Tidligere i uken publiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) nye tall som anslår at 1 av 4 ukrainere vil slite med mental uhelse på grunn av den pågående krigen.
Dette betyr at rundt 10 millioner mennesker mest sannsynlig vil slite med depresjon, angst, posttraumatisk stress og andre lidelser. I tillegg melder ukrainske myndigheter at mer enn 60 prosent av deres soldater sliter med posttraumatisk stress, og at rundt halvparten av befolkningen trenger psykologisk hjelp til å håndtere konsekvensene av krigen.
Krigsherjinger
Siden krigen startet har det kommet 40.760 søknader fra ukrainske asylsøkere til Norge. Blant dem er 18.861 kvinner, 9.084 menn og 12.815 barn.
– Mange av disse sitter igjen med voldsomme inntrykk fra krigsherjinger i hjemlandet. Derfor er det viktig at de tidlig får mental helsehjelp, sier politisk rådgiver SOS-barnebyer Norge, Daniel Bøhn Rayner til Dagsavisen.
– Det er mange som trenger mental helsehjelp, men særlig barn er utsatt. Vi vet at jo tidligere hjelpen blir satt inn, jo bedre går det for dem senere, sier han.
SOS-barnebyer samarbeider også med kommuner i Norge som har tatt imot flyktninger fra Ukraina. Kommunene selv bidrar med psykologer, sier Rayner.
Mange av dem de hjelper sier at de er veldig glade for å komme seg vekk fra Ukraina.
– For å komme seg vekk fra konflikten. Men de vet hva som skjer i hjemlandet, de har venner og familie som er direkte berørt av krigen. De er bekymret for hvordan det går med familiemedlemmer og venner, sier han.
Ved siden av å få dekket de mest primære behovene som et sted å bo, mat, klær og skole, mener SOS-barnebyer det er viktig med pusterom.
– Gi flyktningene aktiviteter hvor de kan ha det gøy sammen, snakke sammen, være sammen. Alt i trygge rammer, sier han.
[ I frontlinjen for Ukraina: – Vi trenger hjelp fra USA, EU og Europa ]
Bomberom og flukt
Det er ett år siden Russland gikk til fullskala invasjon av nabolandet Ukraina. SOS-barnebyer er lokalt i Ukraina, og har kontorer og miljøer i hele landet. Forrige uke var ansatte i organisasjonen på plass og møtte barn og mødre på flukt fra frontlinjen.
– Mange av dem hadde tilbrakt store deler av de siste månedene i kjellere og bomberom, i skjul for konstante angrep, i påvente av en mulighet til å flykte. Det er klart at disse opplevelsene har satt spor. I flere byer vest i Ukraina har innbyggertallet økt med 40 prosent. Det er stor mangel på både på boliger og nødvendig helsehjelp. Traumer må behandles tidlig for at de skal kunne bearbeides, sier Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer til Dagsavisen.
Men det er stor mangel på fagfolk, for mange har flyktet selv.
– På ett av våre sosialsentre har de i flere måneder prøvd å rekruttere en ny psykolog etter at den forrige rett og slett ikke orket mer. Kapasiteten i et allerede underdimensjonert hjelpeapparat er sprengt. Da er det ekstra viktig at vi stiller opp med rask og riktig hjelp når de kommer hit, sier Aarak.
– Barn, og særlig barn uten omsorgspersoner, er spesielt utsatte i krig og konflikt. Beskyttelsen av disse sårbare barna må derfor være en prioritet for norske myndigheter og humanitære aktører i Ukraina. Familier som er i stand til å gi trygg omsorg, er det viktigste beskyttelsesvernet for barn. Likeledes er det avgjørende at det finnes trygge steder hvor barn og unge kan møtes og få dekket psykososiale og praktiske behov.
Ukrainske barn har i snitt måttet tilbringe 920 timer, eller over 38 døgn, i tilfluktsrom og underjordiske bunkere i løpet av det siste året, ifølge en ny Redd Barna-rapport. Som Dagsavisen har skrevet tidligere, tegner rapporten «A Heavy Toll – The impact of one year of war on children in Ukraine» et dystert bilde av krigshverdagen mange ukrainske barn står i.
[ Ukrainske barn har tilbrakt 920 timer i tilfluktsrom ]
Urovekkende
– Dette er urovekkende, men ikke overraskende tall dessverre. Erfaring fra krig og konflikt viser at konsekvensene for barn og unge er store når det gjelder psykisk helse og langvarige traumer, sier stortingsrepresentant og tidligere utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) til Dagsavisen.
– Nå ser vi en raskt voksende helsekrise i Ukraina. Vi vet fra tidligere langvarige konflikter at mange langvarige traumer kan forhindres ved tilgang til psykososial støtte i lokalsamfunnet, tilgang til psykisk helsehjelp og ved å etablere trygge soner for barn og unge i konfliktområdene, fortsetter han.
Den tidligere utviklingsministeren lover at KrF vil løfte dette videre i arbeidet med innretning av Ukraina-pakken i Stortinget. Ukraina-pakken er på 75 milliarder kroner, fordelt på fem år. Ved siden av økonomisk og militær støtte til Ukraina er fem milliarder satt av til landene i sør.
Dette er urovekkende, men ikke overraskende tall dessverre. Erfaring fra krig og konflikt viser at konsekvensene for barn og unge er store når det gjelder psykisk helse og langvarige traumer.
— Dag Inge Ulstein, KrF
– I forrige uke hadde vi i KrF et møte med en av organisasjonene som jobber nede i Ukraina, SOS-barnebyer. De sammen med deres regionale og lokale kolleger fortalte oss at de er svært glade for at Norge nå har kommet med sin Ukraina-pakke – fordi behovet for støtte fremover, både i et kortsiktig og et langsiktig perspektiv er enormt, sier Ulstein.
