Ekspert om tilstanden til Amazonas: – Det er nesten som om man holder pusten

– Det er viktig å nå starte å snakke med større bokstaver om regnskogens kollaps, sier Anders Krogh, seniorrådgiver for regnskogens betydning i Regnskogfondet, til Dagsavisen.

Etter år med nyhetssaker om svært ødeleggende branner og økt tempo på avskogingen av Amazonasregnskogen, i tillegg til anklager om bønder som tar seg til rette, sier Krogh at det fortsatt er tid til å snu trenden.

– Det er fullt mulig å gjøre noe med, men det står bare på vilje, sier han, og understreker at det er en stor jobb som må gjøres for at det skal gå.

I løpet av de seks månedene siden Lula da Silva tok over som president i Brasil, har avskogingen i den brasilianske delen av Amazonasregnskogen falt med nesten 34 prosent, skriver The Guardian. Tall fra myndighetene viser en dramatisk endring sammenlignet med samme periode i fjor, mens høyrepopulisten Jair Bolsonaro fortsatt satt som landets president.

Etter fire år med stadig mer rasering av den brasilianske delen av verdens største regnskog, kom Lula til makten med blant annet løfter om å reversere forgjengerens Amazonas-politikk.

Men selv om tallene tilsynelatende peker på en snuoperasjon i avskogingen av Amazonas, kan det ifølge The Guardian være i tidligste laget å juble. Satellittbilder viser at det var flere enn 3.000 branner i Amazonas bare i juni, det høyeste antallet siden 2007. Det brasilianske miljøbyrået Ibama opplyser at det skyldes at de har rensket ut områder som ble avskoget i andre halvdel av 2022.

[ – Vil heller dø av vold i eget land enn av sult på fremmed jord ]

Med skogen som hjemsted

Av verdens 1,7 millioner arter bor 10 prosent i Amazonas, sier Verdens Naturfond WWF på sine hjemmesider. Det er mulig det finnes arter som ikke har blitt oppdaget ennå, og som kommer til å forsvinne før de blir det på grunn av avskogingen i den tropiske regnskogen.

– Nesten alt liv på jorden lever i denne skogen alene, sier Anders Krogh.

Og regnskogen huser ikke bare planter og dyr. 350 forskjellige stammer urfolk bor i Amazonas, og Krogh har en helt spesiell tilnærming til en av stammene. Han levde nemlig et år i Amazonas sammen med Matsesene, også kjent som kattefolket. For de forskjellige stammene er regnskogens kollaps til å både ta og føle på. Avskogingen av regnskogen er, ifølge Krogh, stort sett kriminelle handlinger.

– En ting som er fort gjort å glemme er at veldig mye av raseringen av tropisk regnskog er land-ran, sier han.

Krogh forteller videre at de som står for avskogingen tar fra urfolk uten at de blir spurt, og at områdene de tar ikke nødvendigvis er ubebodde.

– Uten skogen har de absolutt ingen ting. Og de ender i ekstrem fattigdom. En kamp om regnskogen er en kamp om liv og død, og mange blir drept i denne kampen.

– Vi må være klar over hva som kan ligge bak ressursene fra regnskogen, sier Krogh og drar paralleller mellom de kriminelle handlingene som skjer i regnskogen med bloddiamanter.

Bloddiamanter er diamanter som blir utvunnet på ulovlige måter under brudd på menneskerettighetene. Det referer opprinnelig til utvinningen av diamanter i Liberia og Sierra Leone på 1990-tallet, som ble gjort for å finansiere en borgerkrig.

Avskoging er den største trusselen Amazonasregnskogen står overfor, skrev tre forskere i en artikkel i The Conversation i 2022. De viste til hvordan trerydding og mindre regnfall de siste 20 årene har gjort at mer enn 75 prosent av området er mindre motstandsdyktig, noe som kan tyde på at regnskogen nærmer seg et vippepunkt. Forskerne har også sett på hvilken rolle avskoging spiller.

– Selv om økningen i avskoging er tydelig, er årsakene bak mindre kjent, særlig hvordan statlige områder har blitt gjort om til private i et land-ran, skrev forskerne.

Mange av områdene ryddes for soyabønne-jordbruk eller kveggårder, fortsatte de.

[ «Ivar» og «Kjell» blir tvunget til å flytte: – Vi føler oss sviktet av myndighetene ]

Lula kan være håpet

Jair Bolsonaro, som også ble kjent som «Tropenes Trump», ble valgt til president i Brasil i 2018. Bolsonaro, en høyrepopulist og klimaskeptiker, ble valgt med støtte fra blant andre bønder og landbruket.

I løpet et av presidentperioden svekket Bolsonaro blant annet rettighetene til landets miljømyndigheter, og tempoet på avskogingen økte. Selv før hans regjering hadde rukket å gjøre så mye konkret på feltet, sa generalsekretær Øystein Eggen i Regnskogfondet til Dagsavisen at mye kunne forklares med at folk i større grad turte å ta seg til rette.

Skogbrannene har de siste årene vært både omfattende og ødeleggende, og i 2019 ble Amazonasregnskogen i Brasil rammet av et rekordhøyt antall branner, ifølge Verdens Naturfond. Da var det til sammen nesten 73.000 branner, noe som bidro til en kraftig økning i avskogingen sammenlignet med året før. Året etter, i 2020, var tallet enda høyere.

For Bolsonaro ble det med den ene presidentperioden, og Lula da Silva tok over etter valget i 2022. Regnskogfondet håpet da på en ny kurs.

– Både lettelse og håp. Det har vært tre og et halvt år med virkelig motbakke under Bolsonaro, og det synes kanskje aller best på avskogingen av Amazonas, som har økt med 73 prosent mens han har styrt. Urfolk og aktivister har lidd under vanskelige arbeidsvilkår: vold, trusler og drap. Nå håper vi skuta har snudd, sa Anders Haug Larsen, avdelingsleder for politikk, kommunikasjon og marked til Dagsavisen.

[ Lulas seier i Brasil: – Viktig for kloden ]

En frisk regnskog kan ikke brenne

Brannene vi jevnlig ser i Amazonas kommer av den massive avskogingen og degradering, og ifølge Anders Krogh i Regnskogfondet er de langt fra naturlige.

– En intakt tropisk regnskog kan egentlig ikke brenne, sier han.

Regnskogen, som egentlig skal kunne tåle de ytre stressfaktorene fra både stormer og fenomener som «El Niño», har ikke lenger den motstandsdyktigheten den burde hatt. Skogen som egentlig skal være frodig og grønn er på grunn av avskoging, degradering og brenning av blant annet beitemark på vei til å kunne bli et savannelignende landskap, ifølge Krogh. Når regnskogen allerede har «fått et svekket immunforsvar» gjør brenningen av beitemark at det oppstår branner som sprer seg. Menneskets påvirkning og rasering av regnskogen har gjort at store deler av Amazonas har blitt så tørr og varm at den kan ta fyr.

Ifølge Krogh kommer brannene vi ser i Amazonas til å bli verre med mindre vi gjenplanter skogen og stopper avskogingen.

– Det er nesten som om man holder pusten.

Degraderingen av regnskogen minsker også motstandsdyktigheten betraktelig. Degradering er når man tynner ut skogen ved for eksempel å bygge veier eller ta ut tømmer. Den vil da tørke ut fordi sollyset når ned til bakken, og det er også da brannene kommer.

[ – Kan få en «super-El Niño» i år ]

Regnskogens vippepunkt

– Det forskerne begynner å bli mer samstemte om, er at Amazonas har et vippepunkt, sier Krogh.

Videre forteller han at det kommer et punkt der skogen har blitt utsatt for for mye avskoging og degradering at den ikke klarer å produsere nok regn til å opprettholde seg selv som økosystem. Den vil da være så skadet at den kollapser og konverteres til tørr savanne uten av vi da vil kunne stoppe det.

Allerede i 2018 kunne seniorforsker Carlos Nobre ved Universitetet i Saõ Paulo og professor Thomas E. Lovejoy ved George Mason University fortelle at de trodde Amazonasskogen hadde et vippepunkt. Året etter mente de at skogen allerede hadde nådd dette punktet.

[ Grønne løfter til velgerne – så mye natur vil de ulike partiene bevare ]

Et plantebasert måltid kan være svaret

Ifølge Krogh er det ikke for sent å snu trenden av en døende regnskog. For å få økonomisk vekst, velferd og mat på bordet trenger vi ikke å rasere regnskogen, sier han. Krogh mener det finnes løsninger som vil gjøre det bedre, men at både politikere og folk må ville det.

– Det er fullt mulig å gjøre noe med, det står bare på vilje.

Han nevner å redusere kjøttinntaket som en mulighet for å gjøre mer landområder tilgjengelig. De nye kostholdsrådene har også for første gang tatt med klima i beregning når de har kommet med nye anbefalinger. Mye av områdene i Amazonas blir ifølge Krogh rasert for å bli gjort om til beitemark, eller brent for å gjøre den allerede eksisterende beitemarken klar til neste sesong.

– Brasiliansk kveg er ansvarlig for en tredel tropisk regnskogs avskoging. Vi må produsere mer protein, men mer planteprotein. For å produsere like mye protein fra belgfrukter, trenger man under 2 prosent av landområdet. Om man hadde erstattet halvparten av kvegområdet med belgfrukt, hadde man frigjort enorme landområder der regnskogen igjen kan vokse. Det er ett grep som kan løse mye av problemene vi har.

Krogh mener altså at det finnes løsninger til den pågående krisen som regnskogen står ovenfor.

– Vi har fortsatt mulighet til å redde regnskogen, men det begynner å haste.

[ Familien trodde sønnen var trygg i Norge. Så ringte ambassaden ]

[ Naboer sender meldinger om utmagrede hunder og dårlig dyrevelferd ]