Amerikanske historikere vil nekte Trump å stille som presidentkandidat

Historikerne mener at Donald Trump ikke kan bli president fordi han har forsøkt å gjøre opprør mot staten, og styrte en regjering, under kongresstormingen 6. januar 2021.

Det skriver The Guardian.

I desember 2023 bestemte høyesterett i delstaten Colorado at Trump ikke oppfyller kravene for å stille som presidentkandidat. Til grunn for beslutningen hevdet retten at Trump har brutt med det 14. grunnlovstillegget.

I tilleggets paragraf tre står det at ingen som har forsøkt å gjøre opprør mot landet, skal ha anledning til å ha offentlige, politiske verv.

Det samme har skjedd i delstaten Maine.

Trumps advokater hevder at presidentrollen ikke er et «verv» som beskrevet i grunnlovstillegget og at kun kongressen kan avgjøre spørsmålet. Videre hevder de at Trump ikke oppfordret til opprør i utgangspunktet, skriver The Guardian.

Storming

Avgjørelsen kom altså som følge av angrepet på den amerikanske kongressen, 6. januar 2021. Retten hevder den tidligere presidenten oppfordret til angrepet, som kostet fem mennesker livet.

Trump ble stilt for riksrett, for andre gang, etter hendelsen. I tiltalen sto det beskrevet at Trump skal ha oppfordret tilhengerskaren sin til å angripe kongressen, for å hindre at Joe Biden ble utropt som valgvinneren fra året før. Videre sto det at Trump helt siden valget skal ha løyet til det amerikanske folket om at det egentlig var han som var valgvinneren.

[ Les også: Trump slår tilbake mot Haley og sier han har et skarpt hode ]

Historisk presedens

Alle er ikke enige om hvordan grunnlovstillegget skal tolkes.

Derfor mener gruppen bak brevet at nettopp de, som historikere, er egnet til å se nærmere på hvordan grunnlovstillegget er ment å fungere.

Grunnlovstillegget kom etter den amerikanske borgerkrigen, og omhandler primært borgernes rettigheter. Det er i denne omgang paragraf tre som er relevant.

The Guardian skriver videre hvordan historikerne peker på de tidligere sørstatenes president Jefferson Davies, og hvordan han selv anerkjente sin egen eksklusjon som mulig fremtidig presidentkandidat, uten at noen beslutning ble fattet av kongressen.

Dette, mener historikerne, viser hvordan Trumps advokater tar feil da de påstår at kun kongressen kan fatte et slikt vedtak.

Likevel er ikke alle historikere enige, skriver The Guardian videre.

Sean Wilentz fra Princeton universitet mener man skal være forsiktig med å forsøke å tolke seg i hjel over hva lovmakerne mente i sin tid.

– Slik argumentasjon har blitt brukt for å fjerne retten til abort, retten til å stemme og lignende. Slik tankegang er en bombe som kan gå av i hendene dine, sa historikeren.

[ Les også: USA-ekspert om Bidens kamp: – Kan bli den viktigste staten av alle ]

Valget så langt

Inntil videre leder Trump suverent i nominasjonsprosessen om å bli republikanernes presidentkandidat. Selv i delstaten New Hampshire, hvor det var forventet at Trumps utfordrer Nikki Haley ville gjøre det bra, stakk Trump av med over halvparten av stemmene.

I en spørreundersøkelse om amerikanernes foretrukne president utført av Reuters/Ipsos, ligger Trump foran president Joe Biden.

40 prosent stiller seg bak Trump, 34 prosent bak Biden, mens resten ikke vet eller vil stemme på noen andre.

Valget finner sted tirsdag 5. november.

Les også: Ekspert ser endring hos Putin: – Snakker nå om en eksistensiell krig

Les også: Lavrovs kraftsalve mot USA: – Alt startet med Bush

Les også: Gitaristen i The Smiths hardt ut mot Donald Trump

[ Les også: Slik fungerer primærvalgene i USA ]

[ Les også: Trump dømmes til å betale 83,3 millioner dollar i injuriesøksmål ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen