Verden

– Kan få en «super-El Niño» i år

Værfenomenet El Niño er i gang. I år har det startet uvanlig tidlig og kan bli spesielt kraftig. Mer flom og tørke kan bli resultatet. – Noen tror vi kan få en «super-El Niño» i år, sier klimaforsker.

En ny El Niño har oppstått, fastslo forskere ved den amerikanske etaten National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) i midten av juni. Den er ventet å gradvis styrke seg til den nordlige halvkulen vinteren 2023/24.

Værfenomenet El Niño kjennetegnes ved at overflatevannet i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator blir unormalt varmt. Det kan føre til ekstremvær mange steder på kloden.

Men i år er det spesielt:

Bare to ganger tidligere har El Niño startet så tidlig som nå. Og årets El Niño ligger an til å bli kraftig.

– Noen forskere tror vi kan få en «super-El Niño» nå, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til Dagsavisen.

Ekstra kraftig

– Vanligvis vil det ikke starte før oktober-november, men nå ser vi at det allerede har startet. Vi ser signaturen av El Niño i havet utenfor Peru og Ecuador, og ut fra prognosene tyder alt på at El Niño blir ekstra kraftig i år, sier Benestad.

En El Niño-episode påvirker været over mye av jorda, og gir utslag på den globale middeltemperaturen.

El Niño-fenomenet har eksistert i tusenvis av år, og det har trolig oppstått over 30 ganger siden 1900. Siden år 2000 har det vært observert El Niño-hendelser en rekke ganger, sist i 2018–19.

Rasmus Benestad, klimaforsker ved Meteorologisk Institutt.

– Det har kun vært to like ekstreme tilfeller av El Niño, et i 1998 og et i 2016, sier Rasmus Benestad.

Også de to årene startet det tidligere enn normalt.

– El Niño kan beskrives som en dans mellom havet og atmosfæren. Det er en sirkeldans, hvor hav og vind påvirker hverandre gjensidig, og påvirker hvordan varmen omfordeles i havet. Økt temperatur kan påvirke den dansen, sier Benestad.

El Nino kan føre til flom noen steder, og tørke andre steder. Her fra tørken i Colombia i 2016.

Hvor kraftig denne El Niño blir, vil vi først se ved juletider, tror han. Det er da den pleier å være på topp. At dette skjer rundt juletider er årsaken til at den for lenge siden fikk navnet El Niño, som betyr gutt på spansk: Fiskere i Sør-Amerika trodde det hadde noe med Jesusbarnet å gjøre, og kalte det derfor El Niño.

Motstykket til El Niño kalles La Niña, som betyr jentebarnet, og da er det spesielt lav overflatetemperatur i det området i Stillehavet som varmes opp under El Niño.

Både El Niño og La Niña varer som regel i ni til tolv måneder, men kan noen ganger vare i flere år. De oppstår hvert andre til sjuende år i gjennomsnitt, men dette er ikke regelmessig.

Rammer bredt

El Niño forårsaker ekstreme værhendelser, men på ulik måte på ulike steder av jorda.

– El Niño har omfattende konsekvenser på halve kloden, og rammer særlig hardt i områder der veldig mange mennesker bor, sier Benestad.

I perioder utenom El Niño driver passatvindene (et vindmønster i tropiske strøk) vanligvis varmt overflatevann og fuktig luft mot vest i Stillehavet, og bidrar til mye nedbør blant annet i Indonesia og Australia. Når disse vindene svekkes i forbindelse med El Niño-episoder, vil nedbøren i stedet falle i sentrale deler av Stillehavet, og vi får storstilt tørke i områdene rundt Australia og Indonesia, skriver Store Norske Leksikon.

– Vi får tørke der det vanligvis er vått, fordi El Niño flytter på nedbøren, sier Benestad.

Øst for Stillehavet blir det motsatt, med uvanlig mye nedbør på kysten av Sør-Amerika, som blant annet forårsaker oversvømmelser.

Noen steder fører El Nino til flom, som her i Peru i 2017.

I El Niño-år er det gjerne flere tropiske sykloner i Stillehavet enn normalt, men færre orkaner i Atlanterhavet.

Selv om El Niño forekommer i Stillehavet, påvirker det været og temperaturene over store deler av jorda.

– Det merkes best i alle de tropiske områdene. Området det har minst betydning for, er Europa, som ligger langt unna, sier Benestad.

Men også Europa kan merke konsekvensene indirekte. Benestad påpeker at fenomenet kan gi store ringvirkninger på handel og økonomi globalt. Blant annet kan det ødelegge avlingene i landbruket, og påvirke fiskerinæringen.

For eksempel vil det varme, næringsfattige overflatevannet som fortrenger det kalde og næringsrike vannet ramme fiskebestanden i havet utenfor land som Peru og Ecuador. Andre steder vil flom eller tørke i landbruket vil påvirke avlingene.

Venter varmerekord

Hele kloden vil dessuten kunne merke økte temperaturer.

Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) har nylig advart om at minst ett av de neste fem årene – og femårsperioden som helhet – vil være jordens varmeste som er registrert. Det vil både skje på grunn av den globale oppvarmingen og den pågående El Niño. Den globale temperaturen pleier å stige under El Niño.

National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) i USA, som tidligere i juni fastslo at El Niño har inntruffet, sa også at temperaturrekorder kan bli slått.

– Klimaendringer kan forverre eller dempe visse påvirkninger knyttet til El Niño. For eksempel kan El Niño føre til nye temperaturrekorder, spesielt i områder der man allerede har høyere temperaturer enn gjennomsnittet, sa NOAA-forsker Michelle L’Heureux.

---

El Niño

  • Værfenomen som oppstår naturlig med 2–7 års mellomrom når overflatevannet i deler av Stillehavet blir unormalt varmt.
  • Siden fenomenet oftest når sitt høydepunkt ved juletider, har fiskerne i Sør-Amerika i århundrer kalt det for «El Niño» – «guttungen» på spansk, en henvisning til Jesusbarnet.
  • Det motsatte fenomenet, at deler av Stillehavet blir uvanlig kaldt, har i nyere tid fått navnet «La Niña», «jentungen».
  • El Niño fører ofte til mer nedbør i Sør-Amerika, men tørke i Sørøst-Asia, Australia og deler av Afrika.
  • Kraftige El Niño-er kan også midlertidig øke temperaturen på jorda.
  • I 2016 ble det satt global temperaturrekord som følge av en kraftig El Niño kombinert med menneskeskapt global oppvarming.

(Kilder: Meteorologisk institutt, NTB)

---




Mer fra Dagsavisen