Navn i nyhetene

Lite glad i feiringer

FOTO: NTB SCANPIX
Publisert Sist oppdatert

Jim «Jimmer'n» Marthinsen (60)

Legendarisk ishockeykeeper for Vålerenga og landslaget.

Fyller 60 år i dag.

Gratulerer med 60-års dagen. Hvordan skal den markeres?

– Den skal markeres med middag med kona. Torsdag i forrige uke ble jeg overrasket av kona på jobben og tatt med til Marbella. Der hadde vi fem flotte dager med sønner og svigerdøtre. Men egentlig er jeg ikke så glad i oppmerksomhet og store feiringer.

Du har 114 landskamper, vært med i fire OL, 21 seriemesterskap, sju NM med Vålerenga og tre med Storhamar. Hva husker du best fra disse årene?

– Jeg må si det første NM-gullet med Vålerenga i 1982. Da hadde vi slitt i flere år med Furuset, Sparta og Stjernen. Det var også moro å vinne de årene jeg var på Hamar og spilte for Storhamar. Det var gøy å vinne med Vålerenga På landslaget var det da vi vant B-VM på hjemmebane i 1989, og vi rykket opp i A-gruppa. Da følte jeg at hockey nådde ut til hele landet.

Hva er en største forskjellen på da du spilte og nå?

– Det er stor forskjell. Det å være keeper er en helt annen idrett nå, enn da jeg spilte. Utstyret er også helt forandret. På min tid var det mye mer tid og rom for finspill. Nå er det et mye høyere tempo, og spillerne er mye bedre trent. Noe ikke minst Wang og Norsk Toppidrettsgymnas (NTG) har bidratt til. Nå er det mye mer skudd på mål, og medspillerne er flinkere til å gå ned å dekke skudd for keeperen.

Hvordan var livet i VIF-garderoben?

– Det var stor takhøyde, og det nyttet ikke å være hårsår. Det dreide seg om å ta og gi. Det var en interessant tid. Den gang kom vi heseblesende fra jobb rett før treningen startet. I dag er snart alle profesjonelle, og det blir lagt mye mer til rette for å være heltidsspiller. Noe som er veien å gå, om man skal henge med.

Din største tabbe som hockeykeeper?

– En lobb fra midten som jeg slapp inn på Jordal. Jeg mener å huske at det var i midtperioden, at det var mot Furuset, og det var Ole Eskild Dahlstrøm som «pælma» pucken på mål, over meg som da sto langt for ute, og i mål.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er ikke en som leser mest bøker, men den siste var «En plass i solen», av Liza Marklund. På nattbordet har jeg den siste boka til Claus Lundekvam, «En kamp til», som blir den neste jeg skal lese.

Hva gjør deg lykkelig?

– Mye som gjør meg lykkelig. Kunne gjøre andre glade, og ha det fint med familien.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg begynte med fotball, og ble United-fan i 1968 da de vant E-cupen. Med barndomshelten George Best på laget.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ikke gir gode nok tilbakemeldinger til de nærmeste. Jeg tar mye for gitt i hverdagen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Koser meg med for mye god mat.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er samfunnsengasjert, men er ikke den som går i tog.

Er det noe du angrer på?

– Det har jeg tenkt på noen ganger. Men jeg er fornøyd, selv om det sikkert er noe jeg kunne gjort annerledes.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Carl I. Hagen. Han skulle det vært moro å prate litt med.

Powered by Labrador CMS