Politikk

Rødt med asylbeskjed: – Norge må på banen

EU og Polen må la flyktningene som befinner seg på grensa mellom Polen og Hviterussland, slippe over grensa, mener Rødts Tobias Drevland Lund. Men også Norge har et ansvar, sier han.

Migranter samler seg i en leir ved grensepasseringen Bruzgi-Kuznica på grensa mellom Hviterussland og Polen.

I flere uker har det vært krise på den hviterussiske grensa mot Polen, der flere tusen migranter, de fleste av dem fra Midtøsten, har satt opp leirer. Vestlige land har anklaget Hviterussland og president Aleksandr Lukasjenko for å ha iscenesatt ei migrantkrise, blant annet som et svar på sanksjoner som er innført det siste året. Det har Hviterussland avvist. Mange migranter har i flere uker sittet fast i et område på noen kilometer mellom Hviterussland og Polen.

Norge må ta grep for å få en slutt på det som skjer, mener Rødt.

– Vi mener at Norge og regjeringen må på banen for å sørge for at både EU og Hviterussland, og Norge for den saks skyld, tar sin del av disse asylsøkerne. De er fanget i et stormaktsspill mellom EU og Hviterussland, sier stortingspolitiker Tobias Drevland Lund fra Rødt, til Dagsavisen.

– Det er uverdig at mennesker sulter i hjel og fryser i hjel på grensa. Vi mener det viser både EU og Hviterusslands asylpolitikk, som ikke vil det beste for dem som trenger det mest, fortsetter han.

Migranter oppholder seg i et transport- og logistikksenter nær grensepasseringen ved Bruzgi på grensa mellom Hviterussland og Polen.

Forrige uke ryddet hviterussiske myndigheter en av teltleirene nær grensa ved Polen der rundt 2.000 migranter oppholdt seg. Migrantene ble brakt til et mottakssenter i nærheten, ifølge nyhetsbyrået AFP.

En talsmann for den tyske regjeringen sa mandag denne uka at de har gjort det klart at å ta imot migrantene på grensa mellom Hviterussland og Polen ikke er aktuelt verken for Tyskland eller EU, ifølge NTB.

Lukasjenko har foreslått at EU oppretter en «humanitær korridor» slik at 2.000 mennesker kan overføres til EU for å søke asyl der.

– Forsvar asylretten

Rødt mener Norge må kreve at EU og Polen må la flyktningene slippe over grensa. EU og EØS-landene må så fordele ansvaret for flyktningene mellom seg.

– Flere land må stå opp for asylretten i seg selv, den blir stadig uthulet. Vi snakker ofte om kvoteflyktninger, men det er også viktig å huske på asylsøkere, sier Lund, som mener at Norge har et særlig ansvar siden mange av menneskene kommer fra land der Norge har deltatt i militæroperasjoner, som Afghanistan og Libya.

– Jeg sier ikke at alle kan komme til Norge, men de må få lov å søke asyl her og så eventuelt fordeles på andre land, sier Rødt-representanten.

Rødts Tobias Drevland Lund avbildet på Stortinget.

Raskere behandling av asylsøknader og bedre systemer for mottak og integrering er noe av det som kan gjøres, mener han. Norge kan påvirke både gjennom EØS-avtalen og andre bilaterale avtaler. Alle kanaler må brukes for å jobbe for at Europa som helhet tar større ansvar, sier Lund.

– Asylpolitikken i EU blir stadig skjerpet inn. Vi mener det er feil vei å gå, fortsetter han, og trekker fram at over 80 millioner mennesker i verden er fordrevet fra hjemmene sine, ifølge FN-tall.

Fast i ingenmannsland

Hviterussland-ekspert Berit Lindeman i Helsingforskomiteen anklaget tidligere i november Hviterusslands president for å leke med migrantliv.

– Lukasjenko har skapt et migrasjonsmonster på egen grense ved å frakte tusenvis av migranter til Hviterussland, og deretter prøve å dytte dem over grensa til Latvia, Litauen og særlig Polen. Disse EU-landene er helt uvillige til å ta imot migrantene, og har i varierende grad svart med å stenge grensene, sa Lindeman til Dagsavisen.

Mellom 1.500 og 2.000 mennesker har endt opp i en blindsone på tre kilometer mellom Hviterussland og Polen, fortsatte hun. De kom seg ikke tilbake til Hviterussland, men heller ikke inn i Polen. Minst 12 migranter har mistet livet nær grensa siden i sommer.

Migranter i en leir nær Bruzgi-Kuznica grensepasseringen i Hviterussland, nær grensa til Polen.

Polske sikkerhetsstyrker brukte forrige uke vannkanoner og tåregass mot steinkastende migranter som forsøkte å ta seg over det som er EUs østlige grense.

EU har tilbudt å hjelpe Polen ved grensa, men Polen har sagt nei. Grenseområdet har i ukevis vært stengt for presse og hjelpeorganisasjoner, og Polen har vedtatt en lov som gir myndighetene mulighet til å nekte å behandle asylsøknader fra personer som krysser grensa ulovlig.

Forholdet mellom EU og Hviterussland ble forverret etter det omstridte presidentvalget i fjor, der Lukasjenko utropte seg til vinner. Politiet slo hardt ned på de enorme protestene i etterkant. EU har innført flere sanksjoner mot Hviterussland på grunn av det de mener er alvorlige menneskerettighetsbrudd og angrep på sivilsamfunnet, opposisjonen og pressen.

I den pågående krisa står EU- og Nato-land på den ene sida, mens Russland støtter Hviterussland. Polen har bedt Nato sette i gang konsultasjoner, mens Russlands president Vladimir Putin har argumentert for at hele krisa er EU og vestlige lands feil.

– Bruker mennesker som brikker i et kynisk spill

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) avviser at Norge har et særlig ansvar for migranter fra land der Norge har bidratt i militære intervensjoner.

– Personer som søker om asyl og beskyttelse i Norge vil få sin søknad vurdert her.

– Er det aktuelt for Norge å avhjelpe situasjonen på grensa, for eksempel ved å hente migranter hit?

– At Hviterussland bruker mennesker som brikker i et kynisk spill på grensene mot Polen og Litauen viser dette regimets sanne ansikt. Hviterussland har det fulle og hele ansvaret for situasjonen. Det er nå viktig med uavhengig observasjon og samarbeid med humanitære aktører på grensen. Norge støtter EUs forsøk på å løse situasjonen og mener det er positivt at Litauen har bedt om assistanse fra EU. Norge har bidratt til å avhjelpe situasjonen gjennom å sende flere tusen senger og måltider til flyktninger i Litauen. Gjennom EØS-midlene har vi også bidratt til blant annet å styrke det polske mottaksapparatet og gjennom våre prosjekter vil opp mot 400 enslige mindreårige asylsøkere få bistand, skriver Mehl i en e-post.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl under en koronapressekonferanse tidligere i november.

Også statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i utenriksdepartementet legger ansvaret for migrantstrømmen på Hviterusslands styresmakter.

– Vi tar avstand fra uttalelser hvor ansvaret for migrantkrisen legges på EU, skriver han i en e-post til Dagsavisen.

– Hviterussland Røde Kors har god tilgang i grenseområdene på hviterussisk side. Polen Røde Kors har tilgang nær grenseområdene i provinsene Podlaskie og Lubelskie. Norge står for om lag 10 prosent av støtten til den internasjonale Røde Kors-bevegelsens nødhjelpsfond, fortsetter han.

Til gode å vise en ny retning

Lund i Rødt sier at selv om han er sterkt kritisk til Lukasjenko, blir det feil å legge all skyld på Hviterussland. Også EU må ta sin del av ansvaret for det som skjer. Han har ikke store forhåpninger om at situasjonen kommer til å bli bedre med det første.

– Jeg blir ikke akkurat mer optimistisk når jeg ser på landene i Europa. Venstresida har også et særlig ansvar her. Danmark har strammet inn asylpolitikken, og de ledes av sosialdemokrater. Mange hadde kanskje et håp om en mer solidarisk flyktning- og asylpolitikk i Norge etter valget. Men Arbeiderpartiet og Senterpartiet har til gode å vise at de vil ta den politikken i en ny retning, sier han.

Til Rødts kritikk sier justisministeren at hun mener innvandringspolitikken må styres etter kontinuitet og stabilitet, og søke brede politiske forlik i Stortinget.

– Dette så vi viktigheten av under asylkrisen i 2015, hvor et bredt forlik var avgjørende for å finne konstruktive løsninger og håndtere den krevende asylstrømmen på grensen til Russland, fortsetter Mehl.

I årene etter den såkalte flyktningkrisa i 2015 har hundretusenvis av flyktninger og migranter ankommet Europa. Mange har forsøkt seg via sjøveien over Middelhavet, andre over land inn i Øst-Europa. Tusenvis av mennesker har mistet livet eller er savnet i forsøket.

Frykten for 2015 har blitt et eget fenomen i europeisk asylpolitikk, sa Rune Berglund Steen, forfatter og leder av Antirasistisk Senter, til Dagsavisen tidligere i år.

Samtidig har asylpolitikken i EU vært fastlåst i en årrekke, og landene har kranglet om hvordan de skal håndtere migrantene og asylsøkerne som kommer. Italia og Hellas har opplevd systemet som urettferdig og har krevd at flere bidrar, mens i Øst-Europa har flere stengt grensene for migranter. Tidligere i år advarte FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om at asylinstituttet er under angrep i Europa.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander

Journalist