– Kina kan nesten ikke tro det de ser

Det kinesiske kommunistpartiet avsluttet nylig sin partikongress, og president Xi Jinping sikret seg en tredje femårsperiode som generalsekretær. I etterkant har mye handlet om nettopp Xi og veien videre for Kina. Noe som imidlertid enn så lenge ikke er mye omtalt, er hvorvidt Russland og krigen i Ukraina var blant temaene på kongressen.

Xi og Russlands president Vladimir Putin har møtt hverandre en rekke ganger opp gjennom årene, og flere har trukket fram det tette forholdet mellom de to lederne.

– Ingenting er verre for Kina enn at Putin mister makta. Da vet de ikke hva de får. I Putin vet de det, han har møtt Xi Jinping nesten 40 ganger. Det har aldri vært et så tett personlig forhold mellom generalsekretæren i kommunistpartiet i Kina og en russisk president, sier professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier.

Ingen rolle

Kina er Russlands største og viktigste økonomiske, diplomatiske og strategiske partner. Kina ble tidlig etter invasjonen av Ukraina trukket fram som landet som kan sitte med nøkkelen til å få en slutt på krigen. Eller i det minste ha en viktig rolle i forhandlinger for å få på plass en potensiell fredsavtale.

Tunsjø er klar på at Kina ikke har en slik nøkkelposisjon. Det er fordi landet ikke har makt til å gjøre noe hvis president Vladimir Putin ikke vil det, sier han. Det er i motsetning til USA.

– Uten USAs støtte ville ikke Ukraina klart å stå imot Russland. Selv om det ikke er den amerikanske interessen foreløpig, de vil svekke Russland så mye som mulig, men hvis de før eller senere må endre strategi, har de mulighet til å være en viktig aktør og kanskje finne en eller annen forhandlingsløsning.

– Kina har ingen tung rolle i denne krigen, så de har ingen mulighet til å legge tilsvarende press på Russland eller Ukraina, fortsetter Tunsjø.

[ Hvor stor er faren for atomangrep, og hva betyr det? ]

Interesse av utfallet

Selv om de ikke har noen rolle eller nødvendigvis stor innflytelse på Russland, er det klart at Kina har interesse av hvordan krigen ender, sier Tunsjø. Han lister opp flere grunner til det:

• USA er involvert. At oppmerksomhet rettes mot konflikt i Europa, er gunstig for Kina. I USAs nye nasjonale forsvarsstrategi står det at Kina skal prioriteres. Det er ikke så enkelt når krigen fortsetter i Europa.
• Det er gunstig for Kina at Russland blir svekket.

Til det siste er det viktig for Kina at Russland ikke blir for svekket og at det ikke kommer til et punkt der Kina kan bli bekymret over om Russlands president Vladimir Putin klarer å holde fast på makta, sier Tunsjø.

[ Hvem kan ta over etter Putin? Her får du svar ]

Geopolitisk mareritt

I et større geopolitisk bilde har ikke Kina råd til å miste det gode forholdet til Russland. Et eventuelt maktskifte i Russland til en president som dreier landet mot vest, ville vært et geopolitisk mareritt for Kina, sier Tunsjø.

I mars sa Tunsjø til Dagsavisen at «Kina er en ekstremt god venn for Russland». Det har ikke endret seg etter åtte måneder med krig. Kina har ingen planer om å ta noen grep for å stanse Putin, sier han nå. Tunsjø understreker at bunnlinja er det strategisk viktige partnerskapet mellom Russland og Kina. Begge har USA som sin hovedfiende, og de vet at det ikke er gunstig å være i konflikt med hverandre. De to landene samarbeider tett på flere områder, som energi, handel og militærøvelser.

Enn så lenge har Kina trådd tilsynelatende varsomt etter Russlands invasjon av Ukraina. De har nektet å fordømme det russiske angrepet, og de har heller ikke sluttet opp om de internasjonale sanksjonene mot Russland. Kina har flere ganger gått ut mot Nato, men har blant annet uttrykt støtte til EUs meklingsforsøk.

Saken fortsetter under videoen

Tunsjø sier at det er mulig å se for seg at Kina kunne sendt våpen til Russland, på samme måte som blant andre USA har gjort til Ukraina. Men frykt for sanksjoner kan ligge bak at de ikke har gjort det.

– Og så kan Kina nesten ikke tro det de ser, at Russland ikke klarer å vinne. De trodde ikke det skulle være nødvendig for dem å støtte dem militært. At Russland i en bakkekrig mot et naboland ikke klarer å gjøre det de har satt seg fore å gjøre, tror jeg er et sjokk.

[ Frykter en tøff vinter i Ukraina: – Ingen strøm, ikke noe vann, ingen gass ]

Flere dilemmaer

Kina-kjenner Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) sier krigen i Ukraina representerer mange dilemmaer for Kina, og kompliserer balansegangen internasjonalt for landet.

– Jo lenger krigen varer, og jo styggere den blir, desto vanskeligere blir det for Kina. Det er også klokkeklart at Russlands invasjon av et land som Ukraina, som Kina anerkjenner, er et fundamentalt brudd på Kinas utenrikspolitiske prioriteringer. Men som de velger å se litt bort fra, sier han til Dagsavisen.

Blant dilemmaene er det å ikke støte Russland fra seg, i tillegg til at det er vanskelig å forutse hva Putin vil foreta seg. Kina ønsker heller ikke å i enda større grad bli dyttet inn som aktør i en betent internasjonal konflikt.

– Det er en suppe av delikate vurderinger, sier Gåsemyr.

Det er litt ønsketenkning å tro at Kina kan påvirke Russland i den ene eller andre retningen i krigen, sier han. Gåsemyr tror Kina vurderer at det er vanskelig å eventuelt innta en slik rolle uten å provosere Russland.

– Da er det ikke noe å tjene for Kina. Og det er nok begrenset hvor mye Putin er villig til å lytte til noen som helst.

[ Militærekspert: – Putin virker desperat ]

Holde kjeft eller avkrefte

Vi har sett stadige forsøk på at Russland prøver å spille opp under hvor støttende Kina er. Det er nok et dilemma for Kina, som stadig må velge å enten holde kjeft eller rykke ut og avkrefte, sier Nupi-forskeren. Han understreker at Kina fortsatt holder fast på å ikke kritisere Russland direkte eller støtte opp om internasjonale resolusjoner eller protester.

– De er ikke en aktiv støtte, men mange vil se Kina som indirekte støtte. De har uttalt mange ganger forståelse og sympati for russiske sikkerhetspolitiske utfordringer. Men vi har også eksempler på at Kina har uttrykt misnøye med krigen, sier Gåsemyr.

Det går helt klart en grense for hvor lenge Kina vil tolerere krigen, fortsetter han. Men hvor den går, er ikke gitt.

Gåsemyr er også opptatt av å få fram at det er flere andre land i verden som har en ganske tilsvarende framgangsmåte overfor Russland, som Kina. For flere utviklingsland er det først og fremst snakk om en krig som er Europas problem. En rekke land har i løpet av krigen blant annet stemt avholdende til FN-resolusjoner om fordømmelse.

[ Putin er ikke helt isolert – her er hans venner og allierte ]

Kina og atomvåpen

Atomvåpen og mulig bruk av det i Ukraina har vært et hett tema lenge, og særlig etter hvert som krigen ikke går Russlands vei. Hvis Russland går til steget å bruke taktiske atomvåpen i Ukraina, tror ikke Øystein Tunsjø på Institutt for forsvarsstudier at Kina kunne gjort så mye med det. Han understreker at det er et hypotetisk scenario, og at man må se for seg at Putin må være ganske desperat for å gå så langt.

– Hvis man ser for seg at Putin avslutter krigen med bruk av taktiske atomvåpen, ville Kina kanskje ikke støttet det, men de ville ikke protestert noe særlig. Hvis Putin får en slutt på krigen og fortsetter som president, kan Kina tenke at de ivaretar båndene sine.

En annen mulighet er at hvis Russland bruker slike atomvåpen, kan USA føle seg tvunget til å gjengjelde på en eller annen måte.

Hvis USA er opptatt med krig i Europa, vil de nok ha mindre mulighet til å følge opp Taiwan. Her har USA og Kina stått i klinsj flere ganger, også i år. Et stort spørsmål er ikke om Kina vil gå til krig mot Taiwan, men heller når, ifølge flere Kina-kjennere.

[ Dette betyr Kinas militærøvelse rundt Taiwan ]

Nye takter

Det er ikke bare USA som har rettet et nytt blikk på Kina. Da Nato tidligere i år vedtok et nytt strategisk konsept, tok de for første gang opp Kina. Landet ble stemplet som en sikkerhetsutfordring, men også forholdet mellom Russland og Kina nevnes i dokumentet.

I EU går debatten om hvorvidt unionen skal revurdere forholdet til Kina. Dagen før Det kinesiske kommunistpartiet rundet av sin kongress, holdt EU-landene møte der de la fram sine bekymringer, skriver Politico. De var enige om at Kina har blitt mer krigersk på både den økonomiske og militære fronten, samtidig som de har et tett forhold til Russland. Enkelte sammenlignet det med EUs avhengighet av Russland, og særlig russisk gass, før invasjonen.

Andre dro ikke de samme parallellene, men oppfordret samtidig EU til å gjøre seg mindre avhengig av Kinas teknologi og råmaterialer. Andre, blant dem Tysklands forbundskansler Olaf Scholz, holdt fast ved at EU fortsatt må være en viktig handelsaktør globalt, og dermed også handle med Kina.

For Kinas del har forholdet til både EU og USA tilspisset seg. Kina og Russland har en sterk interessekoalisjon for å motarbeide den dominansen som EU og USA lenge har hatt internasjonalt. Det gjelder også Nato og mulig utvidelse, sier Hans Jørgen Gåsemyr ved Nupi. Samtidig er Kina, som en stor handelspartner, en veldig integrert del av dagens internasjonale system.

Han tror ikke at verden vil bli tryggere eller mindre konfliktfylt hvis EU kutter mange handelsbånd til Kina.

[ Mener Kinas straff allerede er i gang: – Vil presse Taiwan i kne ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen