Verden

Krig i nobelprisvinnerens land: – Nå vet vi mer om hva hans agenda var

Han vekket håp om fred og demokrati i Etiopia – så gikk nobelprisvinner Abiy Ahmed til krig i sitt eget land. Omverdenen misforsto Abiys agenda, mener Etiopia-forsker. Mandag holdes et omstridt valg.

En oppmuntring om å fortsette veien mot demokrati, fred og forsoning – det var det meningen at tildelingen av Nobels fredspris skulle være da den i 2019 gikk til Etiopias statsminister, Abiy Ahmed. Han fikk den særlig for sitt initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea, men også for å ha innledet demokratiske reformer, som å oppheve unntakstilstanden i landet, gi amnesti til flere tusen politiske fanger og avvikle pressesensuren.

Ikke minst ville han forplikte seg til å avholde frie og rettferdige valg for første gang i Etiopia.

Vinneren selv var overveldet og lykkelig, ifølge ham selv. Året etter beordret Abiy en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen. Etiopiske regjeringsstyrker, samt alliert milits og soldater fra nabolandet Eritrea, anklages for massakrer, massevoldtekter og etnisk rensing der 350.000 mennesker nå sulter.

Mandag holdes et omstridt valg i Etiopia. Abiy og hans parti er ventet å vinne, men store deler av opposisjonen boikotter valget.

Hva skjedde med fredsprisvinneren så mange hadde tro på, og hva nå for Etiopia?

– Nå vet vi mer

Seniorforsker Lovise Aalen ved Christian Michelsens Institutt var blant dem som i 2019 var spent på hvor Abiy ville gå videre etter fredsprisen.

– Det er en fortjent pris, og Abiy Ahmed trenger den enormt. Den vil være en pådriver og en oppmuntring til å fortsette det han har begynt på. Men det er modig å gi den så tidlig, for det er mye vi ikke vet enden på, både i forholdet til Eritrea og om utviklingen i Etiopia, sa Aalen til Dagsavisen den dagen prisen ble kunngjort.

Abiy Ahmed under seremonien for Nobels fredspris i Oslo, 10. desember 2019.

Forbeholdet skulle det vise seg å være god grunn til å ta.

– Det man visste da – at han hadde påbegynt reformer og fredsarbeid med Eritrea, og at befolkningen uttrykte håp, gjorde at man kunne si at det var fortjent. Men den usikkerheten som var der, slo ut i full blomst. Prisen ble ikke et dytt som ble brukt positivt, heller negativt, sier Aalen til Dagsavisen nå.

– Prisen ga ham en legitimitet som gjorde at han følte han fikk et mandat til å bruke alle midler for å eliminere dem som kan være et hinder for hans plan om et sterkt Etiopia der etnisk politikk spiller en mindre rolle. Han ønsker kontroll på grupper som vil ha mer selvstyre, sier Aalen.

Seniorforsker Lovise Aalen ved Christian Michelsens Institutt.

Abiy sendte i november 2020 regjeringshæren til Tigray-regionen for å styrte Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF), som hadde makten i regionen. Abiy gjorde dette etter at TPLF hadde angrepet en militærleir (se faktaboks om konflikten).

– Mange av oss så kanskje på Abiys visjoner for Etiopia gjennom våre egne øyne. Når han har snakket om fred og forsoning på tvers av etnisitet så vi på det som en visjon som ikke har så mange negative omkostninger, men i hans øyne har det betydd å få en del hindringer av veien, som TPLF, sier Aalen.

– Var det naivt å gi ham fredsprisen?

– Ja, det var det vel. Men samtidig illustrerer det problemet med å gi prisen til sittende statsledere. De har så mange hensyn å ta som ikke er forenlige med Nobel-statuttene. På det tidspunktet så også jeg på Abiy Ahmed som en som genuint ønsket å åpne opp for demokratiske skritt, og derfor at prisen var et positivt «push». Nå vet vi mer om hva hans agenda var. Prisen vil uansett være en legitimerende faktor, og nå vet vi mer hva han ønsket legitimitet til, sier Aalen.

Vinner omstridt valg

Valget til ny nasjonalforsamling som avholdes mandag, skulle egentlig vært avholdt i 2020, men ble utsatt. Abiy sier dette er landets «første forsøk på å holde et fritt og rettferdig valg», men mange opposisjonspartier boikotter valget fordi de mener det ikke blir rettferdig. I tillegg er valget utsatt i Tigray. Både EU og USA ser med uro på valget.

Abiy Ahmed tok over i 2018 som statsminister, men ikke gjennom valg.

– Han har ikke et folkelig mandat, og det er nødvendig med valg for å gi ham et mandat for å gjøre det har han satt seg fore, sier Aalen.

– Det er forventet at han vil vinne valget, og da få mandatet han trenger. Men det er mange spørsmål: Hvor rettferdig blir valget, og hva vil han bruke det til? Han kan velge å fortsette i autoritær retning, som har vært tendensen det siste året, eller fortsette de reformene han begynte på i starten. Men situasjonen på bakken i Tigray, og de allierte han har tatt med der, gjør at jeg er pessimistisk, sier Aalen.

En kvinne holder sitt 22 måneder gamle barn, som lider av feilernæring, på et sykehus i Mekele i Tigray.

Situasjonen i Tigray preges av vold og en voksende sultkrise, og nå også flom. Det har kommet meldinger og rapporter om massakrer og massevoldtekter fra området. Sammen med regjeringsstyrkene i Tigray står styrker fra Eritrea og milits fra Amhara-regionen i Etiopia.

Ved siden av rapportene om seksuell vold og sult, mener Lovise Aalen at det mest bekymringsfulle er at konflikten er blitt komplisert av at både Eritrea og militsene fra Amhara er trukket inn. De har egne interesser som gjør det vanskeligere å finne en løsning.

Kan ikke dra tilbake

1,7 millioner mennesker er blitt fordrevet i Tigray, og mange tusen har flyktet ut av landet. Situasjonen er svært vanskelig både for internt fordrevne i Tigray og for dem som har flyktet ut.

Rundt 60.000 har flyktet til Sudan, forteller Berte Marie Ulveseter, Kirkens Nødhjelps landdirektør i Sudan.

Denne uka kom hun tilbake fra et besøk i flyktningleiren Tuneybah i Sudan på grensen til Etiopia, der 20.000 flyktninger fra Tigray bor. Regntiden har nettopp startet. Hele leiren er full av gjørme, og over halvparten av teltene er ødelagt av regn og vind, forteller hun.

– Det er en varslet katastrofe, og en fortvilet situasjon, sier Ulveseter til Dagsavisen.

– Jeg har vært i leiren mange ganger, men nå følte jeg et merkelig trykk. Jeg snakket med mange kvinner som har mistet mennene og er alene med barna. De gråt og føler at hele situasjonen er håpløs. Da de kom til leiren, håpet de å reise hjem snart, men de kan ikke dra tilbake til Tigray på grunn av situasjonen der. Vi ser ikke for oss at de kan reise hjem med det første, sier Ulveseter.

De fleste av flyktningene kom i perioden november til januar, før det ble veldig vanskelig å krysse grensen.

Kirkens Nødhjelps primæroppgaver i leiren er å bygge latriner og sørge for psykososial støtte og traumebehandling til flyktningene. Organisasjonen er den eneste i leiren som tilbyr dette for voksne.

– Flyktningene er blitt utsatt for forskjellige typer vold, inkludert voldtekter, både der de kom fra og på veien til Sudan. Mange har sett folk bli drept, sier Ulveseter.

Pessimistisk

Lovise Aalen mener det nå er blitt mindre grunn til å tro at Abiy Ahmed, som ble hyllet internasjonalt for bare halvannet år siden, vil ta Etiopia i riktig retning etter dette valget.

– Det er fremdeles mange etiopiere som mener han er det beste de har, og at forsøkene hans på å få kontroll på bakken er helt nødvendig. Men blant internasjonale analytikere som følger med på Etiopia vil nok de fleste være pessimistiske. Det er få som tror Abiy Ahmed vil gjennomføre genuint demokratiske reformer.

Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen her.

---

Abiy Ahmed

  • Født 15. august 1976 i Beshasha i Etiopia.
  • Han tilhører landets største folkegruppe, oromoene.
  • Abiy var i mange år offiser i Etiopias militære etterretningstjeneste og var i 2008 en av grunnleggerne av landets etterretningsorganisasjon for signaletterretning (INSA)
  • Abiy ledet tidligere Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF), som i 2019 endret navn til Velstandspartiet.
  • Etter omfattende protester mot det tidligere regimet, ble Abiy i 2018 valgt til statsminister.
  • I 2019 ble han belønnet med Nobels fredspris etter å ha inngått en fredsavtale med nabolandet Eritrea.
  • Har høstet bred internasjonal kritikk for å ha innledet en militæroperasjon i Tigray-regionen i november 2020.

(NTB)

---

Krigen i Tigray

  • Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) kom til makten i Etiopia da den daværende militærjuntaen og diktatoren Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991.
  • TPLF og tigrayene, som utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.
  • Abiy, som tilhører oromofolket, den største folkegruppen i Etiopia, anklaget TPLF for omfattende korrupsjon og overgrep og skiftet ut en rekke sivile og militære ledere.
  • TPLFs ledere har siden styrt Tigray som en stat i staten, og i september trosset de Abiys forbud mot å holde valg i regionen.
  • I begynnelsen av november tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele. Der sikret de seg også store mengder våpen, inkludert raketter og missiler.
  • Få dager senere beordret Abiy en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen. Det er ikke kjent hvor mange som ble drept i offensiven, som endte med at regjeringsstyrker tok kontroll over regionhovedstaden Mekele i desember.
  • Flere TPLF-ledere er siden drept, mens andre er på frifot og truer med å føre geriljakrig mot regjeringsstyrkene. Flere hundre tusen er drevet på flukt, og mange har funnet veien over grensa til nabolandet Sudan.
  • Eritreiske styrker har også deltatt i offensiven, og det samme har styrker fra Amhara-regionen. Det har kommet meldinger og rapporter om massakrer og massevoldtekter fra området.
  • Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, kan både etiopiske og eritreiske styrker ha begått krigsforbrytelser i Tigray.
  • Ifølge WFP sulter nå 350.000 mennesker i Tigray, og 4 millioner avhengige av matvarehjelp.

(NTB)

---


Mer fra Dagsavisen