Grønne løfter fra partiene: – Mest mulig natur bør bevares

– Å ta vare på og restaurere mer natur i alle kommuner er Venstres viktigste løfte til kommune- og fylkestingsvalget, sier stortingsrepresentant Ola Elvestuen.

Både Venstre, SV, MDG og Rødt er krystallklare på at hvor mye natur de vil bevare og hvor fort det må skje.

Naturvern er også noe som opptar KrF. Partiet vil blant annet «sikre ulike naturtyper og biologisk mangfold, og trappe opp restaureringen av tapt natur».

Høyre mener at «Norge må selvsagt bidra her hjemme» til å oppfylle den globale naturavtalen fra desember i fjor.

Arbeiderpartiet viser til at regjeringen jobber med en rekke saker som vil være til naturens beste.

– Menneskene er helt avhengige av en natur i balanse. Arbeiderpartiet vil stanse tap av natur og sikre vekst og velferd i framtida uten å ødelegge naturen, sier Aps Marianne Sivertsen Næss, leder av Stortingets energi- og miljøkomité.

Viktig for velgerne

Alt dette må lyde som honning i ørene på mange velgere.

Som Dagsavisen nylig skrev, sier to av tre velgere at bevaring av lokal natur vil være viktig for dem når de skal stemme ved årets kommunevalg.

Dette går fram av en landsdekkende spørreundersøkelse, nylig utført av Opinion for WWF Verdens naturfond.

– Valget 2023 bør bli et naturvalg, uttalte Karoline Andaur, generalsekretær i WWF, da Dagsavisen omtalte undersøkelsen i begynnelsen av juli.

Også den globale naturavtalen til FN bør tilsi at partiene nå er motivert til å gjøre mer for naturen. Hvis den ikke følges opp med «akutt handling» vil utryddelsen av mange arter skyte ytterligere fart, advares det i avtalen.

En av de viktigste årsakene til at det står så dårlig til, er at vi mennesker har tatt i bruk og forandret 75 prosent av jordklodens overflate. Det at vi utnytter naturen over evne, både ved skogdrift, landbruk, jakt og fiske, er en annen viktig årsak til den akutte naturkrisa, konstaterer FNs naturpanel (IPBES).

I naturavtalen står tallet «30» sentralt. Målsettingen er å verne minst 30 prosent av all natur på land, minst 30 prosent av alle verdens hav, innsjøer og elver, og restaurere minst 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt innen 2030.

Dette er MDG innstilt på å følge opp nasjonalt.

– Innen 2030 ønsker vi å verne minst 30 prosent av norske hav- og landarealer, og restaurere minst 30 prosent av natur som er forringet og ødelagt, i tråd med den globale naturavtalen som Norge har forpliktet seg til, sier partiets nestleder Ingrid Liland.

– Vi mener at mest mulig natur bør bevares, og at all framtidig menneskelig aktivitet må forbeholdes områder der vi allerede har store inngrep, slik at vi ikke bygger ned mer natur når vi for eksempel bygger boliger eller utvikler næringsområder. Der det eventuelt bygges ned noe natur, må dette kompenseres for ved andre områder, fortsetter Liland.

[ Mange krav om erstatning etter byggestart for ny E18: – Helst vil jeg flytte ]

Ambisiøse 2025-mål

Også Rødt viser til naturavtalen når Dagsavisen spør partiet om hvor mye natur som bør bevares.

– Vi tenker det er naturlig at dette speiles i et mål om minst 30 prosent her hjemme, sier Sofie Marhaug, energi- og miljøpolitisk talsperson for Rødt.

– Innen 2025 vil vi ha på plass nasjonale verneplaner som særlig ivaretar områder som i dag ikke er godt nok vernet, blant annet kulturlandskap, skog og kystområder.

Rødt ønsker dessuten å verne 10 prosent av skogen innen 2025. Per dags dato er litt over 5,2 prosent av skogen vernet, etter de seneste vernevedtakene i juni, ifølge regjeringen.

Også SV vil gjøre mye for naturen fort som svint, med utgangspunkt i naturavtalen.

