Almeland løfter problematikken på vegne av en gruppe som fra før har liten rett på statlige stønader. Ukrainske flyktninger under kollektiv beskyttelse mottar skattepliktig introduksjonsstønad, som skal dekke de mest nødvendige utgiftene hver måned.
Med barnetrygd etter dagens satser vil en familie med to barn under seks år få ytterligere 3.352 kroner i måneden, og 2.108 kroner til sammen hvis de har to barn fra seks til 18 år.
– Barnetrygd det første året vil være helt avgjørende for å kunne bli integrert i samfunnet. Det gir barna bedre muligheter til for eksempel å delta på aktiviteter med andre. Samtidig vil det gjøre det lettere for foreldre å integreres. Den ekstra støtten vil være viktig i en periode hvor de jobber med å lære seg språk og med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, mener Almeland.
Med generelt høy prisvekst i Norge, øker fattigdommen blant barnefamilier drastisk.
– Dette skjer til tross for at regjeringen i Hurdalsplattformen slår fast at «fattigdom skal reduseres, særlig den som rammer barnefamilier», påpeker Almeland i et skriftlig spørsmål til barne- og familieministeren denne uka.
[ Mjøs Persen ber Nav prioritere utsatte grupper ]
Han viser til at ukrainske familier med barn, som flyktninger her i landet, er en spesielt utsatt gruppe mens de lever her på grunnlag av midlertidig kollektiv beskyttelse, en oppholdsstatus de i prinsippet har for ett år av gangen. De første 12 månedene har de ikke rett til å søke om barnetrygd, men de har likevel rett til automatisk fornyelse av oppholdsgrunnlaget med ytterligere ett år.
Dermed er det gitt at retten til barnetrygd vil slå inn – bare ikke nå.
[ Er blant de fattigste, har tatt imot flest: – Enorm solidaritet ]
Får etterbetalt barnetrygd
Spørsmålet til statsråden er som følger:
«Vil regjeringen sikre at ukrainske barn med kollektiv beskyttelse får barnetrygd, og hvis ikke, har regjeringen foretatt en forholdsmessighetsvurdering av å nekte ukrainske barn med kollektiv beskyttelse barnetrygd det første året?»
Almeland forklarer overfor Dagsavisen:
– Alle som skal være i landet i mer enn 12 måneder har rett til barnetrygd. Dermed vil de som snart har vært her et år og fått en automatisk forlengelse av oppholdstillatelsen, ha rett til barnetrygd hvis de søker. De skal da også få etterbetalt barnetrygd for det første året.
Regjeringen videreførte forrige uke ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainske flyktninger, som altså fikk forlenget sin oppholdstillatelse.
[ Vil endre lover for å få nok boliger til Ukraina-flyktninger ]
– Min bekymring gjelder særlig alle de som fortsatt må vente lenge før de kan søke om barnetrygd og de nye som vil komme. Med opphold på grunnlag av kollektiv beskyttelse vil de trolig bli boende her lengre enn de første 12 månedene. Krigen i Ukraina vil jo trolig ikke opphøre med det første, det ville det vært naivt å ta høyde for. Dessuten er man med kollektiv beskyttelse gitt en rett til fortsatt opphold i Norge ett år fra utløpet av den første tillatelsen. De er med andre ord gitt en rett til å være i Norge i inntil 24 måneder, poengterer Almeland, og slår fast:
– De bør få barnetrygden for det første året med en gang.
– Hva med flyktninger fra andre land?
– De får i utgangspunktet ikke opphold under midlertidig kollektiv beskyttelse, men behandles individuelt. De får som regel opphold i et lengre perspektiv og dermed også tidligere rett til barnetrygd, forklarer Almeland.
Det er i dag disse barna trenger pengene!
— Grunde Almeland, stortingsrepresentant (V)
Problemstillingen for ukrainske flyktninger til Norge er høyaktuell og gjelder stadig flere. Tirsdag ble det registrert 105 nye asylsøkere fra Ukraina til Norge. Totalt er det registrert 580 nye asylsøkere den siste uka. Siden begynnelsen av 2022 har det kommet 38.404 søknader fra ukrainske asylsøkere til Norge. Blant dem er 17.897 kvinner, 8.402 menn og 12.105 barn, melder NTB.
Almeland påpeker at andre offentlige instanser følger opp vedtaket om automatisk forlengelse av kollektiv beskyttelse med ett år. Blant annet vil førerkortet til ukrainere med kollektiv beskyttelse være gyldig så lenge personen er under midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge, ifølge Almeland.
[ Debatt: Flyktninger – velkommen til Fredrikstad ]
– En pris vi må være villig til å betale
«Ukrainere med kollektiv beskyttelse har i svært liten grad rett på statlige stønader. Introduksjonsstønaden tar ikke høyde for hvor mange voksne det er i en familie eller hvor mange barn den må forsørge. Det har derfor det siste året blitt et kommunalt ansvar gjennom sosialhjelpen å bekjempe familiefattigdom blant ukrainske barn med kollektiv beskyttelse, samtidig som at vi ikke har sett en høyere prisstigning på mat og andre husholdningsutgifter siden 80-tallet», skriver Almeland i sin begrunnelse for spørsmålet til statsråden.
Han poengterer videre at barnetrygden helt siden 1946 har gått uavkortet til alle barnefamilier – uavhengig av inntekt. Og viser til at Barnekonvensjonen gir alle barn rett til gode levekår og inkludering.
– Det koster å vokse opp i Norge, og det koster å løfte barn ut av fattigdom, men det er en pris vi må være villig til å betale. Alle barn har rett på en god oppvekst, sier Almeland.
I sin henvendelse til barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp), peker Almeland på at regjeringen tidligere har opplyst til Stortinget at barnetrygden kan bli etterbetalt for opptil tre år fra søknadstidspunktet hvis vilkårene har vært oppfylt.
– Det har med andre ord ingen konsekvens for statsbudsjettet om disse barna gis barnetrygd med en gang, mener han, og gjentar oppfordringen til regjeringen overfor Dagsavisen:
– Det er i dag disse barna trenger pengene! La oss ikke begrave oss i teknikaliteter.
Statsråden har frist til onsdag neste uke med å besvare spørsmålet fra Venstre-representanten.
[ – Russland er skurken, det er ikke noe jeg finner på ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
