Saken er oppdatert
– Moren min og jeg kom med fly fra Norge og hit til Kasakhstan natt til onsdag. Jeg skal prøve å skaffe meg pass, jobb og noe å leve av, men jeg lengter bare hjem til Norge. Hele livet mitt er jo der. Men målet mitt er å få komme hjem til Norge igjen, sier Zarina Saidova (31) på telefon fra en liten leilighet i en forstad til storbyen Almaty.
Der bor hun sammen med broren sin, som hun ikke har sett på 19 år, hans familie, og moren deres, som nå er utvist fra Norge for alltid. Selv kan Saidova prøve å komme seg til Norge igjen om to år.
– Men akkurat nå virker to år som ufattelig lang tid. Alt føles tungt. Jeg føler meg liten, og jeg føler meg maktesløs, sier hun til Dagsavisen.
– Alt føles fremmed
Zarina Saidova var 13 år da hun kom fra Kasakhstan til Norge i 2005. Moren var desperat etter å få bli i landet og ba henne si i asylintervjuet at de kom fra Tsjetsjenia. Siden har Saidova gått ferdig ungdomsskole og videregående skole i Nordland, utdannet seg til illustratør og designer ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO), hun jobber og har samboeren Joakim i Oslo. Men nå har morens snart 20 år gamle løgn ført til at Zarina Saidova tirsdag denne uka måtte sette seg på et fly til Kasakhstan, et land hun ikke lenger kjenner. Der snakker «alle» nå kasakhisk, mens Saidova bare snakker et enkelt russisk, som hun lærte i barndommen.
– Alt føles fremmed her, og jeg kan ikke det kasakhiske språket, sier Saidova.
– Zarina kom hit som mindreårig, og nå har altså morens falske forklaring ført til at hun utvises fra landet, etter å ha bygd seg opp et helt liv her. Det blir helt feil å straffe barn for foreldrenes feil, sier SVs Birgit Oline Kjerstad til Dagsavisen.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Skuffet over Ap
Kjerstad er medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Inspirert av både Zarina Saidovas sak og andre fremmet Kjerstad sammen med Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik i januar et forslag i Stortinget. Det kunne kanskje stanset utvisningen av Saidova, og sørget for det de to partiene mener ville gitt bedre rettssikkerhet for folk som kommer som flyktninger og asylsøkere til Norge. De mener forslaget ville gitt rimelige endringer i reglene, og sørget for at saker med grovt urimelige konsekvenser kunne vært unngått.
SV og Venstre samlet støtte fra Rødt, MDG og KrF, men forslaget ble nedstemt av stortingsflertallet. Dette ble votert over i stortingssalen tirsdag, dagen før 1. mai, og samme dag som Zarina Saidova måtte sette seg på flyet sammen med sin 62 år gamle mor.
– Må ha strenge krav
Saidova synes det er frustrerende at forslaget ikke gikk igjennom i Stortinget.
– Nå sitter jeg i et helt fremmed land fordi noen partier ikke orker å sette seg inn i hvor inngripende det er for mennesker å bli utvist. Jeg er sjukt skuffa over Arbeiderpartiet spesielt. Jeg trodde det var et humant parti, sier Saidova.
– Jeg har stor forståelse for at Zarina er i en veldig vanskelig situasjon nå. Jeg ønsker imidlertid ikke som stortingspolitiker å uttale meg om hennes sak spesielt. Det er utlendingsmyndighetene som avgjør enkeltsaker etter loven, og deres beslutninger kan eventuelt overprøves av domstolen. Dette er et viktig prinsipp for å sikre objektivitet og likebehandling i disse sakene, skriver Lene Vågslid, innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, til Dagsavisen i en e-post.
– Vi mottar ofte henvendelser fra mennesker i krevende situasjoner. Dersom vi tok tak i noen av henvendelsene og ikke alle, ville vi hatt vansker med å sikre likebehandling etter loven eller folks rettssikkerhet. Det kan kanskje virke både kaldt og følelsesløst å ikke si mer enn dette. Men utlendingsfeltet er et område hvor vi må ta ansvar for at Stortinget vedtar lover og rammer, og at forvaltningen med fagkompetanse utøver. Slik mener jeg det bør og må være, fortsetter Vågslid.
I kommunalkomiteens innstilling forsvarer flertallet at de avviser SV og Venstres forslag: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, er opptatt av en rettferdig asylpolitikk som ivaretar asylinstituttet. Det innebærer at man også må ha strenge krav til at de som søker om asyl, må være ærlige om sin identitet og andre faktiske forhold. Flertallet mener det er rett at Norge har tilbakekall av oppholdstillatelse og/eller statsborgerskap som en reaksjonsform ved misbruk av asylinstituttet. Dette fordrer at vilkårene for tilbakekall er oppfylt»
Les også: Venter du på feriepengene? Her er fellene du må unngå
Ingen foreldelsesfrist
I forslaget ville SV og Venstre etablere strammere rammer og nye prinsipper i myndighetens behandling av slike saker. Som å innføre en foreldelsesfrist på ti år, og nedfelle prinsipper for når det kan åpnes en såkalt tilbakekallssak, noe som kunne hindret at Saidova ble straffet med utvisning. De mener også at det bør være en forholdsmessighet i reaksjonene.
– I alvorlige straffesaker opererer man med en foreldelsesfrist, og man har rett til å møte i retten og forsvare seg, men det kan man altså ikke i asylsaker. Det mener vi ikke er riktig. I det hele tatt er det en alvorlig mangel på rettssikkerhet her, mener SVs Birgit Oline Kjerstad, og legger til:
– Når man leser mediesaker om lokalsamfunn og ordførere som kjemper for at bygdas flyktninger ikke skal sendes ut, mener vi også at praksisen strir mot folks grunnleggende rettsfølelse.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Ingen nedre terskel
I det avviste forslaget i Stortinget gikk også de to partiene inn for at det skal være strammere rammer for når myndighetene kan opprette en tilbakekallssak, en sak som ofte er ressurskrevende og kan ha en behandlingstid på flere år. «Grunnlaget for å åpne en slik sak er en mistanke om at det er gitt uriktige opplysninger som innebærer at den første tillatelsen er gitt på uriktig grunnlag. Det er ingen nedre terskel for hva slags informasjon eller tips som kan utløse en slik mistanke, og bekjentskap på Facebook kan være tilstrekkelig. Hvert år opprettes flere hundre tilbakekallssaker», skriver SV og Venstre i bakgrunnsteksten for forslaget.
– Det bør ikke være nok at en nabo ringer og sier «han der er ikke bra», eller at det står noe på Facebook. Terskelen må være mye høyere, sier Kjerstad, og påpeker at selv om mange saker undersøkes, er det få, under halvparten av opprettede tilbakekallssaker, som ender med at man mister oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Veldig mange får nytt vedtak om opphold i etterkant.
– For de som må gjennom en slik prosess, er det en stor påkjenning både psykisk, sosialt og økonomisk. Ikke minst går foreldrenes utrygghet og retraumatisering utover barn, sier Kjerstad.
Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)
Tøffe dager
Zarina Saidova legger ikke skjul på at det har vært noen tøffe dager siden hun ble utvist fra Norge dagen før 1. mai. Først reisefeber, uro og sorg over å forlate samboeren Joakim og deres felles leilighet. Så fulgte usikkerhet og spenning da de mellomlandet i Frankfurt, for verken Zarina eller moren har pass, de fikk bare med seg et følgebrev fra norske myndigheter. Men de kom seg videre til Almaty i Kasakhstan, der hun sier de ble møtt med mistenksomhet på flyplassen.
– De spurte: «Hvem var vi? Hvorfor hadde vi ikke pass? Hvorfor hadde vi vært i Norge i 19 år, og hvorfor kom vi nå tilbake igjen?» forteller Saidova. Etter flere timer slapp de endelig inn i landet, og de dro til brorens lille leilighet i utkanten av byen.
– Det føles bittersøtt, sier Saidova.
– Det var godt å se broren min og familien hans igjen etter lang tid, men jeg savner allerede Norge og samboeren min. Det var godt å kunne være der for å støtte mamma når hun opplever en så stor omveltning i livet. Samtidig vet vi at hun aldri kan komme tilbake til Norge igjen, siden hun er permanent utvist. Jeg kan prøve å søke om opphold om to år, men det betyr at jeg må forlate henne her, sier Saidova, og legger til:
– Men målet mitt er å komme hjem til Norge igjen.
– Det er nettopp dette som er så meningsløst: Hva er vitsen med at hun må bryte opp fra samboer og liv i Norge og forlate landet i to år? En mer forholdsmessig reaksjon på morens løgn i 2005, kunne være at Zarina må vente i enda to år før hun kunne søke statsborgerskap igjen, sier SVs Birgit Oline Kjerstad.
Nå må det gå et år før SV eller andre partier kan fremme et lignede forslag i Stortinget igjen.
– Men vi gir oss ikke, lover Kjerstad.
