Verden

WFP-direktør til Dagsavisen: – En enorm anerkjennelse for oss

En enorm anerkjennelse, sier nordisk WFP-direktør om tildelingen av Nobels fredspris. Koronapandemien gjør fredsprisen til Verdens Matvareprogram enda mer aktuell, mener eksperter.

– Jeg tror det er første gang i mitt liv at jeg ikke har hatt ord. Det var bare så sjokkerende og overraskende, sier David Beasley, sjef i Verdens matvarepgram (WFP), til nyhetsbyrået AP i sin umiddelbare reaksjon på at FN-organisasjonen i år får Nobels fredspris.

Beasley er for øyeblikket i Niger, et av landene i verden som er verst rammet av matmangel.

David Beasley, sjef i WFP. Foto: Reuters/NTB

I Danmark sitter en like lamslått nordisk direktør for WFP.

– Vi er overveldet og overrasket. Dette er en enorm anerkjennelse, og noe vi tar i mot med den aller største ydmykhet, sier Anne Poulsen til Dagsavisen.

Reaksjonene var svært positive fra mange hold etter kunngjøringen fra Nobel-komiteen.

Les Dagsavisens tidligere intervju med David Beasley her: – Vi står overfor et monumentalt skifte (+)

Feil vei

– Behovet for internasjonal solidaritet og multilateralt samarbeid er tydeligere enn noensinne, sa Berit Reiss-Andersen, leder av Nobel-komiteen, i sin kunngjøring fredag.

Verdens matvareprogram (WFP) får fredsprisen for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt. I 2019 hjalp Matvareprogrammet nær 100 millioner mennesker i 88 land, som var rammet av akutt matmangel og sult.

Etter en god utvikling i mange år, har det i det siste gått feil vei i kampen mot sult.  I 2019 var 135 millioner mennesker rammet av akutt sult. Det var det høyeste antallet på mange år.

– Mesteparten av økningen ble forårsaket av krig og væpnet konflikt, påpeker komiteen.

Les også: Her vil fattigdomskampen stå de neste årene

– Livet på spill

Anne Poulsen fulgte Nobel-sendingen klokken 11 fredag, som hun gjør hvert år. Hun sier prisen betyr enormt mye.

– Det er en anerkjennelse til alle mine kolleger som hver eneste dag setter livet på spill for å nå ut til de millioner av mennesker som sulter. Men kanskje enda viktigere: Det setter mennesker som sulter i sentrum for verdens oppmerksomhet. Jeg håper det kan bidra til en enda større forståelse for de omkostningene underernæring fører til, både menneskelig og samfunnsmessig, sier Poulsen til Dagsavisen.

– Det er ingen tvil om at dette vil gi en enda større mobilisering, sier hun, og skryter samtidig av den norske regjeringen og samarbeidet WFP har med utviklingsminister Dag Inge Ulstein.

Poulsen mener sammenhengen mellom sult og konflikt er blitt stadig tydeligere.

– Der det er konflikt er det også sult. Der det er sult, er det også ofte konflikt.

– Konflikt sender folk på flukt, og fører til sult. Det som er mindre kjent er at sult og knapphet på mat fører til spenninger og konflikt, sier hun.

Les også: – Trump vil synes at dette er strålende

Forsterket av korona

Koronapandemien har medført at tallet på sultrammede i verden øker kraftig. I land som Jemen, Den demokratiske republikken Kongo, Nigeria, Sør-Sudan og Burkina Faso har kombinasjonen av voldelig konflikt og pandemi ført til en dramatisk stigning i tallet på mennesker som lever på randen av sult, påpeker komiteen.

Komiteen mener Verdens Matvareprogram har vist en imponerende evne til å trappe opp sin innsats.

– Pandemien viser at vi står overfor en enorm krise der vi alle til en viss grad er i samme båt. Ingen nasjoner er unntatt fra krisen. Men det er et faktum at krisen rammer nasjoner som har ustabil infrastruktur hardere enn andre, sa Berit Reiss-Andersen i spørsmålsrunden etter kunngjøringen.

– Globale problemer må løses med global innsats.  Internasjonale organisasjoner som tar globalt ansvar er viktigere enn noen gang, sa Reiss-Anderssen.

Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), mener Nobel-komiteen har gjort et svært godt valg, særlig midt i koronapandemien.

– Matvareprogrammet ville vært en verdig vinner også i fjor og året før. Men særlig i år, fordi de økonomiske konsekvensene slår særlig sterkt ut for de fattige. Så det er veldig betimelig nå, sier Lodgaard til NRK.

Han viser til utsagnet til WFP-leder David Beasley om at «mat er den viktigste vaksinen mot kaos».

– Jeg mener komiteen står på trygg grunn, sier Lodgaard.

– Sterk og karismatisk

– Jeg er imponert over Nobel-komiteens evne til å løfte frem en av krisene som forverres av pandemien, sier generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i Care Norge til Dagsavisen.

Organisasjonen jobber spesielt for kvinner i utviklingsland.

– Sult øker som problem, og det er også dårlig nytt for likestillingen i verden. Vi har gjennomført en undersøkelse av hvem som rammes mest av koronaepidemien. Kort fortalt: Kvinner spiser sist og minst, sier han.

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, sier Kirkens Nødhjelp har et stadig sterkere samarbeid med WFP om matsikkerhet og bærekraftig jordbruksutvikling.

– WFP står i frontlinjen i kampen mot sult på vegne av oss alle. Det er en velfortjent anerkjennelse og en sterk støtte til internasjonalt samarbeid i en tid da dette er under press, sier Høybråten.

– David Beasley er en sterk og karismatisk talsmann for verdens fattige i en tid da sultnøden dessverre er økende på grunn av pandemien, legger han til.

WFP er tidligere blitt kritisert for blant annet at mat har kommet på avveie, blant annet i Jemen. WFP stanset delvis matleveransene til opprørskontrollerte områder i Jemen, etter anklager om at houthi-opprørere selv beholdt nødhjelpen.

Til denne innvendingen sier Sverre Lodgaard:

– Det skulle bare mangle, vil jeg si, at ikke alt går på skinner når man opererer i et land som Jemen.

Les også: Sultrammede mødre må velge mellom egne barn