Verden

Nye kamper hindrer hjelp i Somalia

Nesten halve Somalias befolkning trenger krisehjelp umiddelbart. Men hjelpen er langt unna: kampene raser i hovedstaden og de fredsbevarende styrkene angripes.

Publisert Sist oppdatert

Rundt 3,2 millioner mennesker, eller 43 prosent av den somaliske befolkningen, trenger hjelp snarest for å komme seg gjennom den stadig økende humanitære katastrofen i landet, melder FNs mat- og jordbruksorganisasjon.

Men det er nær umulig å nå dem på grunn av sikkerhetssituasjonen: Kampene i hovedstaden Mogadishu i går var de verste på flere uker, og minst 15 ble drept i angrep mellom regjeringsstyrker og militsgrupper.

Verre nå

Situasjonen forverres av at de som skal beskytte de sivile selv er truet: søndag ble 11 soldater i den fredsbevarende styrken fra Den Afrikanske union (AU) drept av den islamistiske opprørsgruppen Al-Shabab. Gruppen, som mandag varslet flere angrep på AU-styrken, utgjør den største trusselen mot den nye regjeringskoalisjonen som er framforhandlet med hjelp av FN i håp om å skaffe fred i det krigsherjede landet.

– Angrepene på AU viser tydelig at man overhodet ikke har kontroll over sikkerhetssituasjonen, sier forsker Morten Bøås ved Forskningsstiftelsen Fafo.

Han fastslår at Somalias nye president Sheikh Sharif Ahmed har en svært vanskelig oppgave i å bedre sikkerhetssituasjonen.

– Oppgaven er vanskeligere for ham nå enn den ville vært for et par år siden, før etiopiske styrker rykket inn i Somalia. I løpet av denne tida er Al-Shabab blitt sterkere og større, og flere er blitt mer overbevist om målet til ledelsen i gruppen om en sentralstyrt islamistisk stat, sier Bøås til Dagsavisen.

Etiopiske styrker trakk seg ut i januar, etter å ha vært der siden desember 2006 for å kjempe på den skjøre somaliske overgangsregjeringens side mot islamistiske opprørsgrupper som hadde tatt kontroll over store deler av landet, den såkalte Unionen av de islamske domstolene.

I januar ble det også framforhandlet en avtale om maktdeling mellom den somaliske overgangsregjeringen og moderate islamister. Den moderate islamistlederen Sheik Sharif Ahmed, som nå er valgt som president, er tidligere leder i Unionen av de islamske domstolene.

Men Al-Shabab har ikke vært villig til å bli en del av koalisjonen. Gruppen kontrollerer mye av Sør-Somalia, inkludert store deler av Mogadishu.

Presidenten best egnet

Spørsmålet er om den nye regjeringen er i stand til å marginalisere Al-Shabab.

– Det beste presidenten kan håpe på, er at regjeringen klarer å få til en avskalling av Al-Shabab som gjør gruppen mindre og svakere. Det må skje ved at regjeringen kjøpslår med lavere militære ledere innen Al-Shabab og dermed får dem til å hoppe av og komme over til regjeringens side, sier Morten Bøås.

Til tross for at presidenten får en vanskelig oppgave, mener Bøås han tross alt er den som er best egnet til jobben.

– Han kan ikke beskyldes for å ha samarbeidet med Etiopia, for han flyktet ut av landet da de etiopiske styrkene rykket inn, og samarbeidet ikke med overgangsregjeringen. Han har troverdighet som islamistleder, noe som er helt nødvendig, sier Bøås.

Dyrere for fattige

Å få kontroll over sikkerhetssituasjonen i landet er avgjørende for å nå fram med nødhjelp. De mest utsatte er en million mennesker på landsbygda og to millioner mennesker i urbane strøk. Hyperinflasjonen i landet i det siste har gjort situasjonen verre: Prisen på det de fattige trenger som et minimum for å overleve er mer enn fordoblet i løpet av det siste året, ifølge FN.

Det er disse som er taperne dersom den nye regjeringen ikke nå klarer å bedre situasjonen i Somalia.

– Fattige husholdninger i byene er svært gjeldstyngede og blir stadig fattigere. Det gjør dem enda mer sårbare for nye sjokk og kriser, sier FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) i sin rapport.

Powered by Labrador CMS