikke USA turt å gjøre ennå, sier Waage til Dagsavisen.

Årsaken er det sterke båndet mellom de to statene – og en kommende valgkamp, forklarer hun.

– Hovedproblemet er at Israel nå styrer politikken til USA. Joe Biden og det demokratiske partiet er så splittet i spørsmålet om Israel. I tillegg er det valg i USA i år, noe som gjør at Biden ikke tør å sette makt bak USAs krav til Israel i frykt for å miste oppslutning. Det betyr at USA nå framstår som en svekket stormakt som bare snakker til Israel, mens Israel fortsatt gjør akkurat som de ønsker, forklarer professoren.

Hilde Henriksen Waage. Forsker og historiker med Midtøsten som spesialfelt.

Les også: Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor

Danser en farlig dans

Samtidig tror hun Israel er varsomme med å gjøre noe som kan skape altfor mye sinne i USA.

– Israel kan ikke leve i Midtøsten uten USAs støtte, så Israel danser en litt farlig dans nå med sin egen stormaktsalliert, påpeker Waage.

Mandag forrige uke vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon om midlertidig våpenhvile på Gazastripen under ramadan. Den sender et viktig signal, men har likevel lite å si i praksis, mener Waage.

– Resolusjonen, som ble vedtatt uten stemme fra USA, er bare rådgivende. Vi har allerede hatt mange resolusjoner og uttalelser fra verdensledere tidligere. Dette er kun den siste i en lang rekke sterke signaler til Israel, men det er ingen som kan tvinge Israel til å etterkomme den resolusjonen, utenom USA, sier professoren.

USA har flere ganger uttrykt misnøye med Israels håndtering av krigføringen på Gazastripen, nå sist etter ødeleggelsene ved Shifa-sykehuset og bombingen som drepte flere hjelpearbeidere. Foreløpig har det ikke ført til noen stans i militærstøtten til Israel.

– Jeg håper USA til slutt setter makt bak sine krav til Israel og er tøffe nok til å presse dem til et forhandlingsbord, i stedet for å bare snakke, sier Waage.

Inntil nå har både Israel og Hamas lagt fram en rekke forslag om våpenhvile og fangeutveksling, som motparten blankt har avvist. Nå sist, på tirsdag, melder NTB at Israel har lagt fram et nytt utkast til avtale om våpenhvile og fangeutveksling med Hamas. Egypt fungerer som mekler i forhandlingene.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

A man displays blood-stained British, Polish, and Australian passports after an Israeli airstrike, in Deir al-Balah, Gaza Strip, Monday, April 1, 2024. Gaza medical officials say an apparent Israeli airstrike killed four international aid workers with the World Central Kitchen charity and their Palestinian driver after they helped deliver food and other supplies to northern Gaza that had arrived hours early by ship. (AP Photo/Abdel Kareem Hana)

---

Fakta om Gazastripen

  • 360 kvadratkilometer stort område, litt større enn Hamar kommune.
  • Rundt 2,3 millioner palestinske innbyggere, nesten halvparten er barn. Største by er Gaza by med cirka 600.000 innbyggere.
  • Grenser til Israel, Egypt og Middelhavet. Okkupert av Israel i 1967.
  • Israel trakk seg ut i 2005, men innførte en streng blokade etter at Hamas-bevegelsen vant valget i de palestinske områdene i 2006.
  • FN anser fortsatt området for å være okkupert.
  • Styres av Hamas, som 7. oktober gikk til angrep mot det sørlige Israel og drepte rundt 1.140 mennesker.
  • Israel gikk til krig og har siden drept nærmere 33.000 palestinere og lagt store områder av Gazastripen i grus.
  • Over 1,7 millioner palestinere i Gaza lever nå ifølge FN på flukt fra sine hjem.

Kilde: NTB

---

Les også: Det er mest sannsynlig allerede hungersnød i deler av Gaza

Les også: Reuters: Biden vurderer ny våpenleveranse til Israel

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen