Dette kjennetegner voldelige ekstremister i Norge

80 mennesker er blitt drept av terrorister i Norge de siste 13 årene. I tillegg har vi en lang rekke eksempler på ekstremistisk vold, som ikke nødvendigvis har endt i terror og drap.

Men hva skal til for å hindre at ekstremistisk vold og terror skjer igjen? Det har regjeringens ekstremismekommisjon forsøkt å finne svaret på. De lanserte sin rapport fredag.

Gjennom 400 sider har de blant annet forsøkt å analysere ekstremistiske voldsutøvere for se om det finnes likhetstrekk mellom disse som kan gi svar på hva vi bør gjøre for å forhindre at folk blir radikalisert.

Barndom, fattigdom og overgrep

Utvalget har så langt det har latt seg gjøre sett blant annet på 20 gjerningspersoners oppvekst, liv og helse. De ser blant annet at vanskelige oppvekstsvilkår, løs tilknytning til arbeidslivet og psykisk uhelse går igjen i livene til ekstremistene.

De fleste har vokst opp med familiene sine, og ikke på institusjon. Men over halvparten av de 20 opplevde å miste en omsorgsperson i barndommen, enten ved at en av foreldrene døde eller ved at foreldrene ble skilt. I flere av sakene var det også alvorlig sykdom hos en forelder som kan ha hatt betydning for personens omsorgssituasjon.

– I så mange som åtte av sakene ble personene utsatt for vold fra en eller flere omsorgspersoner i barndommen. I noen få saker har aktører i tjenesteapparatet reist spørsmål om det også kan ha skjedd seksuelle overgrep, men dette er ikke bekreftet, skriver kommisjonen i sin rapport.

---

FAKTA OM VOLDELIGE EKSTREMISTER I NORGE

• De aller fleste tilfellene gjaldt menn som ble radikalisert til ekstrem islamisme. To av tilfellene gjaldt høyreekstremisme
• To av tilfellene gjaldt kvinner, resten gjaldt menn
• Aldersspennet var 16 til 44 år
• De fleste av personene er født utenfor Norge eller har foreldre født i utlandet. I 15 av sakene var personen norsk statsborger.
• Av dem som er født i utlandet, kom ni til Norge som barn, mens tre kom som voksne. Seks hadde bakgrunn som asylsøkere

---

I de fleste sakene hadde personen også hatt andre opplevelser som kan være traumatiske, slik som krig eller konflikt i hjemlandet, flukt, vold utover familievold, mobbing eller andre krenkelser.

I nær halvparten av sakene fant kommisjonen informasjon om tilpasnings- eller atferdsproblemer i personens oppvekst, fra utagering og slåssing på skolen til grov kriminalitet og rusbruk i ung alder. I tre av sakene hadde personen vært involvert i alvorlig voldskriminalitet før fylte 18 år. I nær halvparten av sakene forelå også informasjon om at familien hadde økonomiske utfordringer i personens oppvekst.

Les portrett med Aps Martin Kolberg: Hvorfor stemmer ikke folk på oss? (+)

Uten jobb og utdanning

Seinere i livet til de 20 er det noen enda tydeligere faktorer som går igjen. Nesten ingen av dem hadde fullført videregående skole før de begikk ekstremistisk vold. Da volden ble begått hadde nesten ingen av dem noen tilknytning til arbeidslivet, og ingen av dem hadde fast jobb.

I to tredjedeler av sakene hadde gjerningspersonen økonomiske problemer, og over halvparten av dem hadde mottatt en ytelse fra Nav. De fleste av gjerningspersonene var single, og mange av de som var gift og hadde barn hadde vært i kontakt med barnevernet. Mange hadde et konfliktfylt privatliv, og over halvparten hadde tidligere begått kriminalitet. En tredjedel av disse tilfellene gjaldt voldskriminalitet.

At ingen av de ekstremistiske voldsutøverne i Norge har hatt jobb biter særlig arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna seg merke i. Det var hun som mottok rapporten fra utvalgsleder Cathrine Thorleifsson fredag.

