Verden
– Det er verdt risikoen
– Hva er du villig til å ofre for sannheten? Det er spørsmålet alle må stille seg, sa filippinske Maria Ressa da hun mottok Nobels fredspris sammen med russiske Dmitrij Muratov.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Jeg står foran dere som en representant for hver eneste journalist rundt om i verden som er tvunget til å ofre så mye for å stå imot press, for å holde fast ved våre verdier og vårt oppdrag, nemlig å formidle sannheten og stille makthaverne til ansvar, sa Maria Ressa.
Hun mottok fredag Nobels fredspris sammen med russiske Dmitrij Muratov, en pris de to deler for innsatsen for ytringsfrihet i Filippinene og i Russland. En tydelig beveget Ressa mintes drepte og fengslede journalistkolleger i flere land, men hun brukte også nobelforedraget til å gå hardt ut mot teknologigiganter.
– Det som skjer på sosiale medier blir ikke værende på sosiale medier, sa Ressa, som omtalte sosiale medier som et dødelig spill om makt og penger.
– Demokratiet er under press
Før Ressa og Muratov holdt sine foredrag, fikk endelig fjorårsvinner Verdens matvareprogram (WFP) og direktør David Beasley sagt sitt. Fredsprisutdelingen i 2020 i Oslo ble avlyst på grunn av koronapandemien. Beasley snakket fredag blant annet om hvordan det har gått fra vondt til verre for verdens sultne.
– 45 millioner mennesker i 43 land står på randen av hungersnød – og det er innenfor vår rekkevidde å redde dem, sa Beasley.
Så gikk Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen igjen på scenen, der hun blant annet sa at informasjons- og ytringsfriheten går tilbake rundt omkring i verden.
– I forreste linje for å forsvare demokratiet står journalister og en fri og faktabasert presse. Maria Ressa og Dmitrij Muratov deltar i en krig hvor det skrevne ord er deres våpen, hvor sannheten er deres mål, og hvor enhver avsløring av maktmisbruk er en seier, sa Reiss-Andersen, før hun først overlot scenen til Ressa.
I sitt foredrag snakket Ressa også om utfordringene hun og kollegene i nyhetstjenesten Rappler står overfor. Ved å gi prisen til journalister i dag, sender Nobelkomiteen et signal om at dette er et historisk øyeblikk, et avgjørende vendepunkt for demokratiet, sa hun.

– Dmitrij og jeg er heldige, for vi kan snakke til dere nå, men det er så mange andre journalister som blir forfulgt i det skjulte, uten at dette blir avdekket og uten noen støtte, og makthaverne fortsetter som før uten å bli straffet. Akseleratoren er teknologien, i en tid hvor kreativ ødeleggelse har fått en helt ny mening.
Nobelprisvinnerne lever selv med usikkerhet.
– Hver eneste dag lever jeg med en reell trussel om å tilbringe resten av mitt liv i fengsel bare fordi jeg er journalist. Når jeg reiser hjem aner jeg ikke hva fremtiden bringer, men det er verdt risikoen, sa Ressa.
Hun manet også til kamp:
– Demokrati har blitt et vern av våre verdier fra kvinne til kvinne, fra mann til mann. Vi står overfor et avgjørende valg, hvor vi enten kan fortsette videre på den veien vi befinner oss på nå og ende opp med fascisme, eller vi kan velge å kjempe for en bedre verden. For å gjøre det, spør deg selv: Hva er du villig til å ofre for sannheten?
Anklager mot Russland
Muratov gikk hardt ut mot Russland og president Vladimir Putins regime.
– Torturpraksisen i fengslene og under etterforskning lever i beste velgående også i det moderne Russland, sa Muratov.
Avisredaktøren snakket også om kårene for journalistikken i hjemlandet.
– Over hundre journalister, medier, menneskerettsforkjempere og NGO-er har i løpet av de siste månedene fått status som «utenlandske agenter». I Russland er dette det samme som folkefiender, sa han.
Fredsprisvinneren tok i likhet med Reiss-Andersen og Ressa også opp demokratiets tilstand. Han advarte at verden beveger seg lenger og lenger bor fra demokratiet.

– Verden er skuffet over makteliten. Verden har begynt å vende seg i retning diktatur. Det har oppstått en illusjon om at fremskritt kan oppnås gjennom teknologi og vold, og ikke gjennom menneskerettigheter og friheter, sa Muratov, som mener at diktaturene har gjort det lettere å utøve vold.
Muratov mener at uavhengig journalistikk er motgiften mot en slik utvikling.
– Vi er journalister, vår oppgave er klar: Å skille mellom fakta og usannheter, sa han.
Pris med dobbelt budskap
Da det ble klart at Ressa og Muratov er årets vinnere, sa generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge til Dagsavisen at han mente prisen er ekstremt betimelig.
– Prisen er viktig, ikke bare for mediene, men for alle, fordi den løfter fram ytringsfrihet som så avgjørende fredsarbeid i en utvidet forstand, sa Egenæs.
Kjersti Løken Stavrum, styreleder i Norsk Pen, som er den norske avdelingen av verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon, sier årets fredspristildeling gjør henne stolt.
– Jeg synes den er et ekstremt viktig budskap ut i den store verden, sier hun til Dagsavisen.
Samtidig mener hun at det er blitt en pris med dobbelt budskap.
– Nobelkomiteen understreker at det er en pris for ytringsfrihet og tilgang på informasjon. Fordi den er blitt tildelt to journalister, har vi selvfølgelig i stor grad fått en debatt om journalistikk og journalisters arbeidsvilkår. Det er ikke sammenfallende med ytringsfrihet og retten til informasjon. Journalistikk er ikke ytringsfrihet, men journalistikk er avhengig av ytringsfrihet og tilgang på informasjon, sier Stavrum.
Derfor mener hun at mye av det budskapet Nobelkomiteen ønsket å gi med tildelingen, gjenstår å bli tatt opp i den offentlige debatten. Stavrum understreker at hun mener det er to fortjente prisvinnere.
– Jeg kjenner Maria Ressa fra før og anerkjenner hennes arbeid, og Muratovs arbeid, i aller høyeste grad. Når det er sagt er det mange som stiller i en annen liga når det gjelder ytringsfrihet, sier hun.
– Treffer Nobelkomiteen med mottakerne?
– De har ønsket å hedre to formidable redaksjonelle medarbeidere. Så håper jeg at vi kan fortsette diskusjonen og fokuset på betydningen av ytringsfrihet og retten til tilgang til informasjon. Det er to menneskerettigheter vi har, som i ulik grad blir gitt oss på global basis.
Julian Assange og ytringsfrihet
På spørsmål om det er andre hun mener også kunne fått en slik pris, sier Stavrum at det vil være veldig riktig å nevne WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange.
– Det er knapt noen personer som har benyttet ytringsfriheten og demonstrert verdien av tilgang på informasjon i tilknytning til krig, mer enn Julian Assange i verden i dag.
Samme dag som Ressa og Muratov mottar årets fredspris, besluttet en britisk ankedomstol at Assange kan utleveres til USA.
Saken er imidlertid ikke ferdigbehandlet i det britiske rettsvesenet. Nå må den behandles på nytt i en lavere domstol, der parten som taper kan anke saken videre til høyesterett.
WikiLeaks har flere ganger publisert hemmeligstemplet materiale fra flere land. I 2010 offentliggjorde de tusenvis av graderte dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan, og USA har utstedt en omfattende tiltale mot Assange.
Leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, sier det er spesielt ille at kjennelsen mot Assange kommer samme dag som Nobels fredspris deles ut til journalister som kjemper for ytringsfrihet og den frie journalistikken, skriver NTB. Anklagene mot Assange utgjør en trussel mot pressefriheten, mener Tryggestad.