Verden

Eksperter etter ett år med krig: – Russland har kjørt seg fast

Hva er status ett år etter Russlands invasjon av Ukraina? Og hvordan kan krigen ta slutt? Dagsavisen har spurt flere eksperter.

24. februar 2022 invaderte Russland nabolandet Ukraina, etter måneder med spekulasjoner og russisk styrkeoppbygging langs grensa.

Ett år seinere raser krigen fortsatt. De materielle ødeleggelsene er enorme, Russland har blitt anklaget for krigsforbrytelser og tallet på drepte og sårede stiger hver eneste dag.

Ifølge nye FN-tall er minst 8.000 ikke-stridende bekreftet drept og over 13.000 såret. De faktiske tallene er trolig langt høyere. Sivile har blitt drept i hjemmene sine, eller på vei ut for å handle det de trenger for å overleve.

– Blant disse er 67 år gamle Olha, som ble drept i et missilnedslag bare meter fra leiligheten sin i Kharkiv da hun gikk ut for å kjøpe melk, dagen etter at krigen startet, sier FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk i en pressemelding.

Kista til en soldat som ble drept i Donetsk-regionen bæres i begravelsen nær Kyiv.

Det er heller ikke kjent hvor mange soldater som er drept eller skadd så langt. Ifølge USA og vestlige allierte nærmet tallet på drepte og skadde russiske soldater seg 200.000 i starten av februar. Men det er vanskelig å si sikkert. Også på ukrainsk side har myndighetene vært tilbakeholdne med å gå ut med nøyaktige tall. I desember sa en ukrainsk tjenestemann at mellom 10.000 og 13.000 soldater var drept.

Hva nå?

Et stort spørsmål har hele tida vært hvordan krigen kan ta slutt. Denne uka talte Russlands president Vladimir Putin til nasjonen, en tale Natos generalsekretær Jens Stoltenberg mente viser at Putin forbereder seg på mer krig. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har sagt at ukrainske styrker ikke viker på frontlinjen.

Dagsavisen har stilt tre eksperter de samme spørsmålene:

---

  • 1. Det er ett år siden Russland angrep Ukraina. Hva er status nå?
  • 2. Etter Putins tale til nasjonen tirsdag, satt mange igjen med et inntrykk av at han ikke har planer om å avslutte krigen. Putin fortalte om en sterk økonomi, stor produksjon av våpen, og introduserte to ukers fri for soldatene som skal gjentas hver sjette måned. Flere har beskrevet kampene i Ukraina som en utmattelseskrig. Hvor lenge kan krigen vare?
  • 3. Ukrainas uttalte mål er å gjenvinne alt sitt internasjonalt anerkjente territorium. Det innebærer hele Donbas og Krym-halvøya. Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen har sagt at han ikke tror Ukraina vil få en militær seier over Russland på kort sikt. Nato-sjef Jens Stoltenberg mener Putin ikke har noen planer om fredsforhandlinger, og frykter Russland kan få militærhjelp av Kina. Hvordan kan denne krigen ta slutt?

---

Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole

Karen-Anna Eggen

– Hva er status nå?

– Det er i dag ingen store bevegelser langs frontlinjen, selv om det pågår svært intensive kamphandlinger. Etter Putins mobilisering i fjor høst står Russland med langt større styrker i Ukraina i dag enn i tiden etter storinnrykket 24. februar. Disse styrkene har nå startet en offensiv i Donbas-regionen som binder opp ukrainske styrker og påfører betydelige tap. Samtidig gir Ukraina som alltid hard motstand og vil kunne utmatte russiske styrker i påvente av en ukrainsk offensiv i løpet av våren. Zelenskyj har høy oppslutning på hjemmebane og Vestens støtte til Ukraina ett år inn i storkrigen er stor politisk, militært og økonomisk.

– Ett år med full krig har også vist hvilken aktør Russland er. Brutaliteten, hundretusener av skadde og døde, voldtekter, kidnappinger, ødelagte kulturminner, bombing av sivile mål og skader i en størrelsesorden vi ikke kan fatte. Alt dette for å gjenreise russisk storhet og ta tilbake påberopt rettmessig historisk territorium.

Ukrainske soldater skyter en rakett mot russiske posisjoner langs frontlinja ved Vuhledar 22. februar i år.

– Hvor lenge kan krigen vare?

– Ukraina ble beskrevet som en utmattelseskrig allerede våren 2022, da det ble klart at Russland ikke ville klare å sikre en kjapp seier. Siden har Russlands målsetting sannsynligvis vært å dra krigen ut i tid, i håp om svekket vestlig støtte. Putins tale er en beskjed til publikum hjemme og ute, om at nederlag ikke er et alternativ.

– Begge sider vil få problemer med ammunisjonstilførsel, utstyr, og kvaliteten på personellet, noe som kan innvirke på intensiteten i krigføringen og mulighet for fremtidige offensiver. Da vil en i verste fall ende opp med en sementering av frontlinjen. Videre blir ukrainsk motstandskraft og vestlig støtte til Ukraina avgjørende i møte med Russlands uthalingsstrategi. Kina er også en joker fremover, og eventuell kinesisk våpenstøtte til Russland vil endre krigens dynamikk og karakter.

Her slukker brannmannskaper flammene etter et russisk missilangrep mot storbyen Kharkiv i mars 2022.

– Hvordan kan denne krigen ta slutt?

– Jeg mener man ikke kan avfeie muligheten for at Ukraina vinner militært. Brutaliteten vi har sett i okkuperte områder og mot ukrainsk sivilbefolkning er en stor motivator i å hindre at Russland får befeste sitt grep over ukrainsk territorium. Utfallet av krigen beror på mange faktorer vi ikke vet hvordan vil utvikle seg fremover. Betingelser og fremgang på slagmarken, politisk utvikling i Russland, russisk beslutning om bruk av atomvåpen, eksternt press og støtte fra land som USA og Kina og så videre.

– Her finnes det mange mulige veier fremover hvor de fleste, med unntak av et ubestridt russisk tap med konsekvenser for det nåværende russiske regimet, nok ligger langt fram i tid og vil ha store ringvirkninger for Europa. Jeg ser ingen lyspunkter per nå hva forhandlinger gjelder. Ingen av partene har punkter de kan møte hverandre på, og Ukraina vil kun tape på å møte Russland ved et forhandlingsbord i dag.

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi)

Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Hva er status nå?

– Russland har kjørt seg fast. De klarer ikke særlig mye mer, og har ikke mange flere ressurser å hive på. Ukraina har forsvart seg overraskende godt, og vil sannsynligvis kjøre i gang en offensiv i løpet av noen måneder for å ta tilbake mer territorium.

– Det er vanskelig å si hvor, men særlig når de får vestlige stridsvogner vil de trolig prøve å frigjøre mer land. Det er viktig både for å opprettholde moralen for dem selv og befolkningen. Og vestlig støtte – så de føler at det nytter.

– Hvor lenge kan krigen vare?

– Det er vanskelig å vite, selv om Russland nå kjører på med krigsproduksjon av våpen og ammunisjon, har de begrenset med ressurser. De kan holde det gående lenger, men de kan ikke vinne noe særlig mer. Det spørs veldig hvor mye land Ukraina kan frigjøre, men jeg tror ikke at Russland klarer å ta så mye mer med kraft. Og et spørsmål er om vi i Vesten vil klare å produsere nok ammunisjon og deler til Ukraina. Sånn sett er det litt utmattelseskrig; det har rett og slett med produksjon å gjøre.

– Hvordan kan denne krigen ta slutt?

– Jeg tror på sikt at Ukraina vil klare å frigjøre alt. Det kan være at de på et tidspunkt finner ut at de kan kompromisse på noen områder, men det må være opp til dem. Jeg har ikke sans for kommentatorer som sitter trygt i sofaen og kompromisser på vegne av Ukraina, og for eksempel sier de bør oppgi Krym. Det skal de bestemme selv i så fall. I prinsippet er det det handler om. Ukraina har blitt angrepet og okkupert og skal få frigjøre sitt territorium. Og vi skal hjelpe dem med det. Det har de rett til etter FN-pakten. Det må vi stå på. Vi må se hva tida viser og hvordan det går, men det må være utgangspunktet.

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen

Oberstløytnant/seksjonssjef Palle Ydstebø fotografert på Akershus festning.

– Hva er status nå?

– Krigen endret karakter til en utmattelseskrig allerede de første ukene i mars i fjor. Krigføringen de siste månedene preges av industriell slitasjekrig, der de russiske angrepene møter godt forberedte forsvarsstillinger. Russland meldte i april i fjor at ambisjonen var å ta Luhansk og Donetsk fylker. De brukte så april til juli på å ta den siste fliken av Luhansk, med massiv bruk av artilleri og stor slitasje på egne styrker. I august begynte offensiven for å ta Donetsk fylke, der de brukte tre måneder på 5 km til utkanten av Bakhmut, mens det var minimale framganger andre steder.

– De siste månedene har russerne klart å presse seg nord og sør for byen, mens angrep andre steder i fylket er slått tilbake med store tap. Om og når ukrainerne velger å oppgi Bakhmut, er det fortsatt 40–50 km med ukrainske forsvarslinjer fram til fylkesgrensen. Ett år etter invasjonen, og i krigens niende år, har den russiske offensiven kjørt seg fast mot et stadig mer kapabelt ukrainsk forsvar.

Et ødelagt bygg ved frontlinja ved Vuhledar i Ukraina.

– Hvor lenge kan krigen vare?

– Krigen er en industriell utmattelseskrig, der grunnlaget for avgjørelsen ligger i de krigførende parters – og deres støttespilleres økonomi, krigsindustri og politiske vilje til å stå i det. I tillegg kommer motiverte og godt trente soldater og befal. Hvor lenge krigen varer kommer an på hvem som klarer å holde ut innenfor alle disse fire feltene. Dersom ikke noe drastisk skjer, kan det drøye år før det blir noen avgjørelse.

– Hvordan kan denne krigen ta slutt?

– Militært kan krigen slutte ved at en av partene vinner, eller at begge blir så utmattet at ingen av de klarer å fortsette krigen, og dermed aksepterer forhandlinger. Det siste alternativet kan også brukes av en eller begge til å få en sårt tiltrengt pause, for å bygge seg opp og forberede seg på neste runde.

– Krigen utkjempes av både Russland og Ukraina for å nå gjensidig motsatte og ekskluderende politiske mål; Russland for å få politisk kontroll over nabolandet, Ukraina for selvstendighet og folkestyre. Den russiske ambisjonen er en offensiv imperialisme, mens den ukrainske er en eksistensiell forsvarskamp. Det er dermed vanskelig å se noen mulighet for kompromiss eller felles grunn for forhandlinger. Krigen er også blitt en kamp om demokratiets framtid i Europa, og kanskje også globalt. Derfor er det viktig også for Ukrainas vestlige støttespillere at Russland drives ut av hele Ukraina og at befolkningen får både fred, frihet og sikkerhet mot framtidig russisk aggresjon.

Mer fra Dagsavisen