– At de verste terrorhendelsene i Norge er utført av gjerningspersoner som ikke har hatt jobb er et tydelig uttrykk for at utenforskap er en viktig del av det å bli tilgjengelig for å bli radikalisert, sier hun til Dagsavisen, før hun legger til:

– Det aller viktigste vi gjør er å sørge for at alle har en plass i arbeidslivet, uansett hva utgangspunktet ditt er. Kommisjonen kommer med mange forslag, og de skal vi lese, men jeg legger også særlig merke til det som handlet om å dele informasjon på tvers av tjenestene. Det er en velkjent utfordring i Norge at vi er godt «stolpa opp» i de ulike tjeneste, og at vi må bli flinkere til å samarbeide for eksempel for å forhindre at mennesker blir radikaliserte.

Brenna er ikke bare statsråd med ansvar for dette feltet. For henne er det også personlig. I tillegg til at hun var på Utøya 22. juli var hun også ungdom på Holmlia da Benjamin Hermansen ble drept i 2001. Hun lover at rapporten ikke vil havne i en skuff, slik NOUer ofte gjør, men skal bli til en stortingsmelding med faktiske politiske tiltak til neste år.

– Rapporten skal rett ut på høring og bli til en stortingsmelding. For meg er dette temaet både politisk og personlig. Det gjelder også oppfølgingen av rapporten. Jeg er utrolig opptatt av at vi klarer å gjøre noe med dette, strupe rekrutteringsgrunnlaget til radikale miljøer som i ytterste konsekvens kan føre til både at demokratiet vårt forvitrer, men også at vi får flere voldelige terrorhendelser. Jeg er personlig investert i dette på alle mulige måter, og vil lage praktisk og operativ politikk ut av denne rapporten.

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)

40 forslag

Rapporten fra Ekstremismekommisjonen inneholder 40 anbefalinger til politiske tiltak som kan bidra til å forebygge og bekjempe politisk ekstremisme i Norge. Anbefalingene er delt opp i fire hovedspor:

• Bedre organisering og mer forpliktende samarbeid, herunder etablering av et nasjonalt senter for innsats mot voldelig ekstremisme.
• Kunnskaps- og kompetanseløft i det forebyggende arbeidet, blant annet med mer og bedre forskning
• Bedre ivaretakelse av og medvirkningsmuligheter for utsatte grupper, blant annet ved å ta bedre vare på minoriteter som blir truet av ekstremister
• Styrket oppslutning om demokrati og menneskerettigheter, blant annet ved å involvere skolene

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl er særlig opptatt av at rapporten handler om forebygging, altså sørge for at terror og ekstremistisk vold ikke skjer.

– Jeg mener informasjonsdeling er noe vi må se videre på. Hvordan vi kan hindre at et rigid regelverk eller mangel på kunnskap om regelverket gjør at opplysninger ikke deles i tilstrekkelig grad for eksempel mellom politi og helsepersonell. Det er en utfordring knyttet til radikal, voldelig ekstremisme, men også psykiatri og angrep som utføres av psykisk syke personer. Og det er viktig med kunnskap om hvilket trusselbilde vi lever i, og at det er god kontakt mellom PST og trusselutsatte grupper, sier hun til Dagsavisen.

Støttegruppa 25. juni som er til for ofrene og pårørende etter terrorangrepet mot skeive på London pub i 2022 sier de er glade for at regjeringen nå ser ut til å ta forebygging av voldelig ekstremisme på alvor.

– For oss er det viktig at samfunnet tar lærdom av terrorangrepene som har vært, slik at vi kan gjøre alt vi kan for å sørge for at det ikke skjer igjen. Særlig vi som opplevde 25. juni opplevde et terrorangrep som kanskje kunne vært avverget. En av tingene som kom fram i rapporten om 25. juni-utvalget var at angrepet kanskje kunne vært avverget dersom PST hadde startet forebygging mot gjerningsmannen på et tidligere tidspunkt. Det er særdeles avgjørende og vanskelig. Men jeg opplever nå at regjeringen har tatt det forebyggende feltet på alvor, og innsett hvor viktig det er for å forhindre radikalisering, sier talsperson Ingrid Rasten til Dagsavisen.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

Hjelp oss å bli bedre. Delta i vår spørreundersøkelse

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen