Verden

Victoria (15) flyktet fra Odesa: – Da krigen startet, forsto jeg det ikke med en gang

Mange mindreårige i Moldovas flyktningleire opplever å få livet og skolegangen satt på pause. Victoria (15) er en av dem.

15 år gamle Victoria bor sammen med deler av familien sin i Moldovas største flyktningmottak, som ligger i hovedstaden Chișinău. Det er rundt tre måneder siden hun kom hit fra Odesa, sør i Ukraina. Brødrene hennes måtte bli igjen i hjemlandet.

– Da krigen startet, forsto jeg det ikke med en gang. Men nå skjønner jeg at det er en global krise, sier hun i et videoopptak.

15-åringen møtte nylig Plan Norges generalsekretær Kari Helene Partapuoli. Victoria forteller at det har vært en stor overgang for henne og familien. Moren vil reise hjem til brødrene, men forstår at hun må bli. Victoria savnet ikke Odesa i starten. Men nå er det en del av henne som lengter tilbake.

Moldova er et lite land med et stort hjerte, sies det. En av Europas aller fattigste nasjoner, og det siste året: et gjennomreiseland for ukrainske flyktninger som skal videre.

Siden Russland invaderte Ukraina 24. februar i fjor, har Moldova, med sine 2.5 millioner innbyggere, tatt imot nesten 700.000 ukrainske flyktninger. Rundt 100.000 av dem har valgt å bli og bor fortsatt i mottak og private hjem. Nesten halvparten av de ukrainske flyktningene som fortsatt bor i Moldova, er under 18 år.

Har klasserommet i lomma

– Vi opplever en jevn strøm, og de kommer i flere faser, sier Tale Birkeland Hungnes.

Hun er utenlandssjef i Caritas, en katolsk hjelpeorganisasjon som har flere flyktningsentre rundt om i Moldova.

– Moldova har vært et gjennomreiseland for mange flyktninger, gjerne ressurssterke, som har reist gjennom og videre ut i Vest-Europa. Men de flyktningene som kommer nå er i grunnen de mest sårbare, som har ventet i det lengste med å forlate hjemmene sine. Det gjør også at de som kommer nå i større grad blir. De er også flyktninger det er mer krevende å ta vare på, som alenemødre med og uten barn, funksjonshemmede og eldre, og folk som ikke så lett kan ta vare på seg selv.

Tale Birkeland Hungnes, utenlandssjef i Caritas Norge, besøker en datasal på organisasjonens senter i Moldovas hovedstad. Her kan flyktningene følge digital undervisning fra hjemlandet.

Hungnes var i Moldova samme uke som verden markerte ett år siden invasjonen i Ukraina. Her så hun at til tross for flukt og uvisshet, så er det viktig for ukrainerne å gi barna sine et snev av det normale. Utdanningen til barna deres er viktig, selv i krig.

– Barna har fulgt undervisning på smarttelefoner mens de har vært på flukt. Ukraina har gjort en stor innsats for å få til digital undervisning for barn. Hos oss har vi datasaler der ungene kan koble seg opp til sine digitale klasserom, sammen med de opprinnelige klassekameratene sine. Jeg møtte en liten gutt som fortalte om hvilken stor forskjell det var, og hvor mye lettere det var å følge undervisningen fra dataen enn fra en liten mobilskjerm.

Om lag 90 prosent av de som er på flukt er barn og kvinner, ifølge FN. Slik har det vært siden starten. Også de er en sårbar gruppe.

For å kunne beskytte de mest utsatte ukrainske flyktningene, må verdensamfunnets støtte gå til eksisterende tiltak, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan Norge. Her fra et besøk på et flykningmottak i Moldovas hovedstad.

Usikker skolegang

Egentlig skulle Victoria gått i tiende klasse, men som så mange andre på hennes alder, er hun i en midt-i-mellom-situasjon. Skal hun fortsette i det ukrainske skolesystemet, og dermed ikke få tatt eksamen? Eller skal hun innrulleres i moldovsk skole? Og når skjer i så fall det?

Det er mye ventetid før det blir avklart.

– Foreldrene mine har lært meg viktigheten av å tilpasse meg, og å studere. De sa til meg at jeg ikke måtte leve i det negative, men heller bekjempe det. Sånn at jeg i fremtiden kan leve livet mitt, sier hun.

Hun er glad for å være i Moldova. Det er trygt, og hun har også mulighet til å lære, forteller hun. Det vil hun veldig gjerne, men hun har ikke helt bestemt seg for hva hun vil studere enda, når den tid kommer.

– Jeg vil studere noe som sluker meg totalt, som er så interessant for meg at jeg dør av nysgjerrighet.

Lever tett på hverandre

Det var Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan Norge, som møtte Victoria på flyktningmottaket i Moldova.

Det hun så på mottaket overrasket henne, forteller hun til Dagsavisen.

– Det var egentlig litt nytt for meg, men de fleste som bor på mottak i Moldova er fra rombefolkningen i Ukraina. Det ser ut til at flyktningene deles, og etniske ukrainere er på egne mottak.

Det bor ca 300 familier på Moldovas største flyktningmottak. Likevel ble Plan Norges generalsekretær slått av hvor stille det var her. – Det understreker alvoret i situasjonen, sier hun.

Men de fleste bor i private hjem, eller leier hos noen.

– Det er velkomstvilje. Moldoverne vil hjelpe. Det er jo nabolandet, så de kjenner på dette selv. Etniske ukrainerne blir i all hovedsak privat innlosjert.

Familiene hun møtte på mottaket i Chișinău, derimot, blir ikke det. En annen ting som overrasket Partapuoli, var hvor stille det var der.

– Det bor veldig mange familier der. De fleste som har flyktet er kvinner, men det er også eldre, barn og ungdom, det er kjæledyr, det er det som de har tatt med seg. Men likevel er det utrolig stille. Det understreker alvoret i situasjonen, og også presset; folk skal putte hele livene sine inn i små rom, og leve tett på andre i en vanskelig situasjon.

En utsatt generasjon

Som Caritas, er også Plan Norge opptatt av at de mange barna og ungdommene på flukt trenger mye støtte. Men på mottakene har det vært for lite liv. For lite lek, lekser, aktivitet og normalitet. Det burde vært mer, sier Partapuoli.

Derfor har de opprettet egne samlingsrom for barn og unge. De opplever at de unge er bekymret, og også tar ansvar for sine foreldres bekymringer.

– Det ligner litt på fritidsaktivitetsrom, som man kjenner fra skoler hos oss. Der kan de møtes, gjøre aktiviteter og lekser, tegne, også er det også et sted man kan bearbeide det man har opplevd, uten at foreldrene hører på. Her vi personale som er trent til å ta imot dem, og hjelpe, sier hun, og fortsetter:

– De er så sårbare! Det er en generasjon som har vært gjennom korona med nedstengning og annerledes ungdomstid, og så kommer krigen. Det er ganske mange år for et ungt menneske. Det er liksom ikke like lenge for oss voksne.

Kari Helen Partapuoli, generalsekretær i Plan Norge, besøkte Moldovas største flyktningmottak tidligere i år.

Årene som er brukt i isolasjon eller på flukt, får man ikke igjen. Isteden kan de sette dype spor.

– Derfor er det så viktig med den type steder på disse mottakene, hvor det rett og slett er noen som kan hjelpe med det psykososiale, og det man har rett til, som utdannelse og formell kompetanse, hjelp til lekser, alt som skal til. Og, når de er i posisjon til det, ha de vanskelige samtalene om det som handler om vold og overgrep, spesielt mot jenter, sier Partapuoli.

Det sistnevnte er et stort problem i alle flyktningsituasjoner, sier generalsekretæren. Særlig tenåringsjenter har en fare for å bli det Plan Norge kaller glemte ofre.

Hvor blir barna av?

– Vi så mange store, udekte behov, som vi ønsker det skal være fokus på. Norge har vedtatt den største hjelpepakken noensinne. Det er mange behov, men jeg synes det er viktig at det er fokus på nettopp å bekjempe og behandle vold og overgrep, sier Partapuoli.

I februar bestemte regjeringen at Ukraina skal få 75 milliarder kroner i bistand over de neste fem årene.

I et fattig land som Moldova, klarer ikke det sosiale systemet å få bukt på utfordringen med seksuell vold mot flyktninger. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de rett og slett ikke kan.

– Det som er viktig, og som vi jobber med, er å støtte registrering av barn og unge som kommer alene, som kanskje ikke vet hvor familien er. Hvem krysser grensa, hvor blir barna og tenåringene av, så de ikke går ut i Europa uten at noen vet hvor de er, uten at familien kan finne dem.

Denne registreringen er helt essensiell, sier Partapuoli. Personalet på grensa må trenes på å registrere de som krysser.

– Det er noen historier om busser med barn og unge som kjører over og blir borte. Det er også kjent at det har vært falske frivillige, særlig i starten, som skulle hjelpe, men som hadde onde hensikter. De tilbød skyss, det var biler som plukket opp kvinner, og slike episoder.

På egne samlingsrom, opprettet på flyktningmottak av Plan Norge, kan barn og unge være kreative og gjøre lekser og andre aktiviteter. – Her vi personale som er trent til å ta imot dem, og hjelpe, sier Partpuoli, generalsekretær i Plan Norge.

Må ha egen satsing

Plan Norge vil at man i større grad skal styrke de hjelpeinstansene og lokale organisasjonene som allerede eksisterer i Moldova. Det er den beste muligheten man har for å hindre at unge jenter og kvinner havner i situasjoner med seksuell vold og menneskehandel.

– FN mener det er store mørketall her. Alt som har med seksuell vold å gjøre er skambelagt, uansett hvor vi er i verden. Mange vil bære på dette alene. Vi jobber med grensepasseringer, men også med henvisningssystemer og hjelpeapparater. Myndighetene må være klar over dette. Det er viktig at dette får oppmerksomhet, understreker Partapuoli.

– Når det blir storpolitikk, da ryker ofte tenåringsjentene. De havner langt ned på agendaen.

I bevilgningen Norge har bestemt seg for, synes Partapuoli at beskyttelsen av tenåringsjenter må ha en egen satsing.

– Ellers så glemmer vi det. Det ser vi.

---

Det er Plan Norge som har gjennomført intervjuet med 15 år gamle Victoria som bor i flyktningleiren i Moldova. Dagsavisen har på selvstendig grunnlag valgt å sitere et utdrag av intervjuet.

---

---

Flyktninger til Moldova

  • 8 millioner mennesker har flyktet fra Ukraina siden 24. februar i fjor, 90 prosent av disse er barn og kvinner.
  • Moldova er det landet i Europa som har tatt imot flest flyktninger, sammenlignet med egen befolkning.
  • Kun 5 % av flyktningene bor på mottak. Av disse har flesteparten rom-bakgrunn.
  • Siden 1990-tallet har grenseområdene hvor folk har flyktet til i sørøstlige Europa vært det mest utsatte området for rekruttering til menneskehandel og utnyttelse.
  • Før krigens utbrudd var 75 prosent av de som ble ofre for menneskehandel og seksuell utnyttelse i dette området jenter og kvinner.
  • Plan Norge frykter at jenter og kvinner blir glemte ofre i Ukraina-krigen. Det gjelder både de som er på flukt ut av landet, men også de som blir værende.
  • Uansett etnisitet er det spesielt tenåringsjenter på flukt fra krig og konflikt som risikerer å bli utsatt for vold, overgrep og seksuelt misbruk.

Kilde: Plan Norge

---

Mer fra Dagsavisen