Verden

Utmattede og uten håp i Syria

Krigen i Syria er ikke over, men det er sjeldnere og sjeldnere at verdens øyne rettes mot katastrofen i det krigsherjede landet. Dagsavisen har snakket med syrere som føler seg sviktet og glemt.

A man holding an opposition flag gestures during a demonstration against Syria's President Bashar al-Assad and presidential elections, in the opposition-held Idlib, Syria May 26, 2021. REUTERS/Khalil Ashawi

Rawan og Tarek er to syrere i 30-årene fra Damaskus. De har begge overlevd krigen i den syriske hovedstaden, men nå snakker de om regelrett «utmattelse» og en sterk følelse av å være glemt av verden.

– Folk her er følelsesmessig utmattede, forteller Rawan, som er en hjemmeværende mor.

Hennes søster har for lengst flyktet til Tyskland, men hun ble værende igjen i Damaskus med ektemannen.

– Mange her er desperate. Verden sviktet oss jo, og nå har Bashar vunnet, sier hun.

Bashar al-Assad er Syrias brutale diktator, den 55-år gamle øyelegen som arvet landet fra sin far i 2000.

Etter at syrere reiste seg mot Assad-familiens undertrykking under Den arabiske våren i 2011, slo presidenten hardt tilbake. Krigen har rast siden og regimet har til og med tatt i bruk kjemiske masseødeleggelsesvåpen mot sine egne landsmenn.

Sakte, men sikkert ble de pro-demokratiske aktivistene erstattet av militante ekstremister. Tilbake nå står et land nærmest i ruiner.

Knust middelklasse

Også Tarek, som ikke kjenner Rawan, snakker om å være utslitt. Han er 36 år gammel og utdannet økonom. Han forteller at det er nesten umulig å få endene til å møtes.

– Middelklassen er knust, den finnes ikke lenger. Nå lever du enten i fattigdom eller så er du styrtrik og knyttet til regimet. Selv om vanlige folk har en jobb, er det vanskelig å overleve økonomisk, klager han.

Ettersom det syriske pundet har kollapset, tjener for eksempel butikkansatte ikke mer enn tilsvarende rundt 50 amerikanske dollar i måneden, sier han.

Men går man rundt i sentrum av Damaskus kan en ikke nødvendigvis føle at landet har vært gjennom en borgerkrig som har krevd over en halv million menneskeliv og tvunget rundt 13 millioner av landets 22 millioner på flukt, ifølge FN. Både butikker og restauranter er åpne.

– Men det er knapt noen folk der, for folk har selvfølgelig ikke råd til å gå på restaurant, sier Tarek.

Assad og hans innenrikspoliti har også måttet stramme grepet om makten, i et land som fra før av var beryktet for sine torturmetoder og brutale fengsler. Det er farlig for syrere i regimekontrollerte områder å ha kontakt med utenlandske journalister.

Uten menn

En trenger imidlertid ikke reise langt utenfor sentrum av Damaskus for å se ødeleggelsene. I nabolaget Jobar, bare litt over en kilometer fra Damaskus sin gamleby, ligger krigsruinene, med hus på hus som ennå ikke er gjenoppbygget. Og det blir verre.

– Lenger ut, i noen deler av Syria, er det knapt menn igjen, sier Rawan.

– Bare kvinner, barn og eldre. Slik er det også i regimekontrollerte områder. Det er som om to generasjoner med menn har forsvunnet, sier hun.

Etter å ha blitt presset fra skanse til skanse i borgerkrigens første år, greide president Assad i 2015 å redde sitt regime ved hjelp av militærstøtte fra Russland og Iran. Men han har ennå ikke gjenvunnet kontrollen over alle delene av landet.

Idlib-regionen nordvest i Syria er fremdeles kontrollert av islamister og delvis av nabolandet Tyrkia. Heller ikke nordøst i Syria, der kurdere har forsøkt å opprette et selvstyre, er Assad i kontroll, men der venter en trussel mange anser som større enn til og med Assad – nemlig Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Faren fra nord

– Hvis Erdogan hadde kontrollert oksygenet vi puster inn, ville han ha tatt det også, sier Abdulselam Mohamad, en foreleser ved Rojava universitet i den syrisk-kurdiske byen Qamislo.

I 2019 beordret Tyrkias president Erdogan en invasjon av nordlige Syria, som endte med at over 180.000 mennesker ble drevet fra sine hjem og på flukt.

– Vi spøker med at om vi kurdere skulle etablere en stat på månen, ville Erdogan ha vært imot det også, sier Abdulselam Mohamad til oss.

Men frykten er ikke mindre i de regimekontrollerte områdene i periferien. Lobanna, som bor i Sweida, en by litt over 100 kilometer sør for Damaskus, forteller om et dagligliv preget av lokale krigsherrer og lovløshet.

– Vi lever i konstant frykt. I Sweida hersker et sikkerhetskaos. Alle må ha våpen hjemme, men det igjen har ført til mer kriminalitet og kidnappinger, sier hun til Dagsavisen.

Tilbake internasjonalt

President Assad har kommet seirende ut av krigen, og nå har han innledet det neste skrittet i sin lange kamp: å komme tilbake som en legitim aktør i verdenssamfunnet. Dette gjør han blant annet ved å søke verv i internasjonale organisasjoner. Det vekket stort sinne blant opposisjonelle at Syria for tre uker siden ble valgt inn i toppledelsen av Verdens helseorganisasjon.

Bassam Barabandi er en tidligere syrisk toppdiplomat som hoppet av i 2013 og så viet sitt liv til å velte regimet han hadde jobbet for. Han er opprørt, forteller han fra sitt nye hjem i USA, over at Assad-regimet nå i økende grad blir akseptert som en legitim leder.

– Hvis Assad-regimet blir akseptabelt, hva er da poenget med å kjempe for menneskerettigheter, spør han.

– Hva er meningen med å snakke om demokrati og åpenhet hvis man aksepterer et regime som står bak forbrytelser i hvert av døgnets minutter, sier Barabandi oppgitt til Dagsavisen.

---

Fakta om Bashar al-Assad

  • President i Syria siden juli 2000. Overtok makten etter faren Hafez al-Assad, som da han døde hadde styrt landet i 30 år.
  • Født 11. september 1965 i Damaskus.
  • Utdannet øyekirurg i Storbritannia. Etter at hans storebror Basil døde i en bilulykke i 1994, kalte faren ham tilbake til Syria, der han ble utdannet til offiser.
  • Tilhører det sekulære Baath-partiet som tok makten i et kupp i 1963 og var landets eneste lovlige parti fram til 2011.
  • Assad-familien tilhører den sjiamuslimske alawitt-sekten, en liten minoritet av Syrias befolkning. Assad har plassert alawitter i sentrale maktposisjoner.
  • Et folkeopprør mot regimet i mars 2011 utviklet seg til en borgerkrig og en såkalt stedfortrederkrig. Den har kostet minst 388.000 mennesker livet, lemlestet mange flere og drevet et flertall av landets 22 millioner innbyggere på flukt. (NTB)

---