– Vi må følge opp Norges internasjonale forpliktelse til å stanse tap av naturmangfold. 30 prosent av naturen i Norge må vernes. Minst 10 prosent av skogen og havet må vernes, og minst 15 prosent av de forringede økosystemene må restaureres innen 2025, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson for SV.

Venstre er ikke stort dårligere.

– Venstre vil verne 30 prosent av norsk natur etter naturmangfoldloven innen 2030, sier Ola Elvestuen.

– Det må være et variert og representativt vern som inkluderer 10 prosent skogvern og 30 prosent av våre havområder, understreker han.

[ «Brems i skogvernet» stanser vern av 300 skogområder ]

---

Viktig for velgerne

På oppdrag fra WWF Verdens naturfond har Opinion stilt 1.000 personer landet rundt følgende spørsmål:

«Når du skal stemme ved årets kommunevalg, hvor viktig eller uviktig er bevaring av natur i din kommune eller ditt fylke for deg?»

68 prosent av de spurte svarer «ganske viktig» eller «svært viktig».

Andelen av de ulike partienes velgere som mener at bevaring av natur er viktig, er slik:

Sp: 91.

SV: 89.

KrF: 88.

Rødt: 83.

MDG: 82.

Ap: 73.

Venstre: 69.

Høyre: 60.

Frp: 49.

---

– Strenge restriksjoner

KrFs partileder Olaug Bollestad er ikke like konkret når det gjelder å tallfeste år og prosenter, men også hun har ambisjoner som naturen vil nyte godt av om de blir innfridd.

– Vi vil sikre ulike naturtyper og biologisk mangfold, og trappe opp restaureringen av tapt natur. I tillegg vil vi intensivere arbeidet med å redusere miljøgifter og avfall i jord, vann og luft, sier Bollestad.

– Hensynet til naturmangfold skal tillegges stor vekt i arealplanleggingen og vurderingen av infrastrukturprosjekter, konsesjoner, energi- og kraftutbygging og utbygging av hyttefelt, fortsetter hun.

– Vi vil ha strenge restriksjoner på utbygging på myr, og begrense utbygging av hytter i sårbar natur, sier Bollestad også.

Mathilde Tybring-Gjedde, naturpolitisk talsperson i Høyre, viser til hva som er allerede er oppnådd når Dagsavisen spør henne om hvor mye natur hennes parti vil bevare.

– Norge har sluttet seg til FNs naturavtale og dermed også målet om 30 prosent globalt vern. Norge må selvsagt bidra her hjemme. Vi starter heldigvis ikke på scratch. Nesten 18 prosent av Norges landareal er vernet, der nesten halvparten er nasjonalparker, påpeker Tybring-Gjedde.

– Høyre i regjering vernet flere nasjonalparker, flere våtmarksområder og flere marine verneområder. Det ble totalt 4.000 kvadratkilometer med nytt vern, fortsetter hun.

– Nå er det viktig at Norge får på plass en konkret og tverrsektoriell plan for hvordan vil skal bidra til å nå målene i den nye naturavtalen til FN. Vi mener planen bør ha flere tiltak, blant annet en plan for frivillig skogvern og marint vern, restaurering av flere naturtyper, tiltak for å redusere materialforbruket og avfallsmengder i flere sektorer, og flere klimatiltak for skogbruket, sier Tybring-Gjedde også.

[ Mange meies ned i gangfelt: – Jeg får gåsehud. Jeg var så veldig nære ]

Utredninger og utvalg

Heller ikke Aps Marianne Sivertsen Næss, svarer konkret på Dagsavisens spørsmål om hvor mye natur hennes parti vil bevare. I stedet viser hun til naturavtalen og hva den innebærer. En plan i tråd med det Høyre etterlyser, er på vei.

– Regjeringen er i gang med en stortingsmelding om nasjonal oppfølging (av naturavtalen), hvor det vil bli lagt opp til en bred og inkluderende prosess. Det tas sikte på at meldingen legges fram våren 2024, skriver Næss videre i en e-post til Dagsavisen.

Det er langt fra det eneste som er på trappene fra Ap og regjeringen.

– I lag med SV har vi kommet til enighet om å bevilge 25 millioner kroner mer til restaurering av natur, forteller Næss.

