Verden

Trump slår tilbake mot Haley og sier han har et skarpt hode

Donald Trump sier at han har et skarpere hode enn før etter at hans motkandidat Nikki Haley har stilt spørsmål rundt hans alder og mentale tilstand.

– Jeg føler meg skarpere nå enn jeg gjorde for 20 år siden, sa den tidligere presidenten på et valgmøte i delstaten Nevada lørdag.

Kommentaren kom etter at hans motstander i kampen om å bli nominert som Det republikanske partiets presidentkandidat, Nikki Haley, i økende grad de siste dagene har kommet med angrep knyttet til Trumps alder og verbale fadeser. Hun har beskrevet ham som forvirret og stilt spørsmål ved evnen hans til å være president i en så høy alder.

Presidentkandidater bør ta en kognitiv test, uttalte også Trump lørdag i det som tilsynelatende var et svar til en utfordring fra Haley. Hun har tatt til orde for det samme. Haley har pekt på at Trump er 77 år gammel og den sittende presidenten fra Det demokratiske partiet, Joe Biden, er 81 år gammel.

Trump har nylig kommet med noen verbale krumspring. I en tale 19. januar blandet han Haley med den tidligere demokratiske lederen for Representantenes hus, Nancy Pelosi. Ved et tilfelle virket det som han hadde utydelig uttale, og han har også antydet at demokratenes tidligere president Barack Obama fortsatt er president, melder nyhetsbyrået Reuters.

Trump har stor støtte på grasrota i USA. Han har langet ut mot både Haley og Biden, og det ventes at han kommer til å vinne nominasjonskampen over Haley. Dermed blir presidentvalget trolig en gjentakelse fra forrige valg der Trump og Biden står på stemmeseddelen.

«Forvirret»

Trump har imidlertid hisset seg opp over at Haley nekter å gi seg. 77-åringen og hans valgstab har igangsatt en kampanje for å tvinge Haley ut av kampen før neste store valgmøte holdes i partiet – i Haleys hjemstat South Carolina, 24. februar. Trump har truet med å svarteliste alle donorer som fortsetter å støtte Haley.

Haley har lovet at hun skal fortsette valgkampen både i South Carolina og andre delstater.

Like etter Trumps tale lørdag, sto Haley på talerstolen på et valgkampmøte i South Carolina.

Der sa hun at Trump nylig fremsto som «forvirret», og hun sa at hvis han ønsker å ta en kognitiv test, så «bør han ikke ha noen problemer med å stille opp i debatt med meg, fordi det er den maksimale kompetansetesten for enhver som vil bli president».

Trump har nektet å delta i noen som helst debatt med øvrige republikanske utfordrere, og han nekter å møte Haley.

«Hønsehjerne»

I sin tale i Nevada gjentok Trump sitt nedlatende kallenavn på Haley og kalte henne «hønsehjerne». Han anklaget Haley, som er en konservativ republikaner, for å være «nesten en venstreradikal demokrat».

– Det er på tide å avslutte dette, erklærte Trump i en henvisning til nominasjonskampen.

Han leder over Haley på målinger i South Carolina.

Etter Trumps seier i republikanernes nominasjon i delstaten New Hampshire 23. januar, sendte Bidens valgkampstab ut en melding med følgende budskap:

– Det er nå åpenbart at Donald Trump blir republikanernes kandidat.

Trump bruker nå mer energi på å kritisere Biden. Han brukte lørdag store deler av talen sin på å snakke om migrantsituasjonen på grensen mellom USA og Mexico.

Strid om grensetiltak

Rekordmange migranter har blitt tatt idet de har gått over grensen ulovlig siden Biden ble president 2021. Meningsmålinger viser at immigrasjon og grensetiltak ligger an til å bli en hovedsak i valget senere i år.

Trump kaller situasjonen «katastrofe» og «invasjon» og omtaler grensen som «et åpent sår».

Biden har på sin side rettet mer kritikk mot Trump de siste dagene. Biden og hans valgmedarbeidere har kalt Trump en trussel mot USAs demokrati, og de har koblet ham til høyesterettens beslutning i 2022 om å gjøre slutt på føderale abortrettigheter, en sak som får skylden for å ha gjort republikanerne skadelidende i mellomvalget i 2022.

Om grensesituasjonen har Biden denne uken sagt at han vil skrive under på «den hardeste og mest rettferdige reformen for å ivareta grensesikkerheten som vi noen gang har hatt i landet vårt» hvis Kongressen vedtar en ny lov om grensetiltak.

I øyeblikket strides forhandlere fra de to partiene om en slik reform. Striden handler i økende grad om at demokratene vil koble grensetiltak til en annen sak – hjelpepakker til Ukraina – mens republikanerne ikke vil være med på en slik kobling.







(©NTB)

Mer fra Dagsavisen