Verden

FN-topp frykter total kollaps i Afghanistan

Titusenvis av mennesker er internt fordrevne, barn sulter i hjel og økonomien er på randen av kollaps. Afghanistan trenger mye mer internasjonal hjelp, sier FN-topp Ulrika Modéer: – Det er utrolig viktig at man ikke lar det går mye lengre tid.

En Taliban-soldat holder vakt mens afghanske kvinner står i matkø hos Verdens matvareprogram i utkanten av Kabul tidligere i november.

– Løftene det internasjonale samfunnet ga Afghanistan, var langsiktige. De visste det kom til å ta lang tid. Disse løftene kan man ikke gi opp nå, sier assisterende generalsekretær Ulrika Modéer til Dagsavisen.

Hun viser til at det har vært mange giverkonferanser for Afghanistan. Der har giverne uttrykt forståelse for den kompliserte situasjonen og at det er en langsiktig forpliktelse å støtte det afghanske folkets arbeid for fred og utvikling.

Assisterende generalsekretær Ulrika Modéer frykter totalkollaps i Afghanistan.

Den politiske og økonomiske krisa i Afghanistan er så alvorlig at hele 97 prosent av befolkningen risikerer å havne under grensa for det som kalles ekstrem fattigdom innen midten av 2022, advarte FNs utviklingsfond (UNDP) nylig i en rapport. Advarselen kom kort tid etter at Taliban i august igjen tok makta i landet.

En kombinasjon av ulike faktorer spiller inn bak det fryktede hoppet. Vedvarende tørke, koronapandemien, og usikkerhet og omveltninger etter Talibans maktovertakelse, trekkes fram.

Risikoen for en total implodering i løpet av seks måneder henger over Afghanistan. Men det kan også skje før, sier Modéer.

– Risikoen nå, når vinteren kommer, er at det skjer tidligere enn det. Derfor er det så viktig at vi finner måter å støtte den afghanske befolkningen på, og opprettholder den framgangen vi har sett de siste 20 årene, fortsetter hun.

Står overfor «helvete på jord»

Kulda har begynt å sette inn i Afghanistan og i flere områder er det igjen meldt om tørke, skriver BBC. Hvis været blir så ille som eksperter tror det kan bli i vinter, vil det trolig bety at akutt sult og hungersnød vil true mange afghanere.

To år gamle Guldana, som er feilernært, sitter på en seng på et sykehus i Kabul.

Verdens matvareprogram (WFP) er blant organisasjonene som er på plass og deler ut mat til lokalbefolkningen. Millioner av afghanere kan trenge deres hjelp.

– Det er så ille som du bare kan forestille deg. Faktisk ser vi nå på den verste humanitære krisa i verden, sier WFP-sjef David Beasley til BBC.

– 95 prosent av innbyggerne har ikke nok mat, og nå står vi overfor 23 millioner mennesker som er på vei mot sult. De neste seks månedene kommer til å bli katastrofale. Det kommer til å bli helvete på jord, fortsetter han.

Før Taliban igjen tok makta hadde mange ennå tro på at myndighetene skulle klare å håndtere situasjonen, med hjelp av det internasjonale samfunnet. Mye av pengestrømmen ble stanset da Taliban tok makta, og både Verdensbanken og IMF har holdt igjen penger. WFP-sjef Beasley utfordrer nå verdens regjeringer og superrike til å hjelpe Afghanistan.

– Til verdenslederne, til billionærene: Se for deg at dette var din lille datter eller din lille sønn, eller barnebarnet ditt som er på vei til å sulte i hjel. Du ville gjort alt du kan, sier han.

Må gjøre enda mer

Også assisterende generalsekretær Modéer er klar på at Afghanistan er i en humanitær krise.

– Vi har sett bilder av barn som sulter i hjel. Og vinteren er tøff i Afghanistan. I UNDP har vi sagt at den humanitære innsatsen er helt nødvendig. Vi må redde liv, men også levebrød.

På spørsmål om internasjonale givere gjør nok, svarer Modéer klart nei. Det trengs mye, mye mer for at den varslede kollapsen skal unngås.

– Det er utrolig viktig at man ikke lar det går mye lengre tid, sier hun.

UNDP har satt opp et fond som skal samordne FNs innsats i Afghanistan. Tyskland har allerede gitt beskjed om at de vil støtte fondet, og Modéer sier de regner med at også Norge kommer til å stille opp.

Tirsdag ettermiddag ble det klart at Norge gjenopptar bistanden til Afghanistan. Det skal bare gjøres gjennom internasjonale og ikke-statlige organisasjoner, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til NRK. Norge har satt av 325 millioner kroner i støtte til Afghanistan i 2021.

Frykter langvarig krise

Situasjonen i Afghanistan blir stadig vanskeligere. Det er stigende priser på basisvarer og matvarer, det økonomiske systemet er på randen av kollaps og mange har mistet både jobb og levebrød. Tusenvis av afghanske familier opplever tørke og nød, og dyp fattigdom har gjort at foreldre velger å selge døtrene sine.

Nå som vinteren er i anmarsj, er det en risiko for at den stadig forverrede humanitære situasjonen vil ende med at enda flere blir internt fordrevne og sårbare, og at den forsiktige framgangen de seinere årene vil gå tapt, advarer Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Bare så langt i år har rundt 670.000 mennesker blitt tvunget til å forlate hjemmet sitt, ifølge IOM. 60 prosent av dem er barn.

Stadig flere prøver nå å krysse grensa og dra ut av landet, ifølge Modéer. Det vil ikke bare ha konsekvenser for nabolandene, men kan bety en ny flyktningstrøm som også når Europa.

– Skjønner folk utenfor Afghanistan hvor alvorlig situasjonen er?

– Jeg er redd for at Afghanistan vil havne i medienes skygge til disse flyktningene står og banker på Europas dør. Og at man først da våkner opp, svarer Modéer.

Hun frykter at Afghanistan vil føye seg inn på lista over langvarige kriser rundt i verden, og lister opp Myanmar, det som skjer på Afrikas horn og Sudan som andre eksempler. På toppen av allerede eksisterende kriser kommer koronapandemien. Bare 4,2 prosent av innbyggerne i utviklingsland har fått minst en vaksinedose.

– Det er en hel verden som er veldig urolig nå. Vi må sikre bistand, og den må være så effektiv som mulig, sier Modéer.

En tilleggsutfordring i Afghanistan er ekstremistgruppa IS, eller IS-K som gruppas afghanske fløy kalles. De har stått bak flere selvmordsangrep de siste månedene.

– Mennesker har opplevd en viss ro, tross alt. Men nå er risikoen at vi får se en økt konflikt i landet på toppen av denne allerede dramatiske humanitære situasjonen. Det er utrolig alvorlig, sier Modéer.

– Roper etter hjelp fra FN

UNDP jobber med å se på hvordan de skal drive bistand innad i Afghanistan framover. Et steg er å sikre at den lokale økonomien holder seg gående, særlig i et land som har vært veldig avhengig av internasjonal bistand. De siste 20 årene har 80 prosent av landets budsjett blitt dekket av internasjonale midler, ifølge The Guardian.

Når en så stor del av statsbudsjettet er internasjonale bistandspenger, er det en risiko for at beslutningstakerne ikke står ansvarlige overfor egen befolkning, men heller internasjonale givere, ifølge Modéer. For henne er det et tegn på at man også må jobbe på lokalnivå.

– Avhengighet av humanitær bistand vil gjøre veien fram mot når Afghanistan skal bygges videre som et bedre fungerende land vanskeligere, sier hun.

Kvinner venter i kø for å få kontanter i en utdeling organisert av Verdens matvareprogram (WFP) i Kabul.

UNDP har blant annet lagt planer for hvordan de kan støtte 60.000 kvinneledede småbedrifter. Det vil gi dem forutsetninger for å opprettholde egen økonomi, og med det også kunne sende barna sine, både gutter og jenter, på skolen. Uten å bli helt avhengige av humanitær bistand.

Utfordringene varierer gjerne fra provins til provins. UNDP har ikke noe samarbeid med Taliban-regimet, men jobber med internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet.

På spørsmål om afghanere etter årevis med innblanding utenfra ønsker denne internasjonale bistanden, svarer Modéer at hun nok tror det er ulike meninger om det. En utfordring har vært at mange har opplevd at hjelpen har vært nært knyttet til den internasjonale militære innsatsen. Hun tror at det iblant kan ha skadet tilliten til internasjonal bistand, siden det har kunnet bli koblet opp mot noe som har skapt konflikt.

– Men vi vet at det er en humanitær krise i landet. Folk er desperate og roper etter hjelp fra FN, sier hun.

Mennesker står i kø for å få penger utdelt av Verdens matvareprogram i Kabul.

År med framskritt

Taliban styrte sist Afghanistan fra 1996 til 2001, men få uker etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makta i Kabul. Bakgrunnen var at al-Qaida, som sto bak terrorangrepene, hadde sin base i det da Taliban-kontrollerte landet.

I de årene som er gått har det vært en rekke framskritt i Afghanistan. Flere jenter og kvinner har fått gå på skole og brutto nasjonalprodukt har gått opp.

10 år gamle Hadia går hjem fra skolen i Kabul i oktober i år. Etter at Taliban igjen tok makta i landet har et stort spørsmål vært hva som skal skje med jenters skolegang.

Etter at Taliban igjen tok makta fikk jenter og unge kvinner beskjed om å holde seg hjemme. Taliban har hevdet at restriksjonene er midlertidige, men ennå er ingen løsning på plass, skriver BBC. De siste ukene har det likevel kommet noen positive signaler. Nord i landet har jenter i videregående opplæring fått komme tilbake til skolen, det samme har kvinner ved private universiteter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen