– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
Oslo vant i Høyesterett
Geir Kåre Nyland tapte i Høyesterett mot Oslo kommune etter at han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.
Høyesterett går dermed mot Borgarting lagmannsrett, som ga medhold til MMA-utøver Geir Kåre Nyland. Det melder Aftenposten.
Høyesterett skriver at Oslo kommune ikke var uaktsomme da de ikke sikret kaien bedre mot stupeulykker.
– Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Det blir særlig lagt vekt på at området ikke var opparbeidet som en badeplass, og at kommunen hadde rimelig grunn til å forvente at besøkende gjorde egne undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de eventuelt stupte, heter det i avgjørelsen til Høyesterett.
Nyland saksøkte Oslo kommune etter å ha fått varige mén i stupeulykken i Bjørvika i 2021.
– Dessverre tapte Nyland saken sin. Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat Christian Lundin.
Nyland slipper å betale sakskostnader.
Nyland ble lam etter å ha stupt fra bryggekanten og truffet en betongkant under vann. Oslo kommune har tapt begge rettssakene i tingretten og lagmannsretten, men fikk altså medhold i Høyesterett.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Verden
Sikrere på at klimaendringer er menneskeskapte
KLIMARAPPORT: FNs klimapanel reduserer togradersmålet til en fjern drøm i sin nye hovedrapport. Skal målet bli virkelighet, må den globale utslippsveksten stanses umiddelbart.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
STOCKHOLM: I den nye rapporten fastslår FNs klimapanel (IPCC) med større sikkerhet enn noen gang at den globale oppvarmingen er reell og menneskeskapt. Samtidig er usikkerheten betydelig enn før om hva dette vil føre til i framtida.
Fortsetter vi som i dag, kan temperaturen i år 2100 i verste fall ligge opptil 5,4 grader høyere enn førindustriell tid.
Skal verdenssamfunnet nå togradersmålet, har det bare et par år på seg til å snu utviklingen, advarer Eystein Jansen, forskningsdirektør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.
– I dag er det ingenting som tyder på at dette vil skje, sier han.
Ubestridelig oppvarming
Ifølge FNs klimapanel er det nå «ubestridelig» at jorda er blitt varmere i løpet av det siste århundret. Temperaturen på jordas overflate har steget med om lag 0,9 grader fra 1901 til i dag. Sjøisen på Nordpolen og isbreer over hele verden har krympet. De siste 20 årene har også isdekket på Grønland og på Sydpolen krympet. I tillegg er havet blitt varmere, og havnivået har steget med 19 centimeter.
Klimapanelet innrømmer i rapporten at oppvarmingen har stagnert de siste 15 årene. Dette ble ikke forutsett av klimamodellene. Men 15 år er et blaff i klimasammenheng, understreker Gunnar Myhre, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.
– Vi må se over lengre tidsskalaer. Femten år er kort tid, sa han da rapporten ble lagt fram mandag morgen.
Myhre og Jansen er to av i alt fem nordmenn som har bidratt som hovedforfattere i rapporten. Selve teksten er rundt 1.500 sider lang og er skrevet av 209 hovedforfattere fra 39 land.
På vei mot skrekkscenario
I den nye klimarapporten har IPCC utforsket fire forskjellige framtidsalternativer. Det verste er et høyutslippsscenario hvor vi i bunn og grunn fortsetter å brenne olje til det er tomt. Utslippene øker kraftig, avskogingen fortsetter og verdens befolkning øker raskt.
– I dag ligger vi faktisk litt over dette scenarioet, og det har vi gjort i noen tiår, sier Jansen til NTB.
Innen år 2100 anslås det at dette verst tenkelige alternativet – vil gi en oppvarming på mellom 3,2 og 5,4 grader sammenlignet med førindustriell tid. Samtidig vil havnivået stige med mellom 45 og 82 centimeter fra i dag.
– Det vil bli en verden som mennesket som art aldri har levd i. Og endringene vil skje i et tempo som vi aldri før har sett, sier Jansen.
Optimistisk nykommer
I rapporten har IPCC også beskrevet et helt nytt lavutslippsenario. Men dette alternativet er så ambisiøst at det blant forskere har fått et noe harselerende klengenavn – «den optimistiske nykommeren».
Samtidig er lavutslippsscenarioet ifølge klimaforskerne det eneste som vil gi en verden hvor togradersmålet med høy sannsynlighet kan nås. Forutsetningen er at de globale utslippene slutter å vokse innen et par år, for så å falle kraftig etter 2020. Den globale oppvarmingen vil da ligge på mellom 0,9 og 2,3 grader i år 2100.
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) vedgår at det vil bli svært vanskelig å nå togradersmålet.
– Det vil kreve en rask og svært sterk omlegging av politikken. Men det er mulig, sier Solhjell til NTB.
Paris avgjør
Politikerne retter nå blikket framover mot Paris i 2015. Der er målet å ro i land klimaforhandlingene som havarerte i København i 2009.
Hvilken verden vi får ved neste århundreskifte, er helt avhengig av hva politikerne klarer å bli enige om i de internasjonale klimaforhandlingene, advarer forskerne.
Solhjell er på sin side blitt oppmuntret av samtaler han de siste dagene har hatt med en rekke andre land på sidelinjen av FNs hovedforsamling i New York. Ifølge ham er det stadig flere som forstår alvoret.
– Dette gjør at jeg er blitt mer optimistisk med tanke på å få på plass en ny stor klimaavtale i Paris, sier han. (NTB)
– Temperaturøkning selv om utslippene begrenses
Temperaturen på jorda vil trolig ligge 1,5 grader høyere i 2100 enn den gjorde i 1900 hvis utslippene av klimagasser begrenses, spår FNs klimapanel.
– Det vil kreve store reduksjoner i utslipp av drivhusgasser om vi skal forhindre ytterligere klimaendringer, sier Thomas Stocker, en av de to som har ledet utformingen av klimapanelets siste rapport.
Rapporten som ble lagt fram i Stockholm fredag, tar kun for seg den rent vitenskapelige delen av klimaproblemene og er den første av fire delrapporter som skal legges fram i løpet av de neste månedene.
Hetebølger
Ifølge rapporten vil temperaturøkningen fram mot 2035 trolig bli på mellom 0,3 og 0,7 grader.
Ifølge Stocker vil gjennomsnittstemperaturen i 2100 trolig ligge 1,5 grader høyere enn den var i 1900, under forutsetning av at utslippene av drivhusgasser begrenses.
Dersom utslippene fortsetter å øke, kommer temperaturen trolig til å øke med over 2 grader, tror forskerne.
– Hetebølgene vil komme stadig oftere og de vil vare lengre og lengre, sier Stocker.
Isfritt Arktis
IPCC spår videre at havisen i Arktis om somrene trolig vil bli redusert med mellom 43 og 94 prosent fram mot 2100. Forskerne ser ikke bort fra at Arktis nærmest kan bli isfritt om høsten.
Verdenshavene spås å stige med mellom 0,26 og 0,82 meter fram mot 2100, avhengig av hvor mye man greier å redusere utslippene av klimagasser.
Prognosene er imidlertid noe mindre dystre enn dem IPCC kom med i 2007. Anslagene over CO2-utslippenes effekt på klimaet er blitt litt nedtonet i klimapanelets nye rapport. (NTB)
Pachauri: – Jorda blir utvilsomt varmere
Det er ingen tvil om at jorda er i ferd med å bli varmere, fastslår lederen for FNs klimapanel Rajendra Pachauri.
Han deltok på pressekonferansen i Stockholm hvor første del av den nye hovedrapporten til klimapanelet ble lagt fram.
– Atmosfæren og havet er blitt varmet opp, konkluderte Pachauri.
Han la til at alle de tre siste tiårene har vært varmere enn noe annet tiår siden 1800-tallet.
Pachauri takket dem som har arbeidet med den nye rapporten, som tar for seg årsakene til den globale oppvarmingen.
– Jeg vil takke forskerne som har arbeidet med denne rapporten, da har jobbet ekstremt hardt, sa Pachauri.
– Det er en veldig god rapport. Vi håper allmennheten, forskerne og politikerne kan ha nytte av den, sa han. (NTB)
– Klimamodellene bommer på de siste årene
Klimamodellene har ikke klart å forutse den reduserte oppvarmingen av atmosfæren de siste 15 årene, ifølge klimaforsker Gunnar Myhre.
– De siste 15 årene har oppvarmingen ikke gått like raskt som klimamodellene predikerer, sier Myhre, forsker ved CICERO Senter for klimaforskningen.
Ifølge den nye vitenskapelige rapporten fra FNs klimapanel har oppvarmingen i snitt ligget på 0,12 grader per tiår, men det siste tiåret har oppvarmingen stagnert til bare 0,05 grader.
Det siste tiåret er likevel det varmeste som noensinne er målt, understreker Myhre, som er en av hovedforfatterne i den nye klimarapporten.
Han påpeker at klimaet varierer over sykluser.
– Det gjør at vi må se over lengre tidsskalaer. Femten år er kort tid, sier han.
Ifølge FNs klimapanel kan den reduserte oppvarmingen de siste årene skyldes redusert solaktivitet, vulkanske utslipp og økt opptak av energi i havet. (NTB)
– Klimarapport et varsku til regjeringsforhandlerne
Lars Martin Hjorthol
Rapporten fra FNs klimapanel må få en sentral plass i regjeringsforhandlingene som pågår nå, mener miljøorganisasjonene.
– Vi har aldri hatt sikrere bevis for at klimagassutslippene må kuttes raskt. Ny kurs i klimapolitikken må bli Erna Solbergs hovedoppgave de neste fire årene, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.
– Vi forventer at Høyre nå realiserer den langt mer ambisiøse politikken de har etterspurt i opposisjon og at de sørger for at norske utslipp går kraftig ned, sier Haltbrekken.
Ny kurs
Rapporten er en klar ordre fra kloden, mener Bellona-leder Frederic Hauge.
– En ordre om en helt ny kurs i klimapolitikken som krever flere fullskalaanlegg for karbonfangst og -lagring, mer fornybar energi, mer energieffektivisering, mer penger til klimaomstilling i industrien og flere elbiler på veiene, sier han.
Også organisasjonen Zero mener omfattende klimatiltak må gjennomføres i kommende stortingsperiode.
– Vi har ikke tid til å vente på en global avtale, sier Zero-leder Marius Holm.
Klimalov
Hallvard Surlien, talsperson i Grønn Ungdom, mener den nye regjeringen må vedta en klimalov med en forpliktende plan for å kutte norske klimagassutslipp i tråd med de vitenskapelige funnene i IPCC-rapporten.
Kirkens Nødhjelp minner om at det er de fattigste som rammes hardest av klimaendringene.
– Erna Solbergs regjering må ta konsekvensene av dette ved å sette av betydelige ressurser til de fattige landene slik at de blir i stand til å møte klimaendringene som vi i rike land i stor grad har skapt, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. (NTB)
