Klart for Israels femte valg på fire år

Tirsdag 1. november er det nok en gang tid for valg i Israel. Ikke bare er dette det femte valget på fire år, men korrupsjonstiltalte Benjamin Netanyahu kan nok en gang bli statsminister.

Meningsmålingene tyder enn så lenge på at Netanyahus parti, Likud, kommer til å bli størst. Men det går mot en fastlåst situasjon, ettersom det ikke ser ut til at en av de to sidene får flertall i nasjonalforsamlingen, kalt Knesset.

Et bakteppe for årets valg er nok en gang økt konfliktnivå i Israel og i de okkuperte palestinske områdene. Steinkasting, angrep utført av en ny palestinsk militant gruppe, kalt Løvens hule, bosettere som går til angrep på palestinere og raid utført av den israelske hæren skaper sinne og uro. Flere enn 100 palestinere og fem israelere er drept på den okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem, flere enn noe år siden 2015, skriver The New York Times. Flere enn 40 palestinere er drept i Gaza, i tillegg til 18 israelere og utlendinger andre steder i Israel.

Her er noe av det du trenger å vite om valget:

Hva skal folk stemme på?

Velgerne stemmer fram de 120 medlemmene i nasjonalforsamlingen. Koalisjonsregjeringen som har styrt siden valget i 2021, hadde knappest mulig flertall med 61 seter. Da en av de folkevalgte forlot koalisjonen i april, mistet den flertallet. Etter flere politiske nederlag for regjeringen, ble Knesset oppløst.

[ Israel går trolig enda lengre til høyre – korrupsjonstiltalte Netanyahu kan gjøre comeback ]

Hvem er partiene og hva sier meningsmålingene?

Ytre høyre rykker fram, venstresida er i trøbbel og Netanyahus skjebne er usikker, skrev avisa Haaretz en uke før valget.

En rekke partier stiller til valg og alliansene er mange. Målinger en uke før valget tydet på at det går mot en fastlåst situasjon, skrev avisa The Times of Israel.

Det konservative høyrepartiet Likud, som ledes av Netanyahu, ligger ifølge meningsmålinger an til å bli største parti og få rundt 30 seter i Knesset. Partiet og alliansen bestående av religiøse partier på høyresida, får ifølge meningsmålinger enn så lenge akkurat ikke det flertallet som trengs. I Netanyahus allianse er også ytre høyre-partiet Jødisk makt. Partiet er igjen en allianse mellom blant andre den ytterliggående høyrenasjonalisten Itamar Ben-Gvir og en tidligere statsråd. Tidligere i år allierte Jødisk makt seg med Det religiøse sionistpartiet. Alliansen ligger an til å bli tredje størst.

Opposisjonsalliansen er fortsatt et knepp nærmere flertall enn den breie koalisjonen til statsminister Yair Lapid, partileder i Yesh Atid, som omtales som et sentrumsparti. Yesh Atid ligger på målingen an til å få rekordmange seter, men ser ut til å ha økt oppslutningen på bekostning av samarbeidspartiene Arbeiderpartiet og Meretz.

De to partiene får trolig bare drøyt ti representanter til sammen i Knesset, mens de arabiske partiene, som representerer palestinere med israelsk statsborgerskap, drøyt 20 prosent av Israels innbyggere, må trolig nøye seg med rundt fire, skriver NTB.

[ Bosetter blir Israels neste forsvarssjef ]

Hva med Netanyahu?

73 år gamle Benjamin Netanyahu har mange år bak seg i israelsk politikk. Han har vært statsminister før, først fra 1996 til 1999, så igjen fra 2009 til 2021. Han er Israels lengst sittende statsminister gjennom tidene, og kan altså gjøre comeback i år. Det skjer i så fall tre år etter at Israels riksadvokat i 2019 tok ut tiltale mot ham for tillitsbrudd, bedrageri og for å ha tatt imot bestikkelser.

[ (+) Dette er tiltalen mot Benjamin Netanyahu ]

Strafferammen er på over ti års fengsel, skriver NTB. Han har lykkes med å trenere rettssaken, og har nektet for å ha gjort noe galt. En ny regjeringsdannelse vil trolig sikre ham nok en utsettelse av korrupsjonsrettssaken, ifølge nyhetsbyrået.

[ Kan komme seg unna fengselsstraff ]

Hva har skjedd i tidligere valg?

Dette er altså det femte valget på under fire år i Israel. Slik har det gått i de fire siste:

• April 2019:

Valget endte med at Netanyahus Likud og partialliansen Blått og hvitt med tidligere forsvarssjef Benny Gantz som sin statsministerkandidat, begge fikk 35 seter. Både Netanyahu og Gantz erklærte seier da valgdagsmålingene ble offentliggjort, men Gantz erkjente etter hvert nederlag. Netanyahu fikk i oppdrag av president Reuven Rivlin å danne ny samlingsregjering.

Etter en måned var det klart at han ikke klarte oppdraget, og nyvalg ble utskrevet.

• September 2019:

Likud fikk denne gang 32 seter, mens Blått og hvitt fikk 33. Heller ikke denne gang var det en klar vei fram til en ny regjering.

Netanyahu fikk til slutt nok en gang i oppgave å få på plass en ny regjering, men ga igjen opp forsøket noen uker seinere. Denne gangen gikk turen videre til Gantz, men heller ikke han klarte å sikre den nødvendige støtten innen fristen. Ingen andre folkevalgte klarte heller danne regjering, Knesset oppløste seg selv og nyvalg ble utskrevet.

[ (+) Fastlåst krise i Israel skaper overraskelser ]

• 2020:

2020-valget ble holdt i mars, og nok en gang endte det med en fastlåst situasjon. 36 seter til Likud, 33 til Blått og hvitt. Forhandlinger fulgte, og det endte med at de to største partiene ble enige om en samarbeidsavtale. Først skulle Netanyahu være statsminister, så skulle Gantz overta.

Den nye regjeringen ble tatt i ed 17. mai 2020, men allerede i desember oppløste Knesset seg og nok et nyvalg ventet.

• 2021:

Likud ble igjen største parti, mens Yesh Atid fikk nest flest mandater. Bak fulgte Shas, så Blått og hvitt. Netanyahu fikk igjen i oppdrag å danne regjering, men klarte det ikke. Turen gikk videre til Yair Lapid fra Yesh Atid, som etter forhandlinger til slutt klarte å stable på beina en brei koalisjonsregjering bestående av åtte partier med 61 seter i Knesset.

Naftali Bennett fra det ultranasjonalistiske partiet Yamina ble statsminister. Han skulle etter planen ha jobben de to første årene, før Lapid skulle overta de to neste.

Hva med palestinerne?

Sikkerhet, Israel-Palestina-konflikten og Vestbreddens framtid har lenge vært saker som dominerer valg i Israel. Høyrenasjonalisten Itamar Ben-Gvir, som kan få en avgjørende rolle i å sikre et eventuelt Netanyahu-comeback, har blant annet tatt til orde for å annektere hele Vestbredden. Den siste tida har han forsøkt å moderere noen av uttalelsene sine, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Statsminister Yair Lapid forsikret nylig FN om at han er tilhenger av en tostatsløsning der palestinerne får sin egen stat, men han antydet verken israelsk tilbaketrekning fra okkuperte områder eller byggestans i bosetningene, skriver NTB. FN har stilt absolutte krav om byggestans i de ulovlige bosetningene på Vestbredden. Sist en israelsk leder nevnte tostatsløsningen i FN var i 2015, da Netanyahu motvillig sa at han fortsatt støttet det, ifølge The Economist. Hvis Lapid skulle få ny tillit av velgerne, består koalisjonen hans også av uttalte motstandere av en palestinsk stat.

Volden har tiltatt nord på Vestbredden de siste månedene, særlig i områdene rundt byene Nablus og Jenin. Tidligere denne uka ble seks palestinere drept og flere andre såret i israelske raid på den okkuperte Vestbredden, ifølge palestinske myndigheter. Gruppa Løvens hule har vokst fram, og minst fem personer ble drept i et israelsk raid mot det som skal være en bombefabrikk i Nablus drevet av gruppa.

Etter flere angrep mot israelske mål har soldater trappet opp operasjonene siden mars, og det har vært en rekke sammenstøt mellom sikkerhetsstyrker og den palestinske befolkningen.

Siden tidlig i oktober har den israelske hæren blokkert eller begrenset tilgangen til minst ni veier i området, ifølge The New York Times. De har også innskrenket bevegelsen i nærliggende byer. Ifølge Israel gjøres det i et forsøk på å ta tak etter det de mener er laber innsats fra de palestinske selvstyremyndighetene i møte med den tiltakende volden. Ifølge palestinske ledere har flere unge mistet troen på at myndighetene deres skal klare å få etablert en selvstendig palestinsk stat.

For mange palestinere er blokkering av veier del av et mønster av aggressiv israelsk oppførsel på Vestbredden, som også inkluderer utvidelse av bosetninger, vold og riving av palestinske hjem, skriver avisa.

[ Seks palestinere drept i israelske raid på Vestbredden ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen