Verden

Islamisters inntreden i Israels regjering skaper håp, skrekk og forvirring

For første gang i Israels historie er et palestinsk parti del av regjeringskoalisjonen i den jødiske staten. Det vekker oppsikt over hele den arabiske verden.

ISRAEL (Dagsavisen): En kunne knapt tenke seg mer usannsynlige politiske allierte: Israels nye statsminister Naftali Bennett, støtter de jødiske bosetterne på den okkuperte Vestbredden, samtidig har han tatt et islamistisk parti inn i Israels regjering.

Beslutningen er utvilsomt historisk. Aldri tidligere har et arabisk parti vært del av regjeringskoalisjonen, men nå lover Bennett, sammen med Raams partileder Mansour Abbas, å inkludere arabere i beslutningsprosessene på øverste plan i den jødiske staten.

Men det historiske steget møter en vegg av skepsis.

– I alle år har jeg ventet på at et arabisk parti skal bli del av regjeringen her. Det ville få meg til å føle meg som en fullverdig statsborger i Israel, og det som skjer er historisk. Men Mansour Abbas kan ikke være min representant, sier Oriette Zaknoun, en palestinsk-israelsk advokat fra byen Haifa.

Hun er sekulær og progressiv, og kan ikke få seg til å støtte Abbas ettersom han er en konservativ islamist.

Leder Mansour Abbas for det islamistiske arabiske partiet Raam i Israel.

Anspent forhold

Rundt 20 prosent av Israels befolkning på ni millioner er av palestinsk bakgrunn. Tidligere har palestinere vært statsråder i Israel, men alltid som representanter for jødisk-dominerte partier som for eksempel Arbeiderpartiet. Dette er første gangen at et arabisk parti, med sine fire representanter i parlamentet, blir del av en israelsk regjering. Islamistiske Raam sikrer nemlig parlamentsflertallet for regjeringen til Bennett.

Forholdet mellom den jødiske majoriteten og den palestinske minoriteten inne i Israel har lenge vært spent. Palestinere har ofte vært offer for systematisk diskriminering, og menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch beskriver nå Israel som en apartheidstat. Men siden ingen arabiske land, kanskje med unntak av Tunisia, er demokratiske, er likevel Israel den eneste staten i regionen der arabere nyter demokratiske rettigheter.

Etniske sammenstøt

Senest under krigen mellom Israel og den islamistiske Hamas-bevegelsen i Gaza i mai, brøt det ut regelrette etniske sammenstøt mellom jøder og palestinere i flere israelske byer. Oriette Zaknoun forteller at jødiske ekstremister marsjerte i gatene nær hennes hjem i Haifa.

– De skrek «død over arabere». Jeg var livredd. De gikk rundt i gatene og banket opp folk. I to uker var det farlig å gå rundt her, sier hun til Dagsavisen.

Nå når han har gått inn i regjeringen håper Abbas at jøder og palestinere i Israel vil kunne starte en ny framtid.

– Bare det at vi blir del av regjeringen og den politiske prosessen det kan skape, og her kan jeg ta feil, kan bringe ro til regionen, og det kan skape en følelse av håp, at det er mulig å leve sammen, sa Abbas nylig til nyhetsmagasinet Time.

– Det er mulig å gjøre ting annerledes, la han til.

Abbas snur da opp ned på arabisk politikk i Israel. Av solidaritet med sine palestinske brødre på Vestbredden og i Gaza, har arabiske politikere i Israel vanligvis holdt seg unna regjeringsmakt. Valget hans er også omstridt blant eliten i det palestinske samfunnet i Israel.

– Abbas må forstå hva det betyr å være del av regjeringen i Israel. Han vil være med på å beslutte å slippe et bomberegn ned over Gaza, han vil være med på å utvide bosettingene på Vestbredden, sier Diana Buttu, en israelsk palestiner som også bor i Haifa.

Buttu var i sin tid del av den palestinske forhandlingsdelegasjonen som forhandlet med Israel i tiden rundt Oslo-prosessen.

Men en konsekvens av å ha unngått regjeringsmakt i flere tiår er at palestinere i Israel ikke har hatt samme tilgang til statsbudsjettet. Mens for eksempel ultraortodokse jøder og bosetterne har kunnet bruke sin regjeringsmakt til å sikre seg budsjetter for egne formål, har arabere falt utenfor. Men nå, allerede før regjeringsarbeidet har startet, har Mansour sikret 30 milliarder shekel, rundt 92 milliarder kroner, til investeringer i infrastrukturen der arabere bor.

Det er slikt Abbas håper skal skape en utjevning mellom jøder og arabere.

Buttu er ikke overbevist.

– Arabere, per definisjon, kan aldri bli likeverdige i den jødiske staten. Men så lenge du aksepterer din plass som en annenrangsborger kan du selvsagt få noen smuler, sier hun til Dagsavisen.

Tannlege og islamist

For bare inntil noen få måneder siden var Mansour Abbas en relativt ukjent figur. På grunn av vippeposisjonen hans parti befinner seg i i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset er han nå en av Israels mektigste menn.

Abbas er 47 år gammel og tannlege av utdanning. På 1990-tallet var han en av grunnleggerne av Den islamske bevegelsen i Israel, en gruppe med ideologisk tilknytning til Det muslimske brorskapet i Egypt. Abbas er ytterst konservativ, og er sterkt imot for eksempel rettigheter til homoseksuelle. Han krever også at millioner av palestinske flyktninger i Libanon, Syria og Jordan skal få komme tilbake det som i dag er Israel.

Mens den jødiske venstresiden ser på inkluderingen av Abbas i regjeringen som et historisk skritt i riktig retning, mener den forrige statsministeren Benjamin Netanyahu og hans meningsfeller at det er farlig. Den delen av høyresiden som står utenfor regjeringen sier at statsminister Bennett, i en gitt krigssituasjon, ikke vil kunne gjøre det som er nødvendig ettersom han vil frykte at Abbas vil velte hans regjering.

Tidlig onsdag morgen gikk israelske jagerfly igjen til angrep mot mål i Gaza etter en opptrapping som var knyttet til striden om Jerusalem. Kvelden før hadde jødiske nasjonalister marsjert i okkuperte Øst-Jerusalem, og ropt slagord som «død over arabere». Abbas fordømte nasjonalistene, men skal ikke ha satt foten ned mot de israelske luftangrepene.

Skaper bølger i Midtøsten

Men aller størst i dag blir nok forundringen i den arabiske verdenen. Helt siden den arabiske våren i 2011 har arabiske land vært preget av voksende spenning mellom pro-islamistiske elementer og de mer sekulære gruppene. I Egypt gikk det i 2013 så langt at general Abdel Fattah al-Sisi gjennomførte et militærkupp, og fjernet den folkevalgte islamisten Mohamed Mursi fra makten. Og så ser man i Egypt plutselig at et islamistisk parti nå får regjeringsmakt, av alle steder, i Israel.

Amru Adib er en kjent politisk kommentator for fjernsynskanalen Masr, som igjen er et talerør for president al-Sisi. Og i et nyhetsinnslag som ble vist på fjernsynskanalen nylig var Adlib rett og slett sjokkert.

– Det er merkelig at Det muslimske brorskapet gikk inn i denne regjeringen i Israel. Ja, dere spør «den israelske regjeringen», og svaret er ja. Før ble jo disse kalt terrorister, og nå er de ønsket velkommen i regjeringen. Dette er merkelig, sa den egyptiske kommentatoren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om valget i Israel

  • 2. juni ble det klart at opposisjonsleder Yair Lapid hadde klart å danne en ny koalisjonsregjering i Israel. Dersom den blir godkjent av de folkevalgte i nasjonalforsamlingen Knesset søndag, markerer det slutten på Benjamin Netanyahus styre, som har sittet ved makten de siste 12 årene.
  • Den nye regjeringen setter i så fall en foreløpig sluttstrek for det politiske kaoset som har oppstått som følge av fire valg på mindre enn to år.
  • Koalisjonsregjeringen består av åtte partier, inkludert det lille arabiske partiet Raam, som vil bli det første partiet av sitt slag til å danne regjering.
  • Partiene holder til sammen 61 av 120 seter i Knesset og har dermed et knapt flertall.
  • Naftali Bennett, leder for det ultranasjonalistiske partiet Yamina, skal etter planen være statsminister de to første årene før Yair Lapid, som leder sentrumspartiet Yesh Atid, tar over de to siste årene av denne perioden.
  • Israels president velges av Knesset og har i hovedsak en seremoniell rolle. Reuven Rivlin sitter fram til 9. juli da han blir erstattet av Isaac Herzog.

Kilder: NTB, DPA, AFP

---


Mer fra Dagsavisen