Verden

Putin er mye mer populær nå enn under korona

Hele 82 prosent synes Putin gjør en god jobb, ifølge en ny undersøkelse blant russere. Det er langt flere enn under pandemien. I løpet av det siste året har flere russere dessuten blitt mer optimistiske.

I sine beste perioder på popularitetsmålingene de siste to tiårene har Putin ligget på over 80 prosent. Det gjør han også nå. 82 prosent mener Putin gjør en god jobb, ifølge den siste undersøkelsen fra Levada-senteret, et uavhengig russisk analyseselskap.

Til sammenligning var Putins bunnpunkt på disse målingene 59 prosent – det var i april og mai 2020, da koronapandemien nylig var brutt ut og det var nedstengning, økende smitte og uvisshet blant folk.

Holder seg høyt

Mens 82 prosent støtter Putin nå, mener 16 prosent at han gjør en dårlig jobb. To prosent ville ikke svare på spørsmålet i målingen, som er foretatt i slutten av januar.

Undersøkelsen ble foretatt gjennom personlige intervjuer med litt over 1.600 personer både i byer og i distriktene. Levada-senteret blir av russiske myndigheter ansett som utenlandsk agent, og instituttet sier seg uavhengig av den russiske staten.

Ukraina-krigen ser ikke ut til å ha slått negativt ut for Putin på disse målingene, som er gjort hver måned. Gjennom året som er gått etter invasjonen i Ukraina, har støtten til Putin stort sett ligget på over 80 prosent, med unntak av i høst, da den så vidt duppet under. I september, oktober og november lå den på henholdsvis 77, 79 og 79 prosent. September var måneden da Putin varslet en større mobilisering av soldater til krigen i Ukraina.

Putin ble president i 2000 etter noen få måneder som statsminister fra 1999. Siden har han hatt makten – stort sett som president, og en periode som statsminister, men der han likevel hadde hånden på rattet i Kreml.

Ser man over et lengre perspektiv disse årene har Putins popularitet vekslet mellom rundt 60 prosent til nesten 90 prosent, ifølge en oversikt fra Levada. Aller høyest skåret han i 2007/2008 og i 2014/2015. Sistnevnte periode var like etter at Russland annekterte Krym-halvøya fra Ukraina.

Flere er optimistiske

Støtten til den russiske hærens handlinger i Ukraina lå på godt over 70 prosent blant russere hver måned dette ble målt i 2022. Selv om disse undersøkelsene foretas med garanti om anonymitet, har senterets leder, Denis Volkov, tidligere understreket at slike målinger viser hva folk ønsker å dele.

Støtten til regimet i Kreml er tradisjonelt større blant de eldste enn de unge, og større i distriktene enn i byene. Mange tusen russere har i løpet av de siste månedene dratt fra landet i frykt for å bli innkalt til tjeneste.

– Riktignok er russere splittet, og meningene deres polariserte, etter hvert som folk blir lei av krigen. Men i stedet for å svekke Putins grep om makten, har «spesialoperasjonen» bare styrket det. De som frykter Putin har enten flyktet fra landet eller er stille, skrev Andrej Kolesnikov, seniorforsker ved tenketanken Carnegie Endowment for International Peace, nylig i en artikkel for det amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs.

Folk i Russland er mer optimistiske nå for landet sitt enn de var i 2021, ifølge en undersøkelse. Her fra Moskva i januar.

I undersøkelsen som ble gjort i slutten av januar ble russere også spurt om de synes ting i landet går i riktig retning. Det synes 66 prosent, litt flere enn i desember, da 63 prosent syntes det. Dette har holdt seg over 60 prosent gjennom hele dette året krigen har vart. 24 prosent synes landet går i gal retning.

Når det gjelder hvordan folk ser på Russlands fremtid, er det omtrent like mange optimister som pessimister nå. 49 prosent ser med ro på landets fremtid, mens 48 prosent ser med bekymring og nervøsitet på den, ifølge tall som er hentet inn i desember. Optimismen har økt i forhold til slutten av 2021, da over 60 prosent var bekymret.

I løpet av det siste året har «den positive holdningen folk har når de ser inn i sin egen og landets fremtid, økt merkbart», kommenterer Levada-senteret i undersøkelsen.

24. februar er det ett år siden Russlands invasjon i Ukraina. Krigen ventes å bli et tema når Putin 21. februar skal holde en årlig tale til nasjonalforsamlingen. Russland har innledet en større offensiv i Øst-Ukraina i det siste, men uten store endringer på bakken så langt. Noe varsel om videre opptrapping er ikke å vente når Putin holder tale, hevder den internasjonale tenketanken Institute for the Study of War (ISW) i den siste oppdateringen om Ukraina-krigen.

– Russlands president Vladimir Putin vil sannsynligvis ikke kunngjøre noen tiltak for ytterligere opptrapping av krigen i Ukraina, noen større nye mobiliseringsinitiativ eller noen ny betydelig politikk når han etter planen holder sin tale til den russiske nasjonalforsamlingen 21. februar, skriver ISW.


Mer fra Dagsavisen