Spiller på sidelinja

Vålerenga-midtstopper Jonatan Tollås Nation står i spagaten: Han må være lojal både til klubben og til spillergruppa.

Hvem: Jonatan Tollås Nation (29)

Hva: Forsvarsspiller i Vålerenga Fotball. Kaptein, medlem av spillerutvalget og Niso-tillitsvalgt.

Hvorfor: Nå kan han så smått trene igjen, men ingen veit når serien skal begynne.

Hei! Endelig tilbake i trening?

– Ja. Onsdag var første organiserte trening etter at vi ble permittert.

Så permitteringa er ferdig?

– Vi blei 100 prosent permittert i utgangspunktet, så gjorde klubben om til 75 prosent på tirsdag. Så nå kan klubben gi oss oppgaver og be oss komme inn på enkelte tidspunkt i uka.

LES OGSÅ: Norway Cup kan bli en Oslo-turnering

Hvordan er treningene?

– Det er maks fem spillere på banen om gangen. Vi kommer inn på forskjellige tidspunkter i løpet av dagen. Så det blir jo litt amputert.

Hvordan har det vært å være borte?

– Å være permittert, det er en veldig rar følelse. Det har gått inn på mange av spillerne. Folk må begynne å tenke på framtida si, om de mister jobben. Det er en rar tid.

Dere har det kanskje litt som vanlige folk nå? Mer enn vanlig?

– Kanskje vi var litt naive, man lever jo i en boble i fotballen. Vi så den ene krisepakka etter den andre og folk ble permittert. Men vi tok vel ikke inn at det kunne skje oss. Før det gjorde det. Så ja, vi har vel kommet litt nærmere den vanlige arbeidstakeren.

Som ansatt har man jo andre interesser enn ledelsen. Det blir kanskje tydeligere nå i krisa?

– Ja. Det blir jo det. Men situasjonen er ekstraordinær. Spillerne forstår at klubben må permittere. Men man må passe på at man ikke blir helt overkjørt også. Hva skal man akseptere og når skal man sette ned foten? Det er en vanskelig balansegang.

Som både spiller og tillitsvalgt?

– Ja, som klubbmann. Jeg har vært her i seks-sju år og elsker Vålerenga. Min lojalitet er veldig stor. Men som tillitsvalgt i spillergruppa må jeg ta standpunkt på vegne av dem og.

Jonatan Tollås Nation.
Foto: NTB scanpix

Noen krever at dere må være absolutt lojale sjøl om dere ikke får lønn?

– Det har blitt framstilt svart hvitt. At enten så blir du i klubben, eller så er du en sviker. Men du har 25 forskjellige spillere med 25 forskjellige livssituasjoner. Noen sørger for mat på bordet til familien i Sør-Amerika eller Nigeria. Det er mange jeg hadde forstått om hadde dratt.

Hvordan er det hjemme hos deg? Har du unger og sånt?

– Nei, men samboer som jobber i helsevesenet. Hu er veldig tett på.

Oj, best om du tar gjesterommet!

– Jeg spør henne iblant «kan jeg være så snill å få besøk av en kompis og spille litt Fifa i kveld?» Og hun bare «Nei, det går ikke!». Jeg føler meg som en liten unge, haha.

Bra! Nå, noen faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– Å være sosial.

Oj. Er du ulykkelig nå, da?

– Nei, man blir jo kreativ av dette. Jeg sitter nesten hver kveld og har quiz med kompiser på Facetime.

Hvem var din barndomshelt?

– Ronaldinho.

Haha! Du er ikke akkurat Engas versjon av han!

– Jeg var jo spiss lenge. Så ble jeg midtbanespiller, og så stopper. Etter hvert tok Puyol over som helt. Da jeg ble mer opptatt av hele bildet, ikke bare artisten. Men ingen har vært i nærheten av Ronaldinho på underholdningsnivå.

Er du oppkalt etter Nations League?

– Det er nok motsatt. Haha. I hele oppveksten min og i starten av fotballkarriera var jeg bare Tollås. Men den ambisiøse delen av meg tenkte jeg kunne gå internasjonalt. Siden har det stått Nation bakpå drakta.

Smart! Men litt bortkasta om du aldri får spille Nations League.

– Jeg er jo bare 29. Ifølge Football Manager skal forsvarsspillere peake fra 28 til 32. Så jeg er i startgropa.

LES OGSÅ: Fagermo om første VIF-trening: – Bedre enn langrenn

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg har en tendens til å kommentere veldig mye på ting som blir gjort feil. Feil uttale på bearnéssaus eller entrecôte for eksempel. Litt besserwisser-tendenser, egentlig.

På banen og, eller bare på kjøkkenet?

– Nei, ikke så mye på banen. Bare sånn ... det hender jeg kommenterer hvordan dama skjærer løken, for det er ikke sånn jeg ville gjort det.

Oj, du må være et mareritt å være sammen med.

– Jeg kompenserer jækla godt med alt annet, da!

Hvem ville du helst vært isolert med?

– Jeg tror nesten det måtte bli Bill Gates. Han har gode verdier, og kunne sikkert lært meg mye om pandemi og vaksine.

FÅR DU IKKE NOK VIF? Møt Vålerengas «Moa 2»