Nyheter

Høyest inflasjon siden 80-tallet, men det kunne vært verre

Hvordan takler vi at «alt» blir dyrere? Og hvor ille kan det gå om prisveksten kommer fullstendig ut av kontroll? Vi har søkt svar både hos økonomene og i historiebøkene.

− Inflasjonen har økt mye det siste året. I januar var inflasjonen på sju prosent, og inflasjonen i 2022 endte på hele 5,8 prosent. Det er det høyeste nivået siden 1988, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank til Rogalands Avis.

− Det har vært bred prisoppgang på mange varer og tjenester. Dette måles som kjerneinflasjon, som er noe Norges Bank legger særlig vekt på. Kjerneinflasjonen i januar lå på 6,4 prosent, mens i 2022 endte kjerneinflasjonen på 3,9 prosent − sistnevnte er det høyeste som er målt siden Statistisk sentralbyrå startet disse beregningene i 2001, sier han videre.

Når det gjelder hvilke likhetstrekk dagens inflasjonssituasjon har med den på 80-tallet, trekker Knudsen fram at bakteppet med geopolitiske spenninger, høye energipriser, press i økonomien og lav arbeidsledighet er ganske like nå og da. Forløpet til den høye inflasjonen på 1980-tallet begynte allerede tidlig på 70-tallet med høy vekst, press, krig i Midtøsten, OPECs oljesanksjoner og høye energipriser, forklarer han.

− Men det er tre viktige forskjeller: I dag settes styringsrenten for å sikre lav og stabil inflasjon, og vi har flytende kronekurs. Den gangen var renten politisk bestemt og måtte tilpasses den faste valutakursen. Videre har vi nå orden på statsfinansene, et bedre skattesystem og et enormt oljefond. Utover 1980-tallet, derimot, var det underskudd, ubalanser og ikke noe oljefond, sier sjeføkonomen, og fortsetter:

− Det tredje viktige punktet er at tilliten mellom partene i arbeidslivet er betydelig høyere i dag. Det er en koordinert lønnsdannelse som legger vekt på lav ledighet og bedriftenes lønnsomhet.

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.

Hyperinflasjon: − Pengeverdi i fritt fall

Så, hvordan takler vi prisveksten i dag? Og hvordan har høy inflasjon vært håndtert tidligere? La oss reise tilbake i tid, til 1920-tallets Tyskland:

Mellom 1921 og 1923 var det såkalt hyperinflasjon i Tyskland, den gang kjent som Weimarrepublikken. Retten til å trykke penger tilhørte Riksbanken, som var en privateid sentralbank, og vinnermaktene etter første verdenskrig forbød staten å utøve kontroll over den, skriver Wikipedia. Den gang som i dag, måtte penger lånes av banken. I tillegg måtte den tyske gjelden betales i utenlandsk valuta, og det var dette som knuste papirmarken.

− Tyskland hadde stor gjeld og krigserstatning som skulle betales. Samtidig ville de gjerne få i gang økonomien igjen etter krigen. De begynte å trykke mark i enormt omfang for å finansiere betalingene, men dette førte til at hver mark ble mindre verdt og tilliten forsvant. Det måtte trykkes enda mer penger, som ble mindre verdt, og prisene økte. Dette ble en selvforsterkende, negativ spiral som endte i hyperinflasjon. Verdien av pengene var i fritt fall, forklarer sjeføkonom Knudsen fra SR-Bank.

---

FAKTA

Hva er inflasjon?

Inflasjon er når prisene på varer og tjenester går opp over tid. I Norge bruker vi konsumprisindeksen (KPI) for å måle inflasjon, skriver SSB. Når vi sier at inflasjonen er høy, er det gjerne forbundet med noe som er negativt, fordi det betyr at kjøpekraften til folk flest har blitt lavere − i hvert fall hvis ikke lønnsveksten har økt i tråd med prisstigningen.

Enkelt forklart: Tjener du nå det samme du tjente i fjor og inflasjonen, for eksempel, er på fire prosent, betyr det at du har mindre penger å handle for. De varene eller tjenestene du kunne kjøpt for 100 kroner i fjor, vil trolig koste deg 104 kroner i år. Siden du ikke tjener mer, betyr det at kjøpekraften din er svekket.

Mellom 1921 og 1923 var det hyperinflasjon i Tyskland. Verdien på tyske mark stupte, slik at folk måtte ha med seg trillebårer med penger for å handle på matbutikken, og barna kunne fritt leke med de verdiløse sedlene.

---

− Hyperinflasjon er ofte knyttet til korrupte regjeringer, ustabile økonomier og feilslått pengepolitikk. Det trykkes penger for å forsøke å komme seg ut av problemer med høy gjeld, eller finansiere krig. Det er sjelden vi får hyperinflasjon i velfungerende økonomier, og det tilsier at det fortsatt er lav sannsynlighet for hyperinflasjon i Norge og andre vestlige land, understreker Knudsen.

− Selv om inflasjonen nå er høy, er det tillit til at sentralbankene tar grep og øker renten, slik at inflasjonen vender tilbake til målet på to prosent. Men den høye inflasjon kan føre til at sannsynligheten øker i mer ustabile økonomier, legger han til.

Back to the 80s: Renten var på 17 prosent

Vi kaster nå et blikk litt nærmere i tid:

− Både inflasjonen og renten var høy på 1980-tallet. Bankenes utlånsrente var 12 prosent i 1980, for så å øke til 17 prosent i 1988, sier Knudsen, og fortsetter:

− Kredittreguleringen ble imidlertid opphevet i 1984, og det ble mye enklere å få lån. Sammen med høye rentefradrag, bidro dette til høy vekst i utlån og privat forbruk. Den økte gjelden og høy rente ga videre økte rentekostnader og store utfordringer etter hvert som økonomien begynte å svekke seg mot slutten av 80-tallet, og i tillegg begynte boligprisene å falle.

Dyrere lån, men god betalingsevne

La oss nå se på nåtiden og hvordan prisveksten i dag preger hverdagen vår:

Det sterkeste «våpenet» mot høy inflasjon, er renteøkninger. Det fører, grovt forklart, at husholdninger bruker mindre penger på forbruk og mer på å betjene lån. Dette bremser økonomien. Rentevåpenet er særlig nyttig i Norge, siden så få har fastrente, skriver siviløkonom Hallgeir Kvadsheim på Pengeverkstedet.no.

Hyppige renteøkninger kan føre til stress og usikkerhet for de med høye boliglån. Kvadsheim eksemplifiserer at et boliglån på fire millioner kroner, forutsett forventet rente på fem prosent i 2024, vil bli mellom 5000 og 6000 kroner dyrere i måneden.

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim.

Til tross for økte renter, ser SR-Bank en positiv trend blant kundene sine:

− Vi har alltid hatt lave tall for mislighold på boliglån. Likevel har vi aldri hatt lavere tall enn nå. Det er godt å se at boliglånskundene våre har god kontroll på egen økonomi, og har tilpasset forbruket sitt. Mange har imidlertid tært på sparepenger de sparte under pandemien, og vi kan ikke se bort ifra at tallene vil øke framover. Derfor er vi opptatt av å be kundene ta kontakt så tidlig som mulig hvis de har eller ser at de vil få utfordringer i tiden som kommer, sier Roger Lund Antonesen, konserndirektør for personmarked i SR-Bank, til RA.

Boligmarkedet er heller ikke frikoblet inflasjonen: Byggkostnadene øker, og det blir mindre tilbud av nye leiligheter, som igjen presser prisene opp på brukte leiligheter, skriver Kvadsheim. I tillegg er arbeidsmarkedet stramt og jobbtryggheten bedre enn på mangfoldige år. Det er både en reell og psykologisk svært viktig driver for boligprisene. I andre enden står økte renter, noe som demper boligprisveksten.

Dyr strøm: − Ekstremt salg av spareprodukter

Den høye strømprisen har avtatt noe inn i 2023, og analytikerne tror ikke årets strømregninger vil bli et like dyre som i fjor, blant annet på grunn av en mild vinter og fallende gasspriser. Vi har likevel blitt godt vant med dyrere strøm, og dette har ført til en del nye vaner. Klarnas salgsstatistikk fra februar 2022 til januar 2023 viser nemlig at omsetningen har økt for en rekke produkter som kan knyttes direkte til strømprisstigningen.

– Sparedusjhoder, for eksempel, har økt ekstreme 1732 prosent. Salget av luftavfuktere har økt med 94 prosent, noe som kan ha sammenheng med at flere tørker klær inne i stedet for å bruke tørketrommel. Videre har salget av ovnsvifter, som er designet for å spre varmen fra peisovnen i et større rom, økt med så mye som 1654 prosent, sier markedsdirektør Thomas Elvestad i Klarna Norge til RA.

Andre strømsparende produkter som har hatt et kraftig salgsoppsving det siste året, er smarte stikkontakter med en økning på 402 prosent. Slike stikkontakter kan kobles til app og la deg fjernstyre varmeovner, for eksempel. Salget av tetningslister og smarte panelovner har også økt med henholdsvis 77 og 57 prosent det siste året, ifølge Klarna-tallene.

− Økt etterspørsel etter billigmerker

Og så har vi prisene på mat økt, som du etter all sannsynlighet har merket.

Dette har gått spesielt hardt ut over korn og matoljer. Ukraina er én av verdens største eksportører av hvete og solsikkeolje, men også andre matvarer har økt kraftig i pris det siste året, skriver Kvadsheim på Pengeverkstedet. Hans beste råd til deg som ikke vil sprenge matbudsjettet er å planlegge middager og innkjøp, samt følge med på butikkenes tilbudskampanjer.

Handlekurven din har blitt dyrere. Dette fører til nye vaner når vi er på matbutikken.

Nora Mile Helgesen, kommunikasjonsrådgiver i Kiwi, forteller at matbutikkjeden har tidenes kundevekst om dagen, både på landsbasis og i Rogaland.

− I Rogaland hadde vi en omsetningsvekst på rundt 11 prosent i forrige uke. Det er sammenlignet mot tilsvarende uke i fjor, hvor pandemien sto på og vi også hadde høy vekst. Vi har imidlertid merket noe økt etterspørsel etter kampanjeprodukter og billigere varer den siste tiden i hele landet, sier Helgesen til RA.

Rema 1000 melder at de hadde en kundevekst forrige uke på snaut ni prosent i Rogaland.

− Vi ser at kunden er mer opptatt av rimelige produkter − dette er en trend vi egentlig har sett siden før jul. Vi opplever en økt interesse for de egne merkevarene våre og de rimeligste varene vi har, samt ser at kundene er mer bevisste på en god deal. Dette gjelder over hele landet, også i Rogaland, sier Per Tore Solstad, regiondirektør i Rema 1000, til RA.

Også Coop merker nye vaner blant kundene sine. Nationen skriver at i en Coop-butikk i Fredrikstad kan en ansatt fortelle at 40-prosentdisken nærmest er støvsugd for varer, samt at hun merker at salget av de billige Xtra-produktene har økt.

Mer fra: Nyheter