Hva nå for palestinerne?

Tirsdag gikk det femte valget på fire år av stabelen i Israel. Stemmetellingen pågår i skrivende stund ennå og ting kan endre seg, men foreløpige valgresultater viser at flertallet i nasjonalforsamlingen Knesset er innen rekkevidde for Benjamin Netanyahu. Dermed kan han igjen bli statsminister, ett år etter at han måtte gå av fra jobben.

Netanyahu sitter i spissen for det konservative høyrepartiet Likud, som ligger an til å bli største parti. Med på laget har de en allianse bestående av religiøse partier på høyresida, og koalisjonen får trolig et knapt flertall i Knesset. Med i alliansen er den ytterliggående høyrenasjonalistiske alliansen til blant andre Itamar Ben-Gvir. De ser ut til å bli tredje størst.

Oppslutningen om Ben-Gvirs parti kommer etter tiår med høyredreining i israelsk politikk. Ben-Gvir selv er en kontroversiell person, og har vært siktet for ordensforstyrrelse, ulovlige demonstrasjoner og voldsbruk over 50 ganger de siste årene. Han har flere ganger omtalt arabere som terrorister og har tatt til orde for å fordrive palestinerne fra de okkuperte områdene, ifølge NTB.

[ Dette er partiene og sakene som preger det israelske valget ]

– Legitimering av politikk, segregering og rasisme

Med litt over 4,8 millioner stemmer er valgdeltakelsen på 71,3 prosent, den høyeste siden 2015. Deltakelsen er betydelig lavere blant arabere med israelsk statsborgerskap: rundt 58 prosent, ifølge Times of Israel. Det er likevel høyere enn ventet og bedre enn ved forrige valg (i 2021).

Analytikere har trukket fram den relativt lave valgdeltakelsen blant palestinerne, skriver The Washington Post. Misnøyen blant folk er stor, knyttet både til historisk marginalisering innad i Israel, men også ny frustrasjon over dagens regjering. Koalisjonsregjeringen som har styrt siden valget i 2021, med statsminister Yair Lapid i sentrumspartiet Yesh Atid, har også inkludert et høyreorientert arabisk parti.

På toppen kommer økt konfliktnivå i Israel og i de okkuperte palestinske områdene.

Volden har tiltatt nord på Vestbredden de siste månedene, særlig i områdene rundt byene Nablus og Jenin. Steinkasting, angrep utført av en ny palestinsk militant gruppe, kalt Løvens hule, bosettere som går til angrep på palestinere og raid utført av den israelske hæren skaper sinne og uro.

Rettighetsgrupper frykter at Netanyahus avhengighet av Ben-Gvir for å stable en eventuell samlingsregjering på beina, kan føre til nye angrep mot palestinere, skriver The Washington Post.

Hvis Ben-Gvir får ministerpost, vil det «i bunn og grunn bety aksept og legitimering av politikken hans, ideene hans om segregering, diskriminering, rasisme mot alle som ikke er jøder i dette landet, sier Ori Givati i den israelske organisasjonen Breaking the Silence, som består av israelske veteraner som er kritisk til israelske soldaters handlinger på den okkuperte Vestbredden.

I tillegg til utfallene rettet mot arabere, vil Ben-Gvir nekte kristne, som han har omtalt som «blodtørstige vampyrer», å feire jul i Israel.

[ Ekspert om USA: – En varslet katastrofe ]

Ytterligere undertrykkelse

Flere enn 100 palestinere og fem israelere er drept på den okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem så langt i år, flere enn noe år siden 2015, skrev The New York Times. Flere enn 40 palestinere er drept i Gaza, i tillegg til 18 israelere og utlendinger andre steder i Israel. I tillegg har israelske myndigheter revet flere palestinske hjem og andre bygg på Vestbredden også i år.

Flyktninghjelpen skriver i en pressemelding at de frykter resultatet i det israelske valget kan bety ytterligere undertrykkelse av et palestinsk folk som allerede lider. Generalsekretær Jan Egeland er denne uka på besøk i de okkuperte palestinske områdene. Egeland sier han er forferdet over den økte spenningen i de okkuperte palestinske områdene.

– Jeg ser på hverdagen til palestinere i Gaza og på Vestbredden, og det er det rett og slett ingen pusterom for dem. Palestinernes håp om en normal fremtid forsvinner for hver dag folk er tvunget til å leve under en langvarig og undertrykkende okkupasjon. Det internasjonale samfunn må handle resolutt for å sikre at dette ikke eskalerer videre, sier Egeland.

Organisasjonen skriver at Israel, som okkupasjonsmakt, har et ansvar for livene og velferden til palestinerne. «Isteden driver de med systematisk og institusjonalisert diskriminering og undertrykkelse som setter palestinerne på bar bakke og uten muligheter for en fremtid», skriver de.

– Israel og dets allierte i USA, Europa og den arabiske verden fortsetter å ignorere lidelsene til millioner av palestinere. Vårt budskap til Israels neste regjering er at de må avslutte den urettmessige okkupasjonen av palestinsk territorium. Som enhver som bryter med menneskerettighetene og folkeretten, må Israel holdes ansvarlig for sine handlinger. Uten rettferdighet finnes det ingen løsning, sier Egeland.

[ – Kina kan nesten ikke tro det de ser ]

Hva nå?

Sikkerhet, Israel-Palestina-konflikten og Vestbreddens framtid har lenge vært saker som dominerer valg i Israel. Statsminister Yair Lapid forsikret nylig FN om at han er tilhenger av en tostatsløsning der palestinerne får sin egen stat, men han antydet verken israelsk tilbaketrekning fra okkuperte områder eller byggestans i bosetningene, skrev NTB. FN har stilt absolutte krav om byggestans i de ulovlige bosetningene på Vestbredden.

Sist en israelsk leder nevnte tostatsløsningen i FN var i 2015, da Netanyahu motvillig sa at han fortsatt støttet det, ifølge The Economist.

Mange palestinere er også skuffet over de palestinske selvstyremyndighetene og president Mahmoud Abbas. 87 år gamle Abbas har styrt Palestina på overtid siden perioden hans utløp i 2009. Sist det ble holdt valg i Palestina var i 2006, og mange unge har dermed aldri fått stemme i et palestinsk valg.

I 2006 vant Hamas regjeringsmakta i de palestinske områdene, men ble ikke anerkjent av omverdenen. USA, EU og Israel har stemplet gruppa som en terroristorganisasjon.

Hamas invitert året etter Abbas’ parti Fatah med i en samlingsregjering, men noen måneder seinere brøt det ut væpnet konflikt mellom de to gruppene på Gazastripen. Abbas tok fra Hamas regjeringsmakta. Siden da har Hamas hatt makta i Gaza, mens Abbas styrer på Vestbredden.

Ifølge palestinske ledere har flere unge mistet troen på at myndighetene deres skal klare å få etablert en selvstendig palestinsk stat. I fjor avlyste Abbas det som skulle vært det første palestinske valget på 15 år. Det skjedde samtidig med at Abbas ble utfordret av politiske rivaler, skrev BBC.

[ Netanyahu: Vi nærmer oss en stor seier ]

[ Iran og Russland styrker samarbeidet ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen