Finland vurderer Nato. Frykten er at Russland stopper dem

– Russland har ikke gjort noe overfor land som har søkt om Nato-medlemskap tidligere, utover å uttrykke misnøye. Om Finland leverer en Nato-søknad, vil de ha sikret seg beskyttelse også i tiden fram til søknaden går gjennom. Politisk, militært og økonomisk er Russland svakere nå enn de var før invasjonen av Ukraina, sier Per Erik Solli til Dagsavisen.

Han er militærrådgiver i Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Nupi.

Meningsmålinger viser at finnenes støtte til at Finland skal søke medlemskap i Nato, har økt kraftig etter Russlands invasjon av Ukraina. Nå er rundt 60 prosent for, rundt 15 prosent mot, og resten usikre.

Marin: – Rask avgjørelse

Finlands sosialdemokratiske statsminister, Sanna Marin, har ikke sagt direkte hvor hun står i saken. Så sent som i januar, regnet hun finsk medlemskap som «svært usannsynlig».

Nylig sa Marin imidlertid at Finland må være «modig og uten fordommer» i avgjørelsen, noe som kan tolkes som at hun ønsker å bryte den finske tradisjonen for nøytralitet, og bli Nato-medlem. Hun har dessuten varslet at avgjørelsen blir rask.

– Finland må seriøst revurdere sine sikkerhetsløsninger og en militærallianse. Dette må gjøres varsomt, men raskt, i praksis denne våren, sa Sanna Marin på et møte i det sosialdemokratiske partiet, ifølge den statlige kringkasteren Yle, sitert hos NTB.

[ Norge dro til Moldova for å hente ukrainske flyktninger. Problemet var bare at ingen ville hit... ]

– Utrygge

Torsdag ble det kjent at Finlands regjering vil legge fram en sikkerhetspolitisk tilleggsrapport skjærtorsdag. Ifølge avisen Iltalehti, sitert hos NTB, vil ikke rapporten gi tydelig uttrykk for regjeringens standpunkt i saken. Sanna Marin vil si hva hun mener når saken behandles i den finske riksdagen.

Kilder sier til avisen at en beslutning om å søke kan bli tatt i løpet av første halvdel av mai. Skjer det, kan Finland annonsere at de vil søke allerede under Nato-toppmøtet i Madrid i juni. Hvis det blir folkeavstemning, kan det muligens ta noe mer tid.

Til sammenligning gjennomfører den svenske regjeringen og opposisjonen en grundig analyse av fordeler og ulemper med svensk Nato-medlemskap. Den skal ikke være ferdig før i slutten av mai, forklarer Solli.

– Situasjonen er snudd fullstendig på hodet på kort tid. Alle trodde Sverige ville søke før Finland, og at ingen av dem ville søke i den nærmeste framtid. Men den utilregneligheten Russland viser fram nå, med den unødvendige invasjonen av Ukraina, har satt en kraftig støkk i finnene. De føler seg langt mer utrygge. Finland har samme partnerstatus til Nato som Ukraina har. Nato har som kjent holdt seg unna i Ukraina så langt, uten å intervenere. Finland frykter å havne i samme posisjon, der ingen hjelper dem om Russland invaderer. Uten Nato-medlemskap og en forpliktende sikkerhetsgaranti, øker risikoen for et russisk angrep på landet, gitt det nåværende regimet i Moskva, sier Per Erik Solli.

[ «Alle» støtter Zelenskyj. Utenom mange palestinere (+) ]

«Grå tid»

Det er artikkel 5 i Atlanterhavspakten som sikrer land i Nato. Den sier at et angrep på ett Nato-land regnes som et angrep på alle.

I Finland har det vært uro rundt hva som vil skje i den såkalt «grå tiden» mellom en eventuell søknad og at denne eventuelt går igjennom og landet blir Nato-medlem og offisielt omfattet av artikkel 5.

[ Han overlevde Srebrenica: – Gi Ukraina angrepsvåpen! (+) ]

Tirsdag sa imidlertid Nato-sjef Jens Stoltenberg at han har tett kontakt med den politiske ledelsen i både Finland og Sverige, og «tror det vil la seg gjøre» å finne svar på bekymringene begge land måtte ha om mellomperioden.

– Jeg har formidlet at det er opp til dem å avgjøre. Men hvis de søker, venter jeg at de 30 allierte vil ønske dem velkommen, sa han til NTB, og påpekte at Sverige og Finland er allerede er tettere integrert med Nato enn før.

[ – Kun Putins død kan stoppe krigen, mener Ukrainas mest berømte forfatter. ]

Sikkerhetsgaranti

Per Erik Solli regner også med at Finland har sikret seg mot russerne i en slik mellomfase.

– Like etter invasjonen fikk Finlands president, Sauli Niinistö, et møte på kort varsel med den amerikanske presidenten, Joe Biden, i Det hvite hus. Og Finlands statsminister har hatt møter og flere samtaler med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Det er rimelig å anta at de drøftet detaljer rundt søknadsprosessen, skulle Finland ønske å bli Nato-medlem. Jeg er sikker på at Finland er lovet en sikkerhetsgaranti i tiden fra de søker til søknaden blir godkjent. Slik unngår de å bli sårbare i den fasen, sier militærrådgiveren.

Han tror også at Finland har vært i kontakt med alle Nato-landene, for å sikre at ingen stemmer imot en eventuell finsk Nato-søknad.

[ Følg Ukraina-krisen i Dagsavisens live-senter her ]

«Omringet»

Blir Finland med i Nato, vil det bli det Nato-landet som har lengst grense mot Russland. President Vladimir Putin har flere ganger argumentert med at Russland er «omringet» av den «aggressive angrepsalliansen» Nato, som forklaring på russisk inngripen i andre land.

Dette til tross for at kun fem av Russlands fjorten naboland er Nato-medlemmer i dag. Russlands grenser mot Nato-landene Norge, Estland, Latvia, Polen og USA (i Alaska) utgjør seks prosent av de russiske grensene totalt, forklarer Nato.

– Den typen retorikk, om en mektig ytre fiende, fungerer fint internt i Russland. Det tar oppmerksomheten bort fra interne problemer. At Nato har holdt seg unna Ukraina, uten å intervenere, svekker imidlertid Putins påstand om at Nato er en angrepsallianse. Han kan ikke si det med troverdighet lengre, sier Solli.

[ – Lånet og strømmen er blitt dyrere, sutra Dagsavisens journalist. – Det er ikke bare negativt, kvitterte Silje Sandmæl. (+) ]

Natokompatibelt

Det som imidlertid stemmer, er at både Sverige og Finland allerede samarbeider tett med Nato.

– De siste tretti årene har begge land Nato-standardisert styrkene sine. De har vært med på øvelser sammen med Norge, Danmark og andre Nato-land. En tidligere amerikansk sjef for Natos militære styrker sa at Sverige og Finland allerede var mer Nato-kompatible enn mange av landene som faktisk er med i Nato allerede. Medlemskap er kun et politisk spørsmål, sier militærrådgiver for Nupi, Per Erik Solli.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen