Innenriks

– Datteren min lurer på hvorfor jeg ikke kommer og henter henne i barnehagen når andre pappaer gjør det

Tvangsreturene fra Norge til Afghanistan er midlertidig stanset, men Mustafa Davodi greier ikke å senke skuldrene. Han frykter at norske myndigheter igjen skal lande på at han må ut av landet.

Mustafa Davodi.

– Jeg er pappa, jeg kan ikke dra fra min datter. Det eneste jeg vil, er å forsørge familien, sier Mustafa Davodi.

Dagsavisen møter Davodi i Oslo sammen med Desiree Penzo. Hun har i lang tid forsøkt å hjelpe Davodi med å dokumentere at han har et beskyttelsesbehov. Afghaneren kom til Norge i 2015. 31-åringen har aldri bodd i det krigsherjede landet. Foreldrene flyktet fra Afghanistan til Iran før han ble født.

Davodi søkte om beskyttelse da han kom til Norge, men Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo asylsøknaden i 2016. De mente han ikke sto i fare for å bli forfulgt eller utsatt for overgrep i Afghanistan. UDI mente også at det ikke var sterke menneskelige hensyn som tilsa at søknaden skulle innvilges. Ankeinstansen Utlendingsnemnda (UNE) kom til samme konklusjon i slutten av mai 2017, og Davodi fikk beskjed om at han måtte forlate Norge innen en måned.

Livredd for politiet

For Davodi var det aldri aktuelt å dra. Han mener norske myndigheter ikke har skjønt hvor farlig det vil være for ham å bli sendt til Afghanistan. Han forteller om alvorlige konflikter, trusler og vold som hans afghanske familie har opplevd både i Iran og Afghanistan. Han viser fram arrene på kroppen og bilder av familiemedlemmer som har blitt utsatt for grov vold. En av hans brødre skal ha blitt bortført for åtte år siden da han ble deportert til Afghanistan fra Iran. Siden har ingen sett ham.

Frykten for hva som kan skje med ham om han blir sendt til Afghanistan, har gjort at Davodi har valgt å fortsette kampen for å overbevise norske myndigheter om at han har et reelt behov for beskyttelse.

Men den viktigste grunnen til at han har valgt å leve i skjul i Norge, er at han har en liten datter. Davodi ble sammen med en afghansk kvinne kort tid etter at han kom til Norge. Kona hadde kommet til landet noen år tidligere som kvoteflyktning.

Siden han ikke er blitt trodd av norske myndigheter og har et vedtak om retur, kan han ikke jobbe. Davodi har hele tiden vært livredd for at uniformert og bevæpnet politi skal komme om natta og hente ham. For å skåne familien for redselen og angsten som setter seg i kroppen når mørket senker seg, har han valgt å sove andre steder. Han forteller at han ikke har villet risikere at datteren skal oppleve at hennes pappa skal bli tatt fra henne på den måten.

Davodi har også vært redd for å vise seg ute blant folk på dagtid.

– Datteren min lurer på hvorfor jeg ikke kommer og henter henne i barnehagen når andre pappaer gjør det. Det er veldig vanskelig.

Stanset tvangsreturene

De siste månedene har han vært trygg. I juli besluttet norske utlendingsmyndigheter å stanse tvangsreturer til Afghanistan fram til 15. september. Denne midlertidige bestemmelsen ble senere forlenget til 31. januar neste år. Unntaksbestemmelsen skyldes kaoset som oppsto da utenlandske styrker trakk seg ut av Afghanistan og Taliban tok over makta. I tillegg til returstansen, ble også behandlingen av asylsaker som gjelder Afghanistan satt på vent.

Ifølge Politiets utlendingsenhet (PU) var det i underkant av 150 afghanske borgere som hadde utreiseplikt til Afghanistan da den midlertidige stansen ble innført. Myndighetene vet ikke hvor mange av dem som befinner seg i Norge.

Hva som skjer med Davodi og afghanerne som oppholder seg i Norge på sikt, er høyst uklart. Utlendingsnemnda skriver til Dagsavisen at de må komme tilbake til hva som vil skje dersom sikkerhetssituasjonen i Afghanistan ikke har bedret seg innen januar. Ifølge UNE følger de nøye med på både sikkerhetsmessige forhold og den menneskerettslige og humanitære situasjonen.

Mustafa Davodi og Desiree Penzo.

Selv om Davodi og andre med utreiseplikt har fått et lite pusterom, kan de ikke leve et normalt liv. For Davodi er dette svært frustrerende. Han har funnet seg en jobb, men han får ikke lov til å tjene til livets opphold og forsørge sin familie.

– Jeg opplever det som veldig vanskelig å ikke kunne hjelpe min familie med den hjelpen jeg ser at de trenger. Vi er veldig slitne av livet i denne situasjonen. Noen dager tenker jeg at alle ville hatt det bedre uten meg. Samtidig må jeg si tusen takk til de som har trodd på meg og som har hjulpet meg med å navigere inn mot norske myndigheter, sier Davodi.

Davodi har brukt masse tid på å samle enda mer dokumentasjon som skal bevise at han har et reelt beskyttelsesbehov. Det siste året har han også fått god hjelp av venner og av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), som nå har sendt en ny omgjøringsbegjæring til UNE. Penzo mener det er på høy tid at norske myndigheter gir afghanere muligheten til å leve et fullverdig liv.

– Vi lurer jo veldig på om norske myndigheter snart skal si noe om hva slags rettigheter afghanere med avslag har i Norge? Myndighetene har sagt at de ikke skal deporteres, men hva skal de gjøre? Hvilket ansvar har norske myndigheter for de afghanske flyktningene som lever i Norge med avslag?

Davodi har ingen tro på at situasjonen i Afghanistan vil bli bedre i overskuelig framtid. Han og Penzo viser også til at Taliban i august gikk ut og sa at afghanere som blir deportert fra Europa til Afghanistan, får komme inn i landet, men at de må møte i retten. En talsperson fra Taliban ville ikke utbrodere hvorfor de må møte i retten eller hva slags straff de risikerer å få, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– Taliban er ikke redd for å drepe noen. De gjør hva de vil. Islam er en ting, jeg vet hva sharia er. De lager sin egen sharia for Taliban. De kjenner bare våpen. Jeg er redd for hva det betyr når de sier deporterte vil stilles for deres sharia-domstol, sier Davodi.

Mener situasjonen er avklart

NOAS har åpnet 31 asylsaker fra afghanere med endelig avslag, som de nå vurderer å engasjere seg i. Etter at Taliban tok over makta, har organisasjonen skrevet omgjøringsbegjæring i elleve asylsaker fra Afghanistan.

Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS, mener det ikke er grunnlag for å anta at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan vil endre seg i overskuelig framtid og at situasjonen derfor må anses som avklart.

– Vi ser derfor ikke at det er grunnlag for at afghanske asylsøkere skal leve i uvisshet lengre. Mange av dem har allerede vært i Norge i lang tid med en uavklart situasjon, og noen av dem med avslag, avslag som nå må revurderes på grunn av maktovertakelsen i Afghanistan, sier Martinsen og legger til:

– De fleste har et behov for beskyttelse og har rett til flyktningstatus. For at man raskest mulig skal kunne begynne på integreringen, komme seg ut i jobb og starte livet her i Norge, er det viktig, slik NOAS ser det, at man raskt og effektivt behandler sakene. Etter vårt syn vil de aller fleste ha rett til beskyttelse og få innvilget flyktningstatus i Norge.

Martinsen viser til at det har kommet en rekke rapporter fra Afghanistan den siste tida som dokumenterer omfattende krenkelser av menneskerettighetene.

– Flere av regjeringsmedlemmene er terrorlistet eller står på FNs sanksjonsliste. Vi registrerer også at IS i Afghanistan utfører flere terrorangrep – senest angrepet mot sykehuset i Kabul som også tok livet av Hamdullah Mokhlis, en høytstående Taliban-leder, som vil kunne ytterligere forverre sikkerhetssituasjonen. Vi anser at sikkerhetssituasjonen er svært alvorlig og dramatisk for svært mange grupper – det er få om noen som kan føle seg trygge i Afghanistan.

Taliban tok over makta i Afghanistan kort tid etter at de internasjonale styrkene trakk seg ut. Mandag viste Taliban-styrkene seg i gatene i Kandahar under en militærparade.

Martinsen forteller at det er mange afghanere som kontakter organisasjonen og ber om bistand.

– Mange har behov for å kommunisere at situasjonen er enda verre og mer dramatisk og voldelig enn hva som kommer fram i norske og europeiske medier. De forteller om tilfeldige angrep på gata, om grove voldshendelser og at Taliban går fra hus til hus for å undersøke hvem som er der. De forstår ikke at det er nødvendig med berostillelse for å avklare situasjonen i Afghanistan – de opplever at det ikke er uavklart, men at det er livsfarlig for dem.

Følger utviklingen

Det er Utlendingsnemnda som tar beslutningene om hva som skal skje med sakene til afghanerne i Norge i tida framover.

– Vi har forståelse for at afghanske asylsøkere i Norge opplever situasjonen som vanskelig og at de ønsker en avklaring av sine saker. Vi meldte i september at suspensjonen av utreiseplikten var forlenget fram til 31. januar 2022 og at saksbehandlingen av sakene ble satt på vent i denne perioden. Det gjelder fremdeles, skriver Ingunn Halle i en e-post til Dagsavisen.

Halle er avdelingsleder i Utlendingsnemnda.

– NOAS mener sikkerhetssituasjonen i Afghanistan må anses som avklart. Hva mener UNE er uavklart?

Vi følger fremdeles utviklingen nøye og jobber med å innhente oppdatert og pålitelig informasjon om forholdene i Afghanistan. Det gjelder ikke bare sikkerhetsmessige forhold, men også den menneskerettslige og humanitære situasjonen, svarer Halle.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen