Dramatiske kutt i matrasjoner: – Vil heller dø av vold i eget land enn av sult på fremmed jord

Etter store budsjettkutt har Verdens matvareprogram (WFP) måttet kutte i matrasjonene de deler ut. Det rammer blant andre 1,5 millioner flyktninger i Uganda, og nå slår internasjonale hjelpeorganisasjoner alarm.

– Flere av flyktningene vi snakker med er i en umulig situasjon. Mange vurderer å reise tilbake til Sør-Sudan, til tross for at de risikerer å bli utsatt for vold og i verste fall bli drept der.

Det sier Tale Hungnes, utenlandssjef i Caritas Norge, til Dagsavisen. Hun har denne uken besøkt den nest største flyktningbosetningen i Uganda, Bidibidi, som ligger i nord ved grensen til Sør-Sudan. Bosetningen er hjemmet til over 190.000 flyktninger.

Kuttene i WFPs rasjoner betyr at 80 prosent av flyktningene bare får 30 prosent av maten og kontantutbetalingene de trenger for å dekke grunnleggende behov, forteller Hungnes.

– Situasjonen er kritisk.

Dramatiske kutt

WFP har slitt med å få den finansieringen de trenger, og har dermed måtte kutte matrasjonene sine i Uganda drastisk. 1,9 millioner mennesker var avhengig av mat fra WFP i 2022. Nå står flere av disse uten støtte, ifølge Reliefweb.

[ 13 druknede migranter hentet opp utenfor Tunisia ]

WFP har nedskalert støtten til Uganda siden 2021, og har sett seg nødt til å prioritere støtten til de som trenger det mest. Om den manglende finansieringen av WFP fortsetter vil andelen flyktninger som går sultne og potensielt sulter øke.

De pågående konfliktene i nabolandene DR Kongo og Sør-Sudan fører til stort press på Ugandas ressurser. I DR Kongo har en oppblussing av volden ført til at hundretusener er internt fordrevet i landet, og flyktningkrisen i Sør-Sudan er den største i Afrika, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR).

Siden starten av året har over 34.000 mennesker flyktet til Uganda. 54 prosent av disse kommer fra Sør Sudan, 47 prosent er fra DR Kongo, ifølge tall fra UNHCR. Landet er hjem til verdens tredje største flyktningbefolkning.

[ Drevet på flukt av vold: – Alt jeg ber om er fred ]

En anspent situasjon

De siste kuttene i WFPs matrasjoner kom som en overraskelse for Ugandas flyktninger.

– At rasjonene ble kuttet så fort kom som et sjokk. Det har ført til mye spenning i ulike flyktningbosetninger i landet, og flere føler at kuttene oppleves urettferdige og tilfeldige, forteller Tale Hungnes.

Kuttene baserer seg på data fra 2022, og manges livssituasjon har endre seg siden det, ifølge Hungnes. Kuttene fører også til en økt forekomst av tyveri, vold og generell usikkerhet, ifølge henne. Frykten for å sulte gjør situasjonen til mange kritisk.

– Det kan oppstå konflikter mellom flyktningene om hvem som behøver maten mest, det er også flere som stjeler mat fra hverandre, forklarer Hungnes.

Hjelpearbeidere i landet frykter økt forekomst av barneekteskap, selvmord og dødelighet blant barn og kvinner etter kuttene. Flere og flere i bosetningene forteller nå at de vurderer å reise tilbake til Sør-Sudan for å unngå sult.

– En ung sørsudansk flyktning fortalt meg at han heller vil dø av vold i eget land enn av sult på fremmed jord, forteller Hungnes. Hun forteller at flere andre deler denne oppfatningen.

Flere av de som reiser tilbake utsettes for vold eller blir drept, sier hun.

[ Sierra Leones president gjenvalgt – opposisjonen roper om valgfusk ]

Forsørger tolv barn

I Bidibidi er det mest kvinner og barn. Flere av kvinnene i bosetningen forsørger barna til familie og venner som har gått bort i konfliktene i nabolandene, i tillegg til sine egne.

Hungnes forteller om en alenemor hun møtte i Bidibidi som forsørger tolv barn. Etter kuttene til WFP har matrasjonene til alenemoren blitt halvert. Nå frykter hun at barna må slutte på skolen fordi de ikke kan konsentrere seg uten nok mat.

Hungnes beskriver også et møte med Betty Senya, en eldre, funksjonshemmet flyktning fra Sør-Sudan. Hun har forsørgeransvar for ni personer. Tre av disse er mentalt syke etter mulige krigstraumer, som gjør det vanskelig å jobbe, ifølge Hungnes.

– Betty sa til meg at de ikke vet hvordan vi skal få endene til å møtes etter kuttene, sier hun.

Til tross for at husholdningen til Senya er spesielt sårbar, har de fått helt kutt i støtten fra WFP ifølge Hungnes.

[ Tusenvis av flyktninger fra Sudan står fast på grensen til Egypt ]

Ber om krisemøte

Caritas Norge mener situasjonen i Uganda er såpass alvorlig at Norge burde kalle inn til et internasjonalt krisemøte der blant andre FN-organisasjoner, tradisjonelle og nye giverland stiller. Kapasiteten i Ugandas flyktningbosetninger begynner å bli sprengt, ifølge Hungnes.

– Om denne krisen fortsetter kan det påvirke migrasjonsstrømningene på hele kontinentet, sier Hungnes.

– Hva skjer om vi ikke tar tak i krisen fort nok?

– Det vil få aller størst konsekvenser for enkeltmennesker og familier, som ikke vil få tak i nok mat.

Alle får utdelt et stykke jord

Ugandas flyktningpolitikk er svært progressiv, ifølge Hungnes. Flyktninger som ankommer landet får utdelt et stykke jord av myndighetene. Her kan de bygge sitt eget hus og dyrke egne grønnsaker.

– Det man kan sikre seg av mat fra en slik jordflekk er ikke nok til å forsørge en hel husstand, men det er et uttrykk for Ugandas vilje til å sørge for at flyktningene i størst mulig grad er selvforsynte, sier Hungnes.

Caritas’ prosjekter i Uganda handler om å gi folk levebrød, og skaffe familier mer land. De gir blant annet opplæring slik at familier kan sikre sitt eget levebrød. Rose Night har fått skomakeropplæring av Caritas. Rose er gruppeleder og lærer også opp andre skomakere.

– Rose fortalte oss at det er helt avgjørende med inntektene fra sko for at hun og barna skal klare seg etter WFPs kutt, forteller Hungnes.

[ Pandemien er ikke over, nå er det ringvirkningene som dreper. For sulten har satt seg. ]