– Vi har også sammen med SV blitt enige om å legge fram forslag til forbud mot nedbygging av myr i løpet av 2023.

Næss nevner også blant annet disse tiltakene:

• I arbeidet med ny Nasjonal transportplan er det lagt vekt på å ta vare på og utnytte eksisterende infrastruktur og transporttilbud bedre, heller enn å bygge nytt.
• En ny havmiljølov skal gi hjemmel for å opprette marine verneområder i alle norske jurisdiksjonsområder til havs utenfor 12 nautiske mil.
• Miljødirektoratet jobber med SSB og andre for å etablere grunnlaget for naturregnskap/økosystemregnskap som viser hvor mye natur vi har, naturens tilstand og bidrag til økonomien, samt utviklingen i naturen over tid.
• Regjeringen vil «etablere en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand». Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal sette søkelyset på samfunnets avhengighet av naturen.

– Vi vil også gi hensynet til natur og klima større vekt i plan- og bygningsloven og styrke kommunenes rolle og kompetanse i natur og klimaarbeidet, forteller Næss.

[ Henlegger sak om ødeleggelser i naturreservat ]

– Lokalt selvstyre

Hva så med regjeringspartneren Sp? Vel, Dagsavisen sendte en e-post med de samme spørsmålene til Sp som de andre partiene fikk. Tilbake fikk vi en e-post fra partiets stortingsrepresentant Geir Iversen.

– Senterpartiet mener naturen best tas vare på gjennom bærekraftig bruk, vi kan ikke frede oss til bærekraftig utvikling, skriver Iversen blant annet.

– Vi tar best vare på naturen gjennom kombinasjonen av et godt nasjonalt regelverk og en god og langsiktig lokal forvaltning. Vi må ha en stor tillit til det lokale skjønnet og lokale folkevalgte. Folk som lever i og med naturen vet hva som trengs for å ta vare på den, skriver Iversen også.

I den nevnte undersøkelsen som Opinion gjennomførte for WWF, svarer hele 91 prosent av Sps velgere at bevaring av natur vil være viktig for dem når de skal stemme under kommunevalget til høsten.

Også Frp er opptatt av lokal forvaltning av naturen.

– Vi mener at bevaring av naturen styres best gjennom lokalt selvstyre. FrP ønsker blant annet at utbygging av vindmøller må skje gjennom lokale vedtak, sier Terje Halleland, miljøpolitisk talsmann i Frp.

– Hvor mye natur bør bevares?

– Fremskrittspartiet har ikke en nøyaktig grense for hvor mye natur som skal bevares. Selvfølgelig er det viktig å bevare natur, og vi mener at store deler av dette kan gjøre frivillig og gjennom avtaler som i mindre grad skader kommersiell drift, svarer Halleland.

– Hva vil Frp gjøre i tida framover for å bevare natur lokalt og nasjonalt?

– Jeg mener erstatning av brukt jord bør være et prinsipp, slik at utbyggingsprosjekter ikke gjør natur og matjord til den store taperen. Staten som gjennom utbygging av blant annet veier og kraftlinjer ofte tar beslag i mye natur, bør også i større grad erstatte dette arealet. Det blir stadig viktigere å se på hvordan vi bygger ut, og sikre skånsom utbygging, svarer Halleland.

– Nedstemt av de grå

Kan vi så stole på at det nå blir tilstrekkelig med politisk handling til at vi kan begynne å komme oss ut av naturkrisa? Flere av opposisjonspartiene forteller om nedslående erfaringer så langt.

– Andre partier snakker fint om natur og klima, men er fort villige til å ofte naturen vår til vindkraft, motorveier og hyttebygging, sier Sofie Marhaug i Rødt.

– Vi har over flere år arbeidet for strengere naturvern i norsk lov. Dessverre blir disse forslagene nedstemt av de grå partiene på Stortinget, sier Ingrid Liland i MDG.

– Vi jobber mot regjeringas planer om utbygging av motorvei gjennom våtmarksområdet Lågendeltaet, gruvedrift på havbunnen og oljevirksomhet i sårbare havområder, påpeker Kari Elisabeth Kaski i SV.

[ Gjennomsnittlig bilbruk stuper: – Bilen står stort sett stille  ]