Han overlevde Srebrenica: – Gi Ukraina angrepsvåpen

– Vi hører europeiske statsledere og politikere si at Ukraina er den første europeiske krigen siden andre verdenskrig. For oss fra Balkan er det en fornærmelse, sier Emir Suljagic til Dagsavisen.

Suljagic er leder for folkemordsentret Srebrenica, tidligere viseforsvarsminister i Bosnia-Hercegovina, statsviter, forfatter og journalist. Denne uken har han vært i Oslo på invitasjon fra Norsk-bosnisk kulturforening. Her deltok han i et planlagt program om Srebrenica, Utøya og høyreekstremisme, med besøk på Utøya og Holocaustsenteret. Det lenge planlagte besøket fikk en ny dimensjon etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar. Under paneldebatten med temaet «Fra Srebrenica til Utøya: Steder hvor det utenkelige skjedde» trakk Suljagic paralleller mellom krigene i Bosnia og Ukraina.

– Russland vil utslette Ukraina, slik Serbia ville utslette Bosnia. Men Ukraina har klart å forsvare seg. Nå må Ukraina få vår hjelp til å slå tilbake, sa Suljagic under debatten på Litteraturhuset i Oslo. Han sammenlignet bombingen av Mariupol med beleiringen av Sarajevo.

– Bosniere måtte bruke mye tid på å overbevise verden om at vi var under angrep, at dette ikke bare var en blodig borgerkrig, men et forsøk på å viske ut en selvstendig europeisk stat fra kartet. I likhet med Bosnia og Srebrenica er også angrepet på Ukraina mer enn bare en militæroperasjon. Det er et angrep der målet er å utslette Ukraina som stat, og annektere ukrainsk historie, kultur og folk, utdyper Suljagic, når Dagsavisen treffer ham etter møtet.

– I Bosnia måtte vi bygge en hær og bygge en ny stat samtidig, mens en internasjonal våpenembargo hindret oss i å bevæpne oss. Nå har vestlige politikere sluttet å somle, de ga Ukraina det som trengtes for et effektivt forsvar. Men vi ser ikke Europa gi angrepsvåpen til Ukraina.

– Krigen er i ferd med å snu, og nå trenger Ukraina angrepsvåpen. Du kan forsvare deg lenge med antitankvåpen og Stinger, men for å komme på offensiven trenger du offensive våpen: Fly, tanks, rakettkastere, utstyr som gjør skade. Jeg var viseforsvarsminister, så dette kan jeg noe om, sier Suljagic.

Menneskehetens svik

Suljagic var tenåring da familien i 1992 søkte tilflukt i den bosniske enklaven Srebrenica. Her lærte han seg engelsk og ble tolk for FN-styrkene. Han unnslapp massakren i julidagene 1995, da FN-styrkene trakk seg ut av byen, mens serbiske styrker rykket inn, og drepte 8.000 bosniske gutter og menn. «Et av menneskehetens største svik» skriver Suljagic selv i sin bok «Srebrenica: Notater fra et helvete» (2005, til norsk i 2010). Både FNs krigsforbryterdomstol og den internasjonale domstolen i Haag har fastslått at Srebrenica var et folkemord.

Siden 2019 har Emir Suljagic vært leder for minnesenteret i Srebrenica, der hittil over 6.450 er begravet på kirkegården for ofrene. Fortsatt pågår arbeidet med å identifisere døde i massegraver, og hvert år på årsdagen for massakrene er det nye fellesbegravelser av ofre som er blitt identifisert. I juli 2021 var det 19 nye kister som ble senket i jorden.

– 25 år etter kan vi fortsatt gå i skogene rundt Srebrenica og finne eiendeler til folk som ble drept, fortalte Suljagic på Litteraturhuset.

Filmen om Srebrenica

I 2020 kom den første filmen om folkemordet i Srebrenica, «Quo Vadis, Aida», der hovedpersonen er en bosnisk kvinne som er tolk for FN-styrkene. Filmen hadde sin første offentlige visning på Srebrenica-senteret høsten 2020, og ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i 2021. «Fortsatt er det mange i serbiske myndigheter som støtter krigsforbrytere, fornekter folkemord, og ikke ville at denne filmen skulle bli laget» fortalte filmens regissør Jadmila Zbanic til Dagsavisen ved filmens norske premiere i fjor.

– Jeg er glad for at denne filmen ble laget, Jadmila er en venn av meg, og jeg har støttet henne hele veien, sier Suljagic.

– Filmen holder seg til fakta, men den viser bare en mindre del av det større dramaet om Srebrenica. Mye av historien om Srebrenica blir ikke fortalt. Filmen peker på verdenssamfunnets svikt, men viser samtidig at det var serberne som utførte drapene. Det må vi ikke glemme.

[ Oscar-nominert for film om folkemordet i Srebrenica: – Mange i Serbia ville ikke at denne filmen skulle bli laget ]

– Det tok 25 år før den første filmen om Srebrenica kom. Det tar tid for et samfunn å skjønne hvordan traumatiske opplevelser – Srebrenica for bosniere, Utøya her i Norge – kan tas inn i historien. For oss overlevende var det viktig å sette ofrene i sentrum for historien. Folk utenfra ser på Srebrenica eller Utøya og setter gjerningsmennene i sentrum. Folk spør meg: Hvorfor gjorde Ratko Mladic dette? Det interesserer meg ikke. Men han må ta konsekvensene av det han gjorde, sier Suljagic. I sin bok fra Srebrenica forteller han om hvordan den senere folkemord-dømte generalen Radko Mladic selv slapp ham gjennom sperringene, fordi han var FN-tolk, før massakrene startet.

Ofrene har rett til å være sinte

—  Emir Suljagic

– Det forventes at ofrene for Srebrenica eller Utøya skal være nøytrale, at de skal vise forståelse for gjerningsmannen, og fortelle om det de har overlevd som om dette var noe de ikke var med på. Men ofrene har rett til å være sinte, de har rett til å hate, ingen kan ta det fra dem. At gjerningsmennenes følelser skal tas hensyn til, det er bullshit. For å si det med Hannah Arendt: De er folk som valgte å stille seg på den andre siden av vår moral og lov. De fortjener ikke å få komme tilbake i vår verden, sier Suljagic.

Hasj og sykepleiere var fiksjon

På spørsmål om hvor nærme filmen ligger opp til hans egne erfaringer som tolk i Srebrenica, forteller Suljagic med et lurt smil:

– Jeg er en av tolkene i filmen. Hvis du husker den karakteren som røyker hasj og legger an på de nederlandske sykepleierne – den er løselig basert på meg. Selv om det faktuelle rammeverket for filmen stemmer overens med fakta, er det viktig å huske at deler av historien er fiksjonalisert. Det var verken hasj eller nederlandske sykepleiere der, men om det hadde vært det, ville jeg ikke nølt! ler Emir Suljagic.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen