USAs demokrati har store utfordringer, sier forsker Hilmar Mjelde ved Norce forskningssenter til Dagsavisen, en uke før det såkalte mellomvalget 8. november.
Det ene store problemet er det han kaller sammenfallende skillelinjer basert på kulturelle kjennetegn. Altså at demokrater og republikanere hver for seg har mange felles kjennetegn, og dermed er det mye som skiller de to gruppene. Det fører til det andre kjennetegnet:
– Mangel på sivilisert politisk debatt. Det høres banalt ut, men demokratiet er avhengig av at folk oppfører seg, ellers får man en eskaleringsspiral. Og svært mange toppolitikere oppfører seg ikke ansvarlig lenger, fortrinnsvis blant republikanerne, men ikke utelukkende, sier Mjelde og fortsetter:
– En eller annen toppolitiker eller samfunnstopp kommer til å bli drept i løpet av de neste årene. Det har vært mange nesten-vellykkede angrep de siste årene. På et eller annet tidspunkt vil noen lykkes.
Mjelde sier at det han beskriver i USA nå om dagen, er politisk ekstremisme.
– I et så voldelig land med så mange skytevåpen, er dette en varslet katastrofe dessverre. USA ligner på noen måter mer på et latinamerikansk land enn på Canada og Vest-Europa.
Han er klar på at det føderale politiet i USA har stor kapasitet, og sier det er viktig med et godt sikkerhetsopplegg rundt politikerne. Før stemningen generelt i landet er roet ned, mener han det er lite å gjøre. Flere har pekt på økende polarisering i USA de seinere årene, med harde fronter mellom folk og politikere.
Mildt til USA å være
Dagsavisen snakker med Mjelde etter at Kari Lake, den republikanske kandidaten til guvernør-jobben i delstaten Arizona, høstet latter da hun vitset om angrepet på Nancy Pelosis ektemann forrige uke.
– Det er ikke umulig å beskytte barna våre på skolen. De oppfører seg som om det er det. Nancy Pelosi, hun har beskyttelse når hun er i D.C, tydeligvis har ikke huset hennes mye beskyttelse …
Det sa Lake på et valgkamparrangement denne uka. Flere i salen lo etter utspillet, blant dem mannen som satt på scenen sammen med henne. Lake fortsatte og snakket om at hvis folkevalgte kan få beskyttelse, så bør barn også få det.
Arizona gubernatorial candidate Kari Lake (R) gets a big laugh from the crowd after joking about Speaker Pelosi’s husband Paul being violently assaulted:
— The Recount (@therecount) October 31, 2022
“Nancy Pelosi, well, she’s got protection when she’s in D.C. — apparently her house doesn’t have a lot of protection.” pic.twitter.com/8U647UTO9x
Mannen til Nancy Pelosi, Paul Pelosi, ble angrepet i ekteparets bolig i San Francisco fredag forrige uke. Nancy Pelosi var ikke hjemme da det skjedde. Paul Pelosi ble slått i hodet med en hammer og fikk brudd på hjerneskallen. Inntrengeren skal ha ropt «hvor er Nancy? Hvor er Nancy?», skriver CNN.
Mjelde mener Lakes utsagn er nokså mildt for USA nå om dagen å være.
– Valgkamp pleier alltid å medføre mange teatralske opptrinn og sleivete utspill, fordi kandidatene forsøker å oppildne velgerne. Men vi har de siste årene sett fremveksten av en type performativ politikk på høyresiden, kjennetegnet av trolling og der poenget er å være grenseoverskridende. Vilje til å bruke albuen ses som positivt, fordi mange rett og slett hater Demokratene og vil se dem knust. Det er Lakes retorikk et eksempel på, sier Mjelde til Dagsavisen.
[ Musk tvitret konspirasjonsteori om angrepet mot Paul Pelosi ]
– Ville bare snakke
Flere republikanere har fordømt angrepet på Paul Pelosi, samtidig som Donald Trumps sønn Donald jr. har brukt sosiale medier for å gjøre narr av det. Ekspresidenten selv omtalte angrepet som «forferdelig», og var raskt ute med å koble det til demokratenes politikk rundt kriminalitet.
Demokrater og republikanere har lagt skylda på hverandre for å forklare hva de mener ligger bak angrepet. Republikanerne mener demokratenes politikk har ført til en oppsving i kriminalitet, blant annet rettet mot politikere.
Demokrater har blant annet vist til årevis med republikanske verbale angrep og anklager rettet mot Nancy Pelosi og partiet, skriver avisa The Hill.
– De ligner mer to krigende stammer enn politiske partier. Både republikanere og demokrater ser motparten som det største problemet USA har nå om dagen. Det er ofte ikke egen politikk som samler demokrater og republikanere, men et felles hat mot de andre, altså det andre partiet, sier Hilmar Mjelde ved Norce.
Flere medier trekker paralleller mellom fredagens hendelse og stormingen av Kongressen 6. januar i fjor. Noen av inntrengerne ropte at de ville henge visepresident Mike Pence, mens andre tok seg inn i Pelosis kontor på leting etter henne.
Noen skal ha ropt «Nancy! Nancy Pelosi!», «Hvor er du Nancy?» og «Hvor er Nancy?». Pelosi selv hadde blitt brakt i sikkerhet, og noen av opprørerne skal ha vært skuffet. En kvinne sa i en selfie-video at de lette etter Pelosi for å skyte henne i hodet, skriver The Atlantic.
Mannen som tok seg inn i ekteparet Pelosis hjem fredag skal ha forsøkt å binde fast Paul Pelosi og ville vente på at toppdemokraten skulle komme hjem, ifølge to kilder med kjennskap til saken. Da politiet kom til stedet, skal mannen ha sagt at han «ventet på Nancy». Han skal ha fortalt at han hadde med seg strips for å holde Nancy Pelosi som gissel for å «snakke med henne», og at han anser henne som «lederen for mengden av løgner fortalt av Demokratene», skriver NTB.
Han har også forklart at han ville sluppet henne fri dersom hun fortalte «sannheten», men at dersom hun ikke gjorde det, ville han knuse kneskålene hennes.
Republikanere har avvist koblinger mellom partiets retorikk og angrepet på Paul Pelosi. Men selv før Nancy Pelosi ble utpekt til leder i Representantenes hus, har flere republikanere og tilhengere jevnlig demonisert henne, skriver Vox.
Angrepene og utspillene mot henne tiltok i løpet av Trumps presidentperiode. Den daværende presidenten delte falske videoer av Pelosi, og kalte henne blant annet «gærne Nancy» og «nervøse Nancy».
[ Valgmedarbeidere i USA skal lære å takle mulige voldshendelser ]
Snart valg
8. november holdes såkalt mellomvalg i USA. Hele Representantenes hus og en tredel av Senatet står på valg, i tillegg til en rekke andre posisjoner, deriblant guvernørjobben i 36 av USAs 50 stater. En av disse prøver altså Kari Lake å sikre seg.
Lake har blitt beskrevet som en stigende stjerne i det republikanske partiet, særlig i den delen av partiet som slutter opp om ekspresident Donald Trump. Trump selv gikk ut med støtte til Lake i nominasjonskampen tidligere i år, og det er til og med spekulert på at hun kan være en mulig visepresidentkandidat hvis han stiller i presidentvalget i 2024. Lake har avvist ryktene og har sagt at hun vil være Arizonas guvernør i åtte år dersom hun vinner valget, ifølge Politico.
Lake har i likhet med ekspresidenten hevdet at valgfusk sikret Joe Biden og Demokratene seieren i presidentvalget i 2020.
Hun er en av mange som stiller til valg rundt omkring i USA som støtter konspirasjonsteorien om valgfusk. En opptelling gjort av Washington Post tidligere i år viser at flere republikanske kandidater som betviler 2020-valget, kan ende opp med å sikre makt som kan få avgjørende betydning for neste presidentvalg.
Det er veldig mye politisk angst i USA nå, sier Mjelde på spørsmål om Lakes utspill om Paul Pelosi og stemningen i USA før mellomvalget.
– Svært mange forhåndsstemmer og det har vært høy valgdeltakelse de siste valgene. Det betyr at mange mener det står mye på spill. Høy valgdeltakelse er ofte ikke et sunnhetstegn for demokratiet, men et tegn på høyt konfliktnivå. Det er mye politisk katastrofetenkning, der mange ser valget som et oppgjør mellom de gode mot de onde. En republikansk kongresskandidat brukt de ordene (gode mot onde) nylig.
[ Alt du trenger å vite om mellomvalget i USA ]
