– Jeg blir betenkt når det gang på gang kommer forslag om å kutte i kjøttproduksjonen

---

HVEM: Bjørn Gimming.

HVA: Leder i Norges Bondelag.

HVORFOR: Bøndene har reagert kraftig på de nye nordiske kostholdsrådene, som anbefaler folk å spise mindre kjøtt. Bøndene sliter også voldsomt med tørke i sommer.

---

Begrunnelsen for å kutte i kjøttforbruket er at det er bra for helsa og bra for klima. Hvorfor mener dere det er en dårlig idé?

– Vi skiller oss ut i europeisk sammenheng med en veldig lav andel dyrka mark i forhold til totalarealet, bare 3 prosent. Hvis vi skal ha norsk matproduksjon og norsk matberedskap med utgangspunkt i de ressursene vi rår over må vi bruke ressursene til det de er egnet til. Veldig mye av jordbruksarealet i Norge, kanskje så mye som 70 prosent, er avhengig av at vi har en drøvtygger for å foredle gresset, enten som høstet gress eller beite. Og vi har store utmarksressurser som bare kan brukes til beite. Vi klarer ikke gjøre om disse plantene til menneskeføde uten at de går veien via et husdyr.

Det er ingen som tar til orde for å kutte all kjøttproduksjon, det er et råd om å kutte kjøttinntaket med omtrent en tredjedel. Finnes det ikke rom for det?

– Hvis disse rådene går ut over nordmenns etterspørsel etter det vi kan produsere, og erstatter det med noe annet, vil det svekke Norges selvforsyning. Det står i sterk kontrast til regjeringens ambisjoner om å styrke norsk selvforsyning. Selvforsyning må alltid ta utgangspunkt i ressursgrunnlaget i Norge. Da er vi veldig bekymret for at disse kostholdsrådene vil medføre at vi spiser mer av noe vi ikke kan produsere i Norge.

Så de som hevder at man kan erstatte kjøttproduksjon med mer grønnsaker og poteter tar feil?

– Vi har ikke de naturgitte forutsetningene for det. Potet kan vi produsere mer av. Og vi kan produsere mye mer kålrot og gulrot. Vi produserer hele tida det norske forbrukere etterspør. Det er null problem å produsere mer av planteproduktene vi har naturgitte forutsetninger for å produsere i Norge, men forbrukerne velger det ikke i stor nok grad.

[ Vedum har ingen planer om å følge anbefalinger om kjøttkutt ]

Et poeng som stadig vekk dras fram er hvor avhengig norsk kjøttproduksjon er av importert kraftfôr, som soya fra Brasil. Og hvor selvforsynte er vi egentlig da?

– Det stemmer ikke i det hele tatt. Sau, storfe og melkeku spiser i all hovedsak gress. Og 100 prosent av gresset er norsk. Det importeres noe grovfor til Norge, men det går til hest. Noen dyr spiser noe kraftfôr. Om lag 25 prosent av fôret totalt sett er kraftfor. Og av det kraftfôret er 60 prosent norsk. Ja, vi importerer noen kraftfôrråvarer, men det utgjør en veldig liten andel av det dyra spiser i løpet av et år.

Da kan vi vel kutte ut det importerte fôret?

– Vi har regnet veldig på dette nå før jordbruksoppgjøret, blant annet fordi regjeringen sier vi skal øke selvforsyningen. Hvis vi kutter alt importert kraftfôr øker vi selvforsyningen med 5 prosent. Det er ganske lite, når vi ligger på 35 prosent selvforsyning i dag. Det som betyr noe er hva du og jeg kjøper i dagligvarebutikken. Om vi velger importert eller norskprodusert mat. Hvis jeg velger å kjøpe ris i stedet for bygg eller potet har det mye mer å si for selvforsyninga enn om jeg bytter går over til 100 prosent norsk fôr hjemme på min gård.

Så ideen om et norsk landbruk avhengig av importert fôr er …?

– Det er en påstand som ikke er riktig, men som er yndet. Vi klarer ikke å se at det stemmer hvis du ser på talla. Enda mer pussig blir det når folk snakker om soya, som er 3–5 prosent av kraftfôret igjen. Det er en bitte liten del. Det er en omdømmeutfordring knyttet til soya, så vi har sagt at vi skal fase ut soya. Men du kan ikke fase det ut over natta uten at det får konsekvenser for matproduksjonen. Du må få på plass et alternativ først, som oljefrø fra Europa og økt norsk proteinproduksjon.

[ MDG refser Vedums kjøttnekt: – Fullstendig uansvarlig ]

Blir ikke norsk landbruk nødt til å kutte i kjøttproduksjonen uansett etter hvert, rett og slett av klimahensyn når Norge skal bli et nullutslippsland?

– Nei. Vi inngikk en klimaavtale med regjeringen i 2019 som sier at vi skal kutte våre utslipp med 5 millioner tonn innen 2030. Den inkluderer det vi gjør på transport og maskiner, jord, men også det vi kan gjøre på fordøyelsen til husdyra våre. Vi vet at matproduksjon har utslipp. Men vi ser at myndighetene forstår at vi ikke kan kutte til null. Alternativet er å slutte å produsere mat. Utslippene vi har i 2050 kommer sannsynligvis bare til å komme fra matproduksjon, fordi det ikke er mulig å få i null.

– Jeg blir betenkt når det gang på gang kommer forslag om å kutte i kjøttproduksjonen for å kutte klimagassutslipp, når vi gang på gang har vist at vi kan kutte utslipp uten å redusere kjøttproduksjonen. Vi kan kutte utslippene fra dyra våre uten av vi må kutte i matproduksjonen.

Hvordan får man egentlig 100 kyr til å slippe ut mindre CO2 i 2030 enn i 2023?

– Dem mest umiddelbare veien er å tilsette metanreduserende stoffer i fôret. Metan produseres av mikroorganismer i vomma til kua, og det meste kommer ut som rap. Metan er et tap for meg som bonde. Metan er energi, og jeg ønsker at det skal bli melk og kjøtt. Det viser seg at man kan styre mikrobefloraen i vomma slik at det ikke blir metan, men andre stoffer som gir melk og kjøtt. Dette er vi i gang med å prøve ut nå, og forsøk viser at umiddelbart kutter du 30 prosent av metanet.

– Det andre vi ser er at det er forskjell på dyra hvor mye metan de produserer. Det går av å avle fram lavere metanutslipp. Der har vi et lengre perspektiv, men målsettinga vår er at det skal avløse fôrtilsettingsbehovet. Vi skal klare å kutte utslippene fra vår produksjon. Derfor er jeg også ganske kritisk til den siste rapporten fra Miljødirektoratet. Der har de kvantifisert å redusere kjøttproduksjonen, men ikke metanhemmende stoffer, som myndighetene heier veldig på. Jeg lurer noen ganger på om man faktisk vil ha ned utslippene, eller om målet egentlig er å redusere matproduksjonen.

[ Dette kan du spise hvis du vil følge de nye kostrådene ]

Vi har hatt en ekstremt varm og tørr sommer så langt. Hva er konsekvensene for norske bønder og norsk matproduksjon?

– I et selvforsyningsperspektiv understreker det risikoen ved å basere seg på ettårige vekster. Da øker risikoen dramatisk. Det viser denne tørken. Se for deg at vi hadde vært avhengige av det vi kunne produsere av rene planteprodukter nå som avlingene går rett i kjelleren. Det er virkelig å svekke norsk selvforsyning. Husdyra har der en stabiliserende effekt. Derfor er det risikoreduserende å basere deler av kostholdet vårt på husdyr.

– Situasjonen nå er at veldig mange av de ettårige vekstene på Østlandet er tapt. Det hjelper ikke at det kommer regn nå. I løpet av tida som har gått siden våronna er skaden blitt så stor for mange bønder at regn nå ikke har noen effekt. De plantene er døde. Eller har ikke spiret.

Det betyr selvfølgelig mye for den enkelte bonde, men hva betyr det for samfunnet som helhet?

– Det er et økonomisk tap. Og det blir behov for å importere mye korn det neste året. Beredskapen og selvforsyningen går ned som følge av tørken. For gressavlingen er det mer nyansert. Der har regnet hatt effekt. Gresset høster vi flere ganger gjennom sesongen.

– Mange bønder med husdyr vil måtte supplere med annet fôr. Enten fra andre deler av landet eller ved at de får tilgang på kornåkrer som egentlig var ment som korn, men som kan gjøre mer nytte av seg ved at husdyra får mat gjennom vinteren. For mange bønder blir dette et dårlig år. Mange får økte kostnader til vanning eller kjøpe fôr. Og kornavlingene blir veldig små. Mange av investeringene tas tidlig på året, mens inntektene seinere på året blir små.

I tillegg til varme somre og tørke vet vi at klimaendringene vil føre med seg mer styrtregn og flom. Har vi i Norge egentlig en plan for hvordan landbruket skal takle klimaendringene?

– Vi har ingen stor, overordnet masterplan. Dette henger jo sammen med klimatilpasningen samfunnet for øvrig gjør, særlig innen flomområdet. NVE har alt for små rammer til å forebygge flom. De ressursene de har brukes primært til å redde liv og helse, og i liten grad jordbruksareal. Det er en stor utfordring. Og jeg tror den jobben man holdt på med før, å hele tiden holde vannløp rene for kvist og kvast og alt mulig rart som hindrer vannets ferd på vei ut mot havet, har forvitret litt. Våre medlemmer melder til oss at de negative konsekvensene av styrtregn blir større fordi vannet ikke har noe sted å gjøre av seg.

[ Direktør i Oslo kommune tjente 5,4 millioner i fjor: – Langt over all anstendighet ]

– Vi bruker for lite energi på klimatilpasning. Seinest i jordbruksoppgjøret i år økte vi tilskuddssatsene til drenering av jord til det dobbelte, som er et viktig tiltak for å tilpasse oss et våtere klima. Vi må bruke mer ressurser på drenering og hydrotilpassende tiltak i årene som kommer. Det er helt avgjørende. Og vi bør ha større fokus på vanningsanlegg for å møte tørken noe mer.

Monner det?

– Du får aldri vanna deg ut av ei tørke. Men vi ser at de som har mulighet til å vanne har det en svært positiv effekt for avlinga. Men ikke alle har vannkilder til det. Da må vi heller se på jordarbeidsteknikker som ikke tørker ut jorda. Det pågår også et veldig langsiktig arbeid knytta til planteforedling. De hvetesortene jeg dyrker nå kunne vi aldri dyrka på 70-tallet, fordi sesongen ikke var lang nok. Vi tilpasser oss klimaendringene gjennom planteforedling.

Kan vi genmodifisere oss ut av noen av disse problemene?

– Jeg mener at vi ikke kan det. Til syvende og sist må plantene ha vann. Du finner sikkert en og annen optimist som sier du kan gjøre det, men jeg tror ikke det er veien å gå.

En helt annen ting: Antallet gårdsbruk faller dramatisk i Norge. Hva er det som skjer?

– I all hovedsak fanges det jordbruksarealet opp av naboer og drives videre. Det er mange drivere. En ting er at det er for dårlig økonomi til å sikre rekruttering. Men det er ikke noen tvil om at teknologisk utvikling spiller inn. Vi blir mer effektive. Og det er store investeringskostnader knyttet til ny teknologi. Ikke alle klarer det, og da får du en avskaling gjennom teknologisk utvikling. Og det handler om muligheten ellers i samfunnet til å finne seg annet, bedre betalt arbeid. Og mange, særlig unge, peker på muligheten til å ha fritid og et sosialt liv i stedet for å ha ansvar for husdyr 24 timer i døgnet 365 dager i året.

[ Høyresida kan ta kontroll over halve Norge ]

Hvis de bøndene som slutter får seg ordentlige jobber og i stor grad gjør det frivillig, og konsekvensen i andre enden er en mer effektiv og rimelig matproduksjon, er ikke det egentlig bra?

– Det som går under radaren er at selv om jordbruksarealet fanges opp av naboer er det i enkelte bygder kanskje bare én bonde igjen som driver 10 gårder. Hvis den bonden slutter er det ingen andre til å ta over. Da legges ti gårder ned i en smell. I mange bygder og næringssvake områder er vi nede i en kritisk masse. Vi tåler ikke at det ikke finnes noen fagmiljøer eller kollegaer for bøndene.

Hvordan ser norsk landbruk ut om 15 år?

– Jeg tror betydningen av norsk jordbruk har blitt større enn i dag. Vi må ta større ansvar for matproduksjon innenfor landets grenser. Krigen i Ukraina har vist det. Klimaendringene kommer til å utfordre den globale matproduksjonen mye. Det kommer fortsatt til å være mulig å dyrke mat, og vi må bruke de ressursene. Vi kommer til å få mer styrtregn og hetebølger, som nå. Det er ingen tvil om at det kommer til å bli vanskeligere å drive matproduksjon i Norge, men ikke så ille som i sør. Jeg tror vi kommer til å være færre enn nå, men mitt mål er å sørge for god rekruttering og sørge for at unge folk vil inn i næringa. Det skal være godt å være bonde i Norge i framtida og.

Kanskje vi produserer andre ting også? Det snakkes om at Norge kan bli et godt land å produsere vin i?

– Jeg har en nabo som har planta 12 mål med vinstokker. Sånn har norske bønder alltid holdt på. Lete etter nye produkter. Forskning. Utvikling. Innovasjon. Vi må henge på. Det handler ikke bare om kjøtt. Jeg håper virkelig vi klarer å ta en større del av markedet på frukt og grønt. Der er det mye import, også på ting vi kan produsere her. Også håper jeg folk spiser 5 om dagen. Og at de fleste av de 5 er norske.

[ Vil slutte å straffe uføre med barn som tjener penger ]