Bøker

– Kun Putins død kan stoppe krigen

Verdenskrigen er allerede i gang, mener Ukrainas mest kjente forfatter, Andrej Kurkov. Han tror han vet hvorfor Putin startet invasjonen akkurat nå.

Andrej Kurkov. Ukrainsk forfatter.

– Kun Putins død kan stoppe krigen, sier Andrej Kurkov til Dagsavisen.

Han er Ukrainas mest kjente forfatter, kjent særlig for den postsovjetiske romanen «Døden og pingvinen» fra 1996, og for aktuelle kronikker og spalter i storaviser som The Guardian, The New York Times, Süddeutsche Zeitung – og norske Dag og Tid.

Månedsvis

Flere bøker av Andrej Kurkov kommer snart på norsk.

Men akkurat nå er forfatteren lite opptatt av skjønnlitteratur. Han vil snakke om den russiske invasjonen av Ukraina:

– Jeg tror krigen vil holde på i månedsvis. Helt til Putin dør. Ingen vet hvor han er akkurat nå. I en underjordisk bunker i Uralfjella, kanskje, i nærheten av atomvåpnene han kontrollerer. Han har få folk rundt seg. Er ikke lenger kontakt med oligarkene sine.

Er Putin syk?

– Du sier månedsvis. Men Putin er bare 69 år … Han kan leve i årevis!

– Nei. Putin vil ikke leve evig. Ikke spesielt lenge heller, tror jeg. Jeg tror han startet krigen fordi han kjenner seg syk og svak. Fysisk redusert. Og isolert, både i verden og av pandemien. Det er derfor han er så opphengt i å sikre seg et solid ettermæle. For ham betyr det å bli husket som mannen som gjenoppretta et Stor-Russland à la Sovjetunionen. Det er det eneste han bryr seg om. Det er derfor han er så brutal. Putin driter i økonomien videre. Han har heller ikke utpekt sin etterfølger som president. Med andre ord bryr han seg egentlig ikke om Russland, så lenge han huskes for å ha sikret rikets «storhet». Jeg tror han kjenner på at tida tikker, sier Andrej Kurkov.

Luftkorridor

Han refererer uttalelser i det russiske parlamentet, der en del av Putins støttespillere har uttalt at Putin bør ta Polen som neste land, og så sikre seg de tre baltiske landene.

– Den hviterussiske presidenten, Putins nikkedukke Lukasjenko, har holdt igjen. Men nå blir Hviterussland snart med i kampene også offisielt, frykter jeg, og da er veien enda kortere til Polen. Det har allerede vært en stor eksplosjon kun tjue kilometer fra den polske grensa, uten at Nato tok igjen. Om Nato ikke vil stenge og forsvare luftrommet over Ukraina, burde de i det minste forsvare luftkorridorer over hovedfartsårene ut av storbyene, slik at folk kunne komme seg bort.

Video: Den ukrainske byen Byshiv har blitt lagt i ruiner etter den russiske krigføringen

Verdenskrig

Men Nato holder vel igjen fordi alle er redde for å starte en tredje verdenskrig..?

– Det blir verdenskrig uansett! På ett plan er den allerede i gang. Russland har for lengst startet arbeidet med å destabilisere Europa. Brexit var i stor grad finansiert av russiske penger. Det samme gjelder frigjøringsbevegelsene i Catalonia, Skottland, andre ustabile områder. Russiske penger finansierer politiske partier ytterst til venstre og ytterst til høyre i en lang rekke europeiske land. Kampen mot Europa har pågått lenge.

– Det blir verdenskrig uansett!

—  Andrej Kurkov, ukrainsk forfatter

Vellykka propaganda

Og i Latin-Amerika driver Russland en heftig, i stor grad vellykka, propagandakrig, sier Kurkov:

– Jeg har brukt mye tid på intervjuer i latinamerikanske medier i det siste tida. Det de lurer på, er hvorfor Ukraina er et antisemittisk, nazistisk land. Jeg må forklare hvordan ting henger sammen. At presidenten vår er av en jødisk familie. At vi ikke er nazister. At det er russisk propaganda, det de har hørt.

Tulleforhandlinger

De såkalte «diplomatiske forhandlingene» som foregår nå mellom Russland og Ukraina, bare fnyser forfatteren av.

– Krigen pågår. De samtalene der har ingenting med den realiteten å gjøre. Samme hva de sier. Putin vil alltid kreve at Ukraina overgir seg. Ukraina vil alltid nekte å overgi seg. Til og med dersom president Zelenskyj lot seg presse til å gi seg, ville det ukrainske folk kjempe videre uansett, sier han.

Ulike tradisjoner

Han utdyper:

– Du må huske det, at Ukraina er et helt annet land enn Russland, historisk og mentalt. Ukraina var sitt eget territorium allerede i det 16. og 17. århundret, med demokratisk valgte krigførere som ledere. Vi er vante med valg, med diskusjon, med anarki og demokrati og meningsbrytning. Russerne, derimot, har tradisjon for å være lojale mot sin tsar. Når de er lei tsaren, dreper de ham, og går over til å elske den neste. Men det er alltid en stor mann i tet.

For ukrainerne er frihet viktigere enn penger og stabilitet. Russerne aksepterer fravær av frihet, så lenge de har de andre to.

—  Andrej Kurkov, ukrainsk forfatter

Frihet først

Poenget, og det Putin ikke hadde forstått før invasjonen, er at landene står for to fullstendig ulike tradisjoner mentalt, mener Kurkov:

– For ukrainerne er frihet viktigere enn penger og stabilitet. Russerne aksepterer fravær av frihet, så lenge de har de andre to. Dessuten er russerne redde, mye reddere for Putins regime i dag, enn sovjetborgerne var for det sovjetiske regimet. De som jobber i Putins hemmelige tjenester er også redde. Derfor ga de ham heller informasjonen han ønsket, enn det som var sant. Dermed trodde Putin at han kunne ta hele Ukraina som han tok Krim-halvøya. Bare valse inn, bli hjertelig mottatt i sør og øst, og få hjelp av sørøst-ukrainerne til å velte hovedstaden. Han trodde at russisktalende ukrainere i Ukraina ville føle seg «befridd». Men de er ukrainere! De kjempet imot. Så nå dreper Russland russere, sier Kurkov.

– Folk forsvinner

Med invasjonen, er forfatteren blitt en slags omreisende ambassadør for Ukraina. Samtidig har bøkene hans fått ny aktualitet.

Her hjemme har Andrej Kurkovs norske forlag trykket opp nye opplag av «Døden og pingvinen». Det er en morsom roman om en kreativ nekrologforfatter som deler leilighet med en pingvin han overtok da dyrehagen i Kyiv ikke lenger hadde råd til å fôre den etter Sovjetunionens fall og påfølgende økonomiske kollaps. Til våren kommer romanen «Grå bier» (2020), om en birøkters problemer med lojalister, separatister og okkupanter i Øst-Ukraina.

Selv om bakteppet for Kurkovs romaner er mørkt, er alle preget av en lun humor. Men det går ikke nå, mener forfatteren.

– Psykologisk sett, er det umulig for meg å skrive fiksjon nå. Når man skriver en roman, lever man i den. Nå må jeg leve i virkeligheten. I samtida. Fiksjonen sier noe om det som har skjedd, ikke om det som skal skje. Utenom science fiction, men det liker jeg ikke.

Flyalarm-app

Kurkov skriver også sakprosa. Til høsten utgis en samling av Kurkovs avisartikler og dagbøker fra Kyiv på norsk, som «Kyiv-dagbøkene». Tidligere har han utgitt en lignende samling, «Ukraina-dagbøkene», fra tida rundt Maidan-revolusjonen som fikk kasta den russlandsstøtta presidenten Viktor Janukovitsj i 2014.

– Russisk etterretning er ikke spesielt ute etter meg personlig. De er ute etter alle som ytrer seg kritisk. Folk forsvinner. Jeg ringer venner, men får plutselig beskjed om at abonnenten ikke lenger finnes. Nøyaktig hva som har skjedd, er vanskelig å vite, sier Kurkov, som også er leder for den ukrainske avdelingen av ytringsfrihetsorganisasjonen PEN.

Mens intervjuet pågår, plinger det stadig i Kurkovs mobil. Det er meldinger fra folk han prøver å hjelpe. Dessuten et varsel om at flyalarmen har gått der kona og en av sønnene befinner seg. En annen sønn er også i Ukraina, på et mindre sikkert sted. Kurkov snakker videre, men skuer stadig mot mobilskjermen.

Først 23 minutter senere plinger flyalarm-appen på ny – faren er over for denne gang.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen