Ukrainske barn har tilbrakt 920 timer i tilfluktsrom

Daglig uler luftvernsirenene, og i snitt har de måttet tilbringe 920 timer, eller over 38 døgn, i tilfluktsrom og underjordiske bunkere.

Tid som skulle vært brukt til skole, barnehage eller lek. I stedet ble den brukt til å gjemme seg for krigen.

Det går fram av en ny Redd Barna-rapport, som viser hvordan barna i Ukraina har blitt rammet av konflikten. Krigen som Russland fører mot Ukraina er snart i sitt andre år. Og lidelsene og ødeleggelsene blir større og større dag for dag.

Redd Barna-rapport

Ikke minst går det ut over barna, som betaler en høy pris for krigen, skriver Redd Barna i rapporten. Den viser at minst 17,7 millioner ukrainere har behov for humanitær hjelp. Av dem er 4,1 millioner barn.

Rapporten «A Heavy Toll – The impact of one year of war on children in Ukraine» tegner et dystert bilde av krigshverdagen mange ukrainske barn står i.

Siden krigen startet har minst 438 barn mistet livet, og 851 blitt skadet, ifølge FN.

Hovedårsaken til dødsfallene skyldes bruken av eksplosive våpen i tettbebygde strøk. Men det er også rapportert om tilfeller hvor barn har blitt utsatt for tortur og seksuell vold.

I snitt har fire barn blitt drept eller skadet hver dag siden invasjonen begynte i februar i fjor. Et tall som antas å være sterkt underrapportert, ifølge FN.

920 timer

Missil- og luftangrep tvinger med jevne mellomrom barn og familier ned under jorden for å søke dekning. I løpet av fjoråret ble det totalt registrert 16.207 flyalarmer i Ukraina. I tilfluktsrommene der barna i snitt har tilbrakt rundt 920 timer, er det ofte lite eller ingen tilgang på vann, elektrisitet, eller oppvarming.

− Mange barn lever i konstant frykt for når neste flyalarm skal gå av, eller når neste drønn fra eksplosjoner kommer. Mange barn har også opplevd å miste nære venner og familie, blitt atskilt fra foreldre, eller vært vitner til vold. Krigen har blitt hverdagen til barna, og den er naturligvis en stor psykisk belastning for mange av dem, sier generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange i en pressemelding om rapporten.

Angrep mot skoler utgjør en alvorlig trussel mot barns liv og helse, og tall fra ukrainske utdanningsmyndigheter viser at mer enn 406 utdanningsinstitusjoner ble totalødelagt. Minst 2.619 ble påført skader i løpet av fjoråret.

Siden september i fjor har digital fjernundervisning vært det eneste undervisningsalternativet for millioner av ukrainske barn. Mange får allikevel ikke tilgang på skikkelig undervisning på grunn av gjentatte kutt i strømforsyningen og mangel på internett og digitalt utstyr.

Mange barn lever i konstant frykt for når neste flyalarm skal gå av, eller når neste drønn fra eksplosjoner kommer. Mange barn har også opplevd å miste nære venner og familie, blitt adskilt fra foreldre, eller vært vitner til vold.

—  Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna

Miner og ueksplodert ammunisjon er også en dødelig risiko.

Selv om utsikten til fred virker langt unna, ber Redd Barna partene gjøre mer for å beskytte barna.

– Akkurat nå er det mange barn i Ukraina som ikke får den hjelpen de trenger. De stridende partene må gjøre mer for å beskytte barn og deres rettigheter, og vi forventer at de overholder internasjonale lover og regler. Vi ber også partene i krigen om å sikre full tilgang for humanitære hjelpeorganisasjoner på bakken, slik at hjelpen kommer fram til de som trenger den, sier Birgitte Lange i Redd Barna, og legger avslutningsvis til:

– Angrepene og overgrepene mot sivile må opphøre umiddelbart, og vi ber det internasjonale samfunnet om å sørge for at de som begår forbrytelser mot barn i Ukraina blir stilt til ansvar, sier hun.

[ Disse tingene bør du ha hjemme som egenberedskap ]

– Svært alvorlig

FNs barnefond Unicef er tungt inne i Ukraina, og også de er bekymret for barns hverdag og fremtid.

– Situasjonen for barna i Ukraina er svært alvorlig, og det haster fortsatt å få fram livsviktig hjelp de millionene av barna som lider. Så langt har over 1200 barn blitt skadet eller drept i krigen. Nesten alle barn i landet mangler strøm, oppvarming og rent vann. Nesten 6 millioner mennesker er internt fordrevne i Ukraina nå. Mange av disse er barn som lever uten beskyttelse mot krigens brutale konsekvenser, sier direktør barns rettigheter og bærekraft i Unicef Norge, Kristin Oudmayer i en e-post til Dagsavisen.

– Som følge av at tusenvis av barnehager og skoler har blitt ødelagt av bombeangrep, har 5,7 millioner barn mistet livsviktig skolegang. Er det noe barn er avhengige av for å vokse og utvikle seg, samt opparbeide motstandsdyktighet i en truende og uforutsigbar situasjon, er det rutinene, tryggheten og læringen skolen representerer for barn. For mange barn betyr dette en svært utrygg hverdag, store læringstap og begrenset eller ingen mulighet til å få friminutt fra voksne bekymringer. De mister retten til å være barn. Når millioner av barn står uten utdanningstilbud, er det svært alvorlig for det enkelte barn, men også for landets fremtid.

Som følge av at tusenvis av barnehager og skoler har blitt ødelagt av bombeangrep, har 5.7 millioner barn mistet livsviktig skolegang.

—   Kristin Oudmayer, direktør barns rettigheter og bærekraft UNICEF Norge,

Hvordan barna skal greie å vende tilbake til et normalt liv etter krigen, avhenger mye av hvor raskt landet bygges opp igjen.

– I hvilken grad barn kommer over denne brutale krigen, er avhengig av krigens lengde og i hvilken grad de har trygge og nære omsorgspersoner, tilgang til psykososial støtte og hjelp til å bearbeide eventuelle traumer. Skolegang vil også være avgjørende for hvordan barna vil klare seg i fremtiden. Det vil også være av avgjørende betydning hvor raskt landet bygges opp igjen, og livet i størst mulig grad kan vende tilbake til en slags ny og trygg normal, sier Kristin Oudmayer.

[ Joe Biden er i Kyiv ]

[ Historiker: – Vi har ikke sett lignende krigsforbrytelser i Europa siden 1940-tallet ]