Verden

Tusenvis flykter fra Afghanistan hver eneste dag

Hver eneste dag krysser tusenvis av mennesker grensa fra Afghanistan og inn i nabolandene. Noen har Europa som mål, og flere afghanere har søkt asyl i EU, Norge og Sveits i høst.

En afghansk gutt er blant dem om bord i en buss i Herat på vei sørover i Afghanistan, mot grensa til Iran.

– Vi skal til Europa. Vi har ikke noe valg, økonomien her er ødelagt. Selv hvis det betyr døden på veien, aksepterer vi det, sier 20 år gamle Haroun til nyhetsbyrået AP.

Han sitter om bord i en av de mange bussene som tar afghanere fra storbyen Herat vest i Afghanistan og mot grensa. Det er flest unge menn om bord, mange uten bagasje. Når de kommer fram dit de skal, møter de menneskesmuglerne som skal ta dem ut av landet. For mange er nabolandet Iran målet, og de vil lete etter jobb. Mens andre, som Haroun, har en enda lenger reise foran seg.

Stadig flere afghanere strømmer til grensa mot Iran. Bare i løpet av de siste tre månedene har flere enn 300.000 mennesker ulovlig krysset inn i Iran, ifølge tall fra Flyktninghjelpen. Daglig prøver mellom 4.000 og 5.000 afghanere å ta seg inn i nabolandet.

Afghanske menn sitter om bord en buss i Herat, på vei mot Nimrooz ved grensa til Iran.

Helt siden Talibans maktovertakelse i august i år har EU-land forberedt seg på en mulig ny flyktningstrøm. FN-topp Ulrika Modéer sa i november til Dagsavisen at stadig flere afghanere prøver å krysse grensa og dra ut av landet. Hun frykter total kollaps i Afghanistan.

– Jeg er redd for at Afghanistan vil havne i medienes skygge til disse flyktningene står og banker på Europas dør. Og at man først da våkner opp, sa Modéer.

Flere søker asyl

Enn så lenge har ikke flyktningstrømmen fra Afghanistan mot Europa nådd de dimensjonene flere EU-ledere har advart mot. Nye tall fra EUs asylstøttekontor viser likevel at det var en stor økning i september, måneden etter Talibans maktovertakelse.

17.000 afghanere søkte asyl i et EU-land, Norge eller Sveits i september, afghanske borgere var dermed den klart største gruppa, ifølge Deutsche Welle. Det var en økning fra rundt 10.000 måneden før, viser tall fra EUs asylstøttekontor (EASO).

September-tallene er en økning på 72 prosent sammenlignet med måneden før. Pilene pekte imidlertid allerede oppover i august, da 38 prosent flere afghanere søkte asyl i EU, Norge eller Sveits. Økningen forklares delvis med evakueringene etter at Taliban igjen tok makta i Afghanistan i midten av august, skriver EASO. Men også i månedene før var det økninger i asylankomster, som særlig gjaldt personer fra Afghanistan.

Tallene er likevel langt lavere enn under den såkalte flyktningbølgen i 2015.

I november 2015 søkte mer enn dobbelt så mange afghanere asyl, sammenlignet med i september i år.

I tillegg til Afghanistan, utgjør Syria, Tyrkia, Irak og Bangladesh lista over de fem landene flest asylsøkere kom fra innenfor EASOs område.

Rundt 41 prosent av dem som søker asyl i EU, Norge eller Sveits får bli værende med ulike former for oppholdstillatelse, ifølge EASOs tall.

Økningen kommer samtidig som at flere EU-land står midt i pågående konflikter og flyktninger og migranter.

Krangler om flyktninger og migranter

Frontene har hardnet til mellom Frankrike og Storbritannia etter at rekordmange mennesker så langt i år har forsøkt å krysse Den engelske kanal til Storbritannia.

Samtidig har det i flere måneder vært krise på den hviterussiske grensa, der vestlige land har anklaget Hviterussland for å ha iscenesatt ei migrantkrise. Flere tusen flyktninger og migranter, mange fra land i Midtøsten, har forsøkt å krysse inn i EU fra Hviterussland.

Nylig foreslo EU-kommisjonen å gjøre midlertidig unntak fra asylretten for personer som vil søke asyl i Polen, Litauen og Latvia. Ifølge forslaget skal de tre landene få lov til å se bort fra visse regler på asylområdet i seks måneder, ifølge NTB.

Omtrent 7.000 flyktninger og migranter er fortsatt i Hviterussland, opplyste polske myndigheter tirsdag. Flere tusen er allerede sendt tilbake til Irak og Syria, sa talsperson for polsk etterretning, Stanislaw Zaryn, til nyhetsbyrået PAP.

Asylpolitikken i EU har vært fastlåst i en årrekke, og landene har kranglet om hvordan de skal håndtere migrantene og asylsøkerne som kommer. Italia og Hellas har opplevd systemet som urettferdig og har krevd at flere bidrar, mens i Øst-Europa har flere stengt grensene for migranter.

Deporterer flere

I Afghanistan er enkelte landsbyer nå helt tømt for unge menn, skriver AP. En menneskesmugler sier at hun før Talibans maktovertakelse tok med rundt 50–60 mennesker til Iran hver uke, og at de fleste var unge menn. Nå er antallet oppe i rundt 300 i uka, og også kvinner og barn er blant dem. Prisen hun tar er nesten 400 dollar, rundt 3.600 kroner, per person.

Alle har samme forklaring for hvorfor de vil forlate hjemlandet.

– Det er ingenting her. Det er ikke jobber og familiene våre er sultne, sier 20 år gamle Naib.

Reisa ut av Afghanistan er krevende, med både ørken og fjell underveis. De må ofte gå i mange timer, gjerne i mørket. Samtidig har Iran, som allerede huser rundt tre millioner afghanere som de siste tiårene har flyktet fra hjemlandet, begynt å deportere flere. Hver eneste uke sendes mellom 20.000 og 30.000 mennesker tilbake til Afghanistan.

En gutt flyr en drage på en bakketopp i Kabul.

Afghanistans økonomi var allerede svak, men etter at Taliban igjen tok makta har situasjonen blitt stadig vanskeligere. Det er stigende priser på basisvarer og matvarer, det økonomiske systemet har i måneder vært på randen av kollaps og mange har mistet både jobb og levebrød. Tusenvis av afghanske familier opplever tørke og nød, og dyp fattigdom har gjort at foreldre velger å selge døtrene sine.

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har tidligere advart at med vinteren på vei, er det en risiko for at den stadig forverrede humanitære situasjonen vil ende med at enda flere blir internt fordrevne og sårbare, og at den forsiktige framgangen de seinere årene vil gå tapt. Afghanistan har også vært veldig avhengig av internasjonal bistand, men mye ble stanset da Taliban tok makta.

I november ble det klart at blant andre Norge gjenopptar bistanden til Afghanistan gjennom internasjonale og ikke-statlige organisasjoner.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen