Nyheter

Rop om hjelp fra Afghanistan: – Familiene har begynt å selge døtrene for å få råd til mat på bordet

Situasjonen under Taliban-regimet i Afghanistan blir stadig mer desperat. Frykten for å sulte i hjel, presser flere familier til å inngå avtaler om å gifte bort døtrene, som blir yngre og yngre.

En afghansk jente ser ut på Tajrobawai ungdomsskole for jenter i Herat. Denne provinsen vest i Afghanistan er den eneste med åpne skoler.

I landsbyen til Nazifa Nazari ble alle bedt om å henge et hvitt flagg utenfor huset sitt. Det hvite flagget fortalte Taliban-soldater at familien som bodde der hadde døtre de kunne gifte seg med. Det var da faren til Nazifa Nazari bestemte seg for å flykte fra landet.

Men de færreste kommer seg ut av Taliban-regimet, som har lagt en mørk sky over landet.

Afghanske kvinner roper om hjelp, selv om deres stemmer har blitt tiet. Tre kvinner som flyktet fra regimet som regjerer i Afghanistan har tatt på seg oppgaven med å være talerøret for kvinnene i hjemlandet sitt.

Afghanske kvinner

Gått tilbake 20 år

Som tolvåring satt Nazifa Nazari (37) 40 dager hjemme i landsbyen i Afghanistan, fordi hun nektet å ta på seg burka da Taliban tok makten. Hun var en av de heldige som kom seg til Norge. Akkurat nå sitter det flere jenter i Afghanistan, slik som Nazari gjorde, og protesterer. Om de blir like heldige som Nazari, vet ingen.

– Det er som om noen har spolt tilbake filmen. og satt den på igjen. I mellomtiden fikk afghanske kvinner smake på friheten. Nå er vi tilbake på samme sted som vi var for 20 år siden, sier hun.

Det var i august at Taliban tok kontroll over Kabul og over presidentpalasset, og dermed kom tilbake med sentralmakten etter 20 år.

Under den første Taliban-styrte perioden, fra 1996 til 2001, var det forbudt for kvinner å arbeide utenfor hjemmet eller å forlate hjemmet i det hele tatt uten en mannlig verge.

An Afghan girl reads in a classroom next to her teacher at Tajrobawai Girls High School, in Herat, Afghanistan, Thursday, Nov. 25, 2021. While most high school girls in Afghanistan are forbidden to attend class by the country's Taliban rulers, one major exception are those in the western province of Herat. For weeks, girls there have been attending high school classes, thanks to a unique effort by teachers and parents to persuade local Taliban administrators to allow schools to reopen. (AP Photo/Petros Giannakouris)

Kvinner flykter

Dette husker Fareshta Shaheed godt. Hun har selv opplevd å bli stoppet av Taliban da hun reiste uten en mannlig verge.

– Jeg svarte at mannen min ikke er en ting som jeg bare kan putte oppi en ryggsekk, og ta med hvor som helst, forteller hun.

Svaret hadde konsekvenser, og Shaheed ble pisket. Men Shaheed er en kvinne som ikke lar seg bli tråkket på. Hun er en kjent likestillingsforkjemper for kvinnene i Afghanistan, og har vært tilknyttet flere internasjonale frivillige organisasjoner. Men til slutt måtte også hun flykte fra Taliban, da det ble for farlig for henne å være i sitt eget land. Slik som flere høytstående afghanske kvinner gjør nå.

– Afghanske kvinner har kjempet for sine rettigheter de siste 20 årene. De har blitt leger, dommere, politikere og politifolk. Nå er de borte, sier hun.

Taliban har stengt skoler i størsteparten av landet, kvinnene må kle seg i burka, og må holde seg hjemme, som er et problem for mange familier.

– Mange kvinner må jobbe fordi de er blitt enke eller støtter en funksjonshemmet ektemann som følge av to tiår med konflikt. Nå sulter de, forteller hun.

Selv om Taliban har kommet med flere lovnader om at situasjonen skal bli bedre for kvinnene enn det var tidligere, så har flere kilder meldt at løftene ikke blir holdt.

– Dette er et dobbeltspill. De vil vise vesten at de ikke er så ille, men realiteten er annerledes. Kvinnene blir undertrykket. De blir ikke sett på som mennesker, men kun eiendeler som Taliban kan plassere hvor de vil, sier Shaheed.

Afghanske kvinner

Må selge døtrene sine

Mina Rafiq, som er medlem av «Norsk-afghanske kvinner for endring», er ofte i kontakt med kvinner i Afghanistan. Hun deler samme bekymring som Shaheed. «Norsk-afghanske kvinner for endring» er en ideell organisasjon som jobber for integrering og inkludering av afghanske kvinner i det norske samfunnet.

– Situasjonen er så ille at familiene har begynt å selge døtrene for å få råd til mat på bordet, sier hun.

Barneekteskap har vært praktisert i Afghanistan i århundrer og i kombinasjon med at flere hundre barn står i fare for å sulte i hjel i sentrale deler av Afghanistan, drives mange familier til å inngå avtaler om framtidige bruder. Avtalene inngås stadig tidligere i jentenes liv.

Her betaler guttens familie en sum til jentas foreldre for å sikre seg henne til sønnen sin.

A Taliban fighter guard at an entrance as women wait in a queue during a World Food Programme cash distribution in Kabul on November 29, 2021. (Photo by Hector RETAMAL / AFP)

– Ikke sitt stille

Rafiq er i kontakt med flere afghanske kvinner hver dag. De frykter for eget liv og ikke minst for døtrene.

– De ber oss om å ikke glemme dem. De ønsker at vi skal tale deres sak, nå som de ikke kan det selv, sier hun.

Alle tre var samlet sammen under Drammen kvinnesaksforenings markering FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner.

Her delte de tre sine erfaringer fra deres kontaktnettverk i hjemlandet.

Ifølge Rafiq kan vi i Norge gjøre mye for afghanske kvinner.

– Man kan bidra økonomisk eller vise din støtte med penn og papir. Post på sosiale medier med #NOTOTALIB eller #AFGHANLIVESMATTER. Ikke sitt stille, hjelp oss til å hjelpe afghanske kvinner, sier hun.

Afghanske kvinner